Sveins testament til Blå Kors
Fra sårbarhet til styrke
Sveins ensomhet
Svein fikk en tøff start, dette preget han resten av livet. Sveins barndom var så ensom og vanskelig at han aldri ble den samme. Det var ingen som klarte å ivareta Svein på den måten han trengte, og det ga store ringvirkninger. Med foreldre med rusproblematikk og dårlige levevilkår fikk Svein sår for livet.
Barnevernsloven
Svein vokste opp på en tid der barnevernsloven bare omfattet barn med adferdsproblemer, det hadde ikke Svein. Svein var en god gutt. Svein skulle bli nesten ti år før det kom en lov som skulle ivareta barn i hans situasjon.
Det var for sent for Svein, han var allerede preget. Han var redd, full av angst og klarte ikke være som andre barn.
Sveins historie er hjerteskjærende, og den minner oss om hvor viktig det er å gi omsorg og støtte til barn som opplever vanskelige situasjoner. Selv om loven ikke kunne hjelpe Svein på den tiden, er det trøstende å vite at vi er flere som jobber for å gi trygghet og hjelp til barn i lignende situasjoner nå.
Sveins barndom
Svein ble født i 1944. Hans barndom ble tilbrakt i en enkel bunker ved Kyvannet i Trondheim, med et enkelt blikktak og lite forutsigbarhet.
Med foreldre som slet med rusavhengighet, vokste Svein opp og manglet den tryggheten og stabiliteten som alle barn trenger. Etter hvert fikk familien en kommunal bolig i Ravnkloa. Flyttingen ga dessverre lite lindring, det var tydelig at ingen av disse stedene var godt egnet for en trygg oppvekst.
Bestemoren som eneste lyspunkt
Midt i usikkerheten var bestemoren til Svein hans eneste lyspunkt i hverdagen. Hun var en omsorgsfull person som av og til tok han med til kjøkkenet der hun jobbet. Der fikk Svein en kjøttsuppe som smakte som himmelen for en gutt som ikke fikk mat hver dag.
Til tross for bestemorens varme og omsorg, hadde Svein indre sår som var vanskelige å lege. Med dårlig til ingen oppfølging hjemme, lav selvtillit og en voksende angst, havnet han i «spesialklassen» på skolen.
Spesialklassen
Det var ikke fordi Svein ikke var smart, tvert imot. Svein slet med angst, noe som styrte mye av livet og skolegangen hans. Han oppsøkte aldri hjelp selv, og levde et liv preget av ensomhet og mangel på støtte.
«Hvordan hadde livet mitt vært om jeg hadde fått meg en jobb, kanskje som postbud?»
En drøm om å jobbe
På tross av alt Svein opplevde bar han på en drøm om å jobbe, å ha en plass i samfunnet og å føle seg nyttig. Han delte sjeldent denne drømmen med andre, men i noen øyeblikk av ettertenksomhet, kunne han uttrykke en lengsel etter en enklere tilværelse, kanskje å jobbe som et postbud.
Tanken på å ha en jobb som ville gi ham en rutine, en følelse av formål og kanskje til og med et lite fellesskap. Dessverre forble denne drømmen aldri oppfylt, men den fortalte mye om Sveins lengsel etter en mer meningsfull tilværelse og et ønske om å delta i samfunnet på en positiv måte.
Et ønske om å hjelpe andre
Likevel kjempet Svein seg gjennom livet, og med hjelp fra en verge og et kommunalt lån fikk han seg en leilighet. Her levde han en stille hverdag, uten mange åpenbare spor etter seg.
Svein var en observant mann, han fulgte med på verden rundt seg, og han hadde et øye til de som led
I hans siste gjerning testamenterte han til veldedige organisasjoner i et forsøk på å gjøre verden litt bedre.
Svein gjorde noe viktig
Det er utrolig flott at Svein valgte å gi å gi til ideelle organisasjoner. Vi er helt avhengig av at folk ønsker å støtte vår sak, og det er utrolig flott å gjøre det på ved utgangen av livet. Dette gir barn som vokser opp i hjem med rus en lysere hverdag.
Det blir stadig vanligere å testamentere deler av arven til ideelle organisasjoner.
Ved å inkludere Blå Kors i sitt testament, bidrar man til å støtte det viktige arbeidet organisasjonen gjør for å hjelpe barn, unge og familier som er berørt av rusproblemer. En testamentarisk gave kan gjøre en stor forskjell, både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet.
Hva går pengene fra Svein til?
Arven til Svein gjør en stor forskjell for barn som vokser opp i hjem med rus. Barna føler ofte på ensomhet, uro og redsel.
Blå Kors hjelper barn og unge som har vokst opp i hjem med rusutfordringer gjennom terapi, grupper og tilhørighet.
Vi tilbyr gratis juridisk rådgivning til de som ønsker å testamentere til oss.
Å testamentere til ideelle organisasjoner er å investere i fremtiden
En slik gave er en investering i fremtiden. Den kan bidra til å bryte den onde sirkelen av rusproblemer som ofte går i arv fra generasjon til generasjon. Ved å støtte Blå Kors, gir man ikke bare økonomisk støtte, men også håp og muligheter for en bedre fremtid for mange mennesker.
Å testamentere til Blå Kors er også en måte å hedre minnet om dem som har gått bort, ved å gi noe tilbake til samfunnet. Det kan være en trøst for etterlatte å vite at en del av arven brukes til å gjøre verden til et bedre sted. Blå Kors setter stor pris på hver eneste gave, og alle bidrag – store som små – utgjør en forskjell.
Hvorfor testamentere til Blå Kors?
Tenk deg et samfunn der Svein ikke er alene, der hans kamp ikke må kjempes i alene. Blå Kors representerer nettopp dette håpet – et håp om fellesskap, støtte og inkludering. Med din hjelp kan Blå Kors tilby en utstrakt hånd til de som står alene, akkurat som Svein gjorde.
Sammen kan vi gjøre en forskjell i livet til mennesker som Svein, gi dem håpet og hjelpen de trenger for å bygge opp et bedre liv for seg selv og sine familier. Svein fikk ikke hjelpen han trengte, mens hans arv vil bidra til at flere barn får den støtten de trenger.
Din gave til Blå Kors kan være den som gjør den avgjørende forskjellen – den som endrer livet til noen som trenger det mest. La oss sammen skape et samfunn der ingen føler seg alene i kampen mot rusmisbruk og mentale helseproblemer sånn som Svein gjorde.
La oss sammen gi håp til de som trenger det mest.
Ønsker du å testamentere til Blå Kors?
Med din støtte kan vi gi gode opplevelser gjennom hele året for menneskene vi møter. For en som har lite, betyr din støtte mye!