Thales tapte barndom

Lille Thale sitter alene i stua. Det er sent, men hun får ikke sove. Uroen i kroppen hennes forsvinner ikke, uansett hvor hardt hun prøver. 

Hun ser på klokken. Nå er det bare fem timer før alarmen hun har satt på for å rekke skolen, ringer. Men det bryr hun seg ikke om. 
 
For det er bare en ting som står i hodet på henne;
 

«Hvor er mamma?»
«Går det bra med henne?»
«Lever hun?» 

– Jeg var livredd når mamma drakk. Både for meg selv og henne. Hun ble til en helt annen person, forteller Thale (22).

– Gikk på tå hev

Thale var bare 11 år da morens alkoholproblem forverret seg.

– Jeg har sett mamma drikke altfor mange ganger. Som en konsekvens ble jeg ofte satt i situasjoner ingen barn bør bli satt i, sier hun stille. 

Thale beskriver en oppvekst preget av uro og omsorgssvikt.

Slipper ikke unna jula

Rundt 1 av 10 barn vokser opp i hjem med rus. Og for dem er nettopp høytidene de verste. For vonde minner forsterkes når «alle andre» gleder seg.

– Det er så mye fokus på hvor fantastisk jula er. Man slipper liksom ikke unna. Så man må nærmest sette på seg en maske og late som man også gleder seg.  

Men det er ikke alltid så lett det heller, forteller Thale.

I fjor ble hun og samboeren bedt på hytta til samboerens familie i romjula. Familien hadde pyntet hytta fra topp til tå, og gledet seg til noen hyggelig dager. Men oppholdet ble ikke som de hadde forventet.

– Det ble rett og slett for overveldende. Jeg fikk totalt panikk, så vi måtte rett og slett bare snu i døra og dra hjem igjen. Da jeg fortalte om mitt forhold til jul, forsto de heldigvis hvorfor.

For jula handler også mye om alkohol. Det er julegløgg, juleøl og akevitt. Det finnes alltid en «unnskyldning» for å ta seg et glass.

Men for en med et alkoholproblem, blir det ofte vanskelig å begrense seg, noe Thale har erfart på nært hold.

– Det er ikke bare å invitere en alkoholavhengig til jul. Samtidig vil man ikke at noen skal sitte alene heller. Gangene man velger å sette seg selv først, blir som regel preget av mye dårlig samvittighet.

Koster mer enn det smaker

På grunn av de vonde opplevelsene, er det ikke bare jula som er vanskelig for Thale. Også andre sosiale sammenkomster der det serveres alkohol, har vært tøffe.

– Frykten jeg kjente på første gang svigers inviterte meg til 60-års lag for eksempel, var helt forferdelig. For hva om noen drakk for mye? Ville det bli bråk? Det var ekstremt rart for meg å forstå at voksne kunne drikke alkohol uten at det ble et problem.

Thale rører derimot sjeldent alkohol selv. Redselen for å ende opp som alkoholavhengig og angsten hun får dagen derpå, gjør at det koster mer enn det smaker, forteller hun.

For angsten hun allerede sliter med som følger av barndommen, forsterkes ytterligere når hun drikker.

– Jeg sliter generelt mye uro i kroppen og har angst for å reise langt bort hjemmefra. I tillegg har jeg helseangst. Hvert minste symptom blir forstørret i hodet mitt og gjør at jeg tenker det verste. 

Får hun angst, hjelper det å ta med seg hunden Emilio i marka som ligger et steinkast fra leiligheten.

Her får hun roet ned og pustet ut.

Ville redde mamma

Thale sammenlikner det å ha et familiemedlem med et rusproblem, med å ha en nær deg som er alvorlig syk.

Alt handler om den syke og hvordan man skal gjøre personen frisk. 

– Hele livet mitt dreide seg om mamma, noe som betydde at jeg aldri fikk en pause. For når noen i din familie har det helt forferdelig med seg selv, er det ikke så lett å bare venne det andre kinnet til. I etterkant har jeg forstått at jeg ikke kan redde mamma, uansett hvor mye jeg skulle ønske det. 

Bar på verdens største hemmelighet

Mange som vokser opp i hjem med rus, sier det ikke til noen. Skammen man bærer over å ikke ha et hjem som «alle andre», blir for stor. I tillegg ønsker de pårørende ofte å skjerme den rusavhengige.

Og Thale er intet unntak.

For da hun var liten, var det ingen som visste at moren hennes drakk.

– Man skammer seg jo ekstremt over å ha et hjem som ikke strekker til eller når opp til forventingene. Så jeg og søsteren min bar jo på verdens største hemmelighet.

Selv ikke hennes nærmeste venner visste noe, før det hadde gått mange år.

– Jeg gruet meg ofte til å gå hjem fra skolen for jeg visste aldri hvordan ting var. Og hvilken versjon av mamma jeg kom til å møte. Heldigvis hadde jeg veldig mange venner som jeg kunne være med hjem.

– Ofte. Nesten hver dag.

Selv i dag kan hun synes det er flaut å snakke om.

– For jeg vil ikke at folk skal ha noen fordommer mot meg.

Allikevel har hun hatt et ønske om å stå frem med sin historie i håp om å hjelpe andre.

– Jeg ønsker å bryte stigma slik at flere finner motet til å si fra om ting som er vondt og vanskelig hjemme.

Måtte lære å sette seg selv først 

Å sette seg selv i andre rekke over så lang tid og holde alt det vonde inne, skulle Thale få kjenne konsekvensen av. I 2019 innhentet nemlig fortiden henne.

Hun hadde konstant angst og mistet matlysten. Hun sluttet å trene og oppholdt seg for det meste i senga på rommet sitt.  

– Det kjentes ut som om kroppen var i konstant overlevelsesmodus. 

Etter noen måneder skjønte hun at hun ikke kunne leve sånn lenger.

Hun trengte hjelp.