Her finner du fakta, spørsmål og øvelser for å hjelpe foreldre og barn å forstå følelsesregulering og mestre utfordrende situasjoner utenfor komfortsonen.
Teksten er basert på veilederen i naturbasert familiearbeid, men kan tilpasses til annet arbeid med barn og foresatte.
Læring og refleksjon om reguleringssoner
Psykoedukasjon er en form for læring som gir økt selvinnsikt og mestringsevne gjennom kunnskap, refleksjon og dialog. I teksten nedenfor ser du fakta om forslag til hvordan du kan drive psykoedukasjon med barn, unge og familier om følelsesregulering.
Forberedelse: Legg tau på bakken i store sirkler utenpå hverandre for å representere følelsesregulerings-soner. Du kan også lage reguleringssonene med naturmaterialer i ulike farger. Vis til disse sirklene når du formidler informasjonen nedenfor.
- Grønn sone: Komfort-/trygghetsonen (innerste ring)
- Gul sone: Lærings-/utviklings-/vekstsonen (mellomstre ring)
- Rød sone: Fare-/panikksonen (ytterste ring)
Komfortsonen (grønn sone)
Når vi er i denne sonen opplever vi en følelse av trygghet og komfort. Det er lite aktivering i kroppen. Kroppslige sensasjoner kan ofte være varme, letthet, ro og avslapning.
Ansiktet er avslappet, nøytralt i fargen og smil er vanlig. En person i denne tilstanden er rolig, fokusert, til stede i oppgaven, har evne til å lære og til å behandle informasjon.
I den grønne sonen har vi et regulert nervesystem. Eksempler på vanlige aktiviteter som plasserer oss i komfortsonen kan være å lytte til musikk, leke, være sammen med venner, utforske naturen og andre favorittaktiviteter som vi synes er lette og hyggelige. Hva som oppleves som komfortsone er forskjellig fra person til person.
Utviklingssonen (gul sone)
Det sympatiske nervesystemet aktiveres. Kroppen forbereder seg på ‘kamp eller flukt’ for å takle en trussel eller en utfordrende oppgave. Adrenalin og kortisol pumpes gjennom kroppen og kan kjennes i form av svette, økt hjerterytme, og noen ganger kribling i armer og ben. Pusten kan være overfladisk og rask, blikket kan være flakkende og pupillene kan utvide seg.
Disse kroppslige sensasjonene blir ofte tolket som angst, nervøsitet, frustrasjon, ubehag eller spenning. Svært få barn hopper på en tohjulssykkel for første gang og sykler av gårde uten en periode med nervøsitet eller usikkerhet.
Denne tilstanden er et viktig element i høytytelsesaktiviteter (f.eks.holde konsert, racing, lagidrett, fjellklatring, terrengsykling, etc.), da denne mobiliseringen gir kroppen styrke og bidrar til mentalt fokus mot et spesifikt mål.
I den gule sonen er vi i stand til å opprettholde en sosial forbindelse som holder den sympatiske aktiveringen av frykt innenfor håndterbare nivåer. Vi kan føle oss til dels ukomfortable og usikre i denne tilstanden, men er fortsatt i stand til å tolerere dette ubehaget og holde det ut for å nå et mål.
Faresnen/Panikksonen (rød sone)
Det sympatiske nervesystemet er hyperaktivert og vi har ikke mulighet for å la oss beroe av sosial kontakt. Dette kan vise seg som raseri, overveldelse, eksplosivitet, frykt, panikk og mangel på selvkontroll.
Kroppslige sensasjoner kan omfatte pustevansker, rask hjerterytme, utvidelse av pupillene, svette, rød i ansiktet, spente muskler, magevondt, tunnelsyn og mangel på kroppslig kontroll (dvs. å slå, sparke, bite, spytte, kamp- eller fluktrespons). Vi har ikke lenger tilgang til tenkehjernen og fornuft. Det er likevel mulig å rose seg ned gjennom selv- eller samregulering,
Hvis vi ikke klarer å komme oss bort fra det som stresser oss og vi ikke kan kjempe eller stikke av, kan instinktet for å beskytte seg selv bli immobilisert. Kroppslige sensasjoner kan da omfatte en nummenhet eller en følelse av et tomrom, stillhet og tyngde (innsnevring av pupiller, blek hud, holde pusten).
Ansiktsmusklaturen er slapp og vi får en kroppsholdning der hodet henger ned og skuldrene faller framover. Vi er da i en hypoaktivert tilstand. Denne frystilstanden, eller overgivelse, kan sees når noen nekter å delta, ikke vil snakke eller krøller seg sammen.
Denne tilstanden kan utløses i situasjoner med opplevd høy risiko, hvor vi blir nærmest lammet av frykt.
Når komfortsonen krymper eller øker
Disse sirklene kan trekke seg sammen og utvide seg etter behov for å forklare endringer i sonene, avhengig av hvordan man reagerer. Hvis vi ikke er villige til å tolerere følelser av nervøsitet, og i stedet velger å unngå det fysiske og mentale ubehaget helt, blir vi sittende fast i vår begrensede komfortsone, og den utvides ikke til å inkludere nye opplevelser og ferdigheter.
Slik er det ofte når angsten styrer og barnet takler bekymring ved å unngå aktiviteter som forårsaker usikkerhet eller ubehag. Vi forklarer dette visuelt ved å krympe og utvide komfortsonen som er lagt på bakken.
Vi viser at for en person som sjelden forlater komfortsonen sin og som unngår å gå ut i utfordringssonen, vil komfortsonen krympe over tid. For noen barn med høyt angstnivå kan denne krympingen til slutt føre til skolefravær og uvilje mot å forlate huset.
På den annen side, hvis et barn er villig til å tolerere å være usikker eller ukomfortabel og ikke viker unna nye utfordringer, vil den enkeltes komfortsone utvide seg og vokse til å omfatte mange nye ferdigheter, muligheter og vennskap.
Disse barna er villige til å ta risiko, og vet at å lære av feil fører til vekst. Ved å bruke tid i utviklingssonen, kan altså komfortsonen utvides. Å tilbringe mye tid i faresonen kan ha en motsatt effekt.
«Ved å bruke tid i utviklingssonen, kan altså komfortsonen utvides.»
– Fra tekst om når reguleringssoner krymper og utvides
Spørsmål og refleksjon
Gruppelederne understreker at deltakerne kan forvente å komme inn i utviklingssonen i løpet av tiden vi tilbringer sammen. Vi ønsker at de skal oppleve et meningsfullt utfordringsnivå som kan innebære øyeblikk av ubehag, men vi vil ikke at de skal være i faresonen.
Vi overvåker kontinuerlig deltakernes atferdsmessige og emosjonelle responser for å se etter tegn på at de er i faresonen, og oppfordrer deltakerne til å legge merke til når de kan komme inn i denne tilstanden. Vi oppmuntrer deltakerne til å få kontakt med og legge merke til hvordan deres kroppslige sensasjoner og følelser vil være avhengig av hvilken sone de befinner seg i.
- For å få fram individuelle forskjeller i respons på ulike opplevelser ber vi alle deltakerne og gruppelederne om å flytte seg mellom tauene vi har lagt på bakken for å representere sonene.
- Vi stiller spørsmål om ulike aktiviteter (basert på hva vi skal gjøre på samlingene og hva man vet at familiemedlemmene liker/er redd for) og inviterer deltakerne til å forestille seg hvilke sensoriske og emosjonelle responser de kan få ved å gjøre denne aktiviteten.
Ved å oppmuntre deltakere til å sjekke inn med pusten, hjertefrekvensen og muskelspenningen, er det mer sannsynlig at de oppnår integrasjon mellom sanser, minner, følelser og aktiveringstilstander. Med denne følte kroppslige informasjonen kan de nå fysisk bevege seg innenfor sonene, enten stå sentralt i en sone eller i kantene mellom sonene og stille seg der de tror at de ville vært hvis de skulle gjøre den nevnte aktiviteten.
- Vi begynner vanligvis med å spørre om mindre skumle eksempler (for eksempel å sykle, leke, svømme, lese, rydde rommet osv.).
- Deretter går vi over til mer utfordrende emner (for eksempel å klatre opp i et høyt tre, gå gjennom en mørk bunkers, se edderkopper, be om hjelp, snakke foran klassen, gå på skolen, bli kjent med nye mennesker osv.).
Deltakerne kan også komme med egne forslag til aktiviteter som de vil sjekke ut med de andre deltakerne.
Eksempel: Opplegg for familier for å lære å mestre utfordringer
I veilederen for naturbasert familiearbeid finner du opplegg til seks samlinger. Her får du ett eksempel som tar i bruk reguleringssonene forklart på denne siden for å jobbe med redsel og øving på å mestre utfordrende situasjoner. Last ned hele veilederen for å se alle samlingene og lære mer.
SAMLING 2: Å MESTRE UTFORDRINGER
Mål for samlingen
- Utendørsfokus: Erfare utfordrende sider ved å oppholde seg i naturen (mørke, høyder o.l) og øke oppmerksomt naturnærvær.
- Tilhørighet: Øve på å gi og motta støtte i utfordrende situasjoner.
- Følelser: Bli kjent med følelsen: redd.
- Aktivitet: Klare å bevege seg i mer utfordrende terreng, klatre i trær, utforske huler/bunkers.
- Mestring: Erfaring med å mestre utfordrende situasjoner og forstå prinsippene for eksponeringstrening.
- Foresatte: Gi passende støtte og utfordring i vanskelige situasjoner. Påminnelse om at foresatte følger opp barna sine.
INNSJEKK
Kort info om dagen (Bruk temakort, Se Vedlegg 3 i veilederen). Informere om fokus for dagen: Å oppleve gode og ubehagelige følelser, og tåle vanskelige følelser som redsel.
Tommeløvelse: Vis humør og energinivå med tommelen. Legg merke til lav skår ved tommeløvelse og ta kontakt ved behov.
OPPSTARTSAKTIVITET. Gå til leirplassen. Oppmerksomt nærvær eller lek underveis (Se Vedlegg 4 i veilederen).
LEK/FRILUFTSAKTIVITET.
MÅLTID. Foresatte og barn får ansvar for å lage mat til sin familie. Evt. felles på korte samlinger.
MESTRINGSVERKTØY & REFLEKSJON
A. Psykoedukasjon om reguleringssoner og gjennomføre eksponeringstrening. F.eks. klatre i trær eller gå gjennom bunkers (med hele gruppa, med egen familie, alene, med/uten lys, med/uten skummel musikk, med/uten bind for øynene etc).
Skalering av ubehag (fra 0-10), refleksjon rundt følelser og plassering i reguleringssone (se tekst om reguleringssoner ovenfor) i forkant og etterkant av eksponeringen.
B. Familiesamtaler. Følelsesblomst (se Vedlegg 6 i veilederen): Fokus på følelsen redsel og det å vise andre følelser utenpå enn de vi har inni (F.eks. Vis med pappkopp som settes utenpå hverandre). Hvilke følelser har familiemedlemmene kjent på i løpet av dagens samling?
AVSLUTNINGSAKTIVITET. Lek/frilek og rydde leir (sporløs ferdsel)
REFLEKSJON OG UTSJEKK.
Refleksjonsoppgaver (familievis først, så i plenum):
- Hva var det beste/verste i dagens samling?
- Har du lært noe nytt i dag?
- Hvilke følelser har du kjent på i dag?
- Er det noe fra dagen i dag som du ønsker å ta med deg videre?
- Har dagen vært nyttig/unyttig?
- Ønsker for neste samling.
Utsjekk: Vis humør og energinivå med tommelen. Alle sier et ord om dagens samling.
Lekene på denne siden er hentet fra Veilederen for naturbasert familiearbeid. Trykk på lenken nedenfor for å lære mer, og finne flere aktiviteter til bruk med barn og familier.
