Kronikk trykket i Vårt Land 18. mars 2019
Trenger man være ekspert for å snakke med barn og ungdom om livsmestring og tema som seksualitet, nettbruk og rus i kristne miljøer?
Mangel på kompetanse er en viktig grunn for at det ikke drives mer formidling om slike temaer i kristne miljøer, viser en fersk undersøkelse utført av KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning i samarbeid med Blå Kors.
Tweens – hvem er de?
Kirker og kristne organisasjoner har lenge hatt et fokus på «tweens», det vil si barn mellom 9 og 13 år. Tweens står for «in between», de er mellom det å være barn og ungdom. Det betyr at de er i ferd med å bevege seg fra lekens til tenåringens verden med alle de følelser, dilemmaer og problemstillinger det innebærer.
Kropp og utseende blir stadig viktigere, forelskelser, gruppetilhørighet, vennskap og spørsmål knyttet til seksualitet aktualiseres i enda større grad. Videre i tenårene opplever flere at de må ta valg i forhold til alkohol. Mobilen og nettbruk blir mer toneangivende og inngår som en naturlig del av de unges sosialiserings– og aktivitetsmønster.
Opplever uønsket seksuell oppmerksomhet
Nettet er en viktig arena for samhandling med jevnaldrende, og en kilde til kunnskap og underholdning. Samtidig er det gjerne der forventninger til kropp, kjønnsroller og seksualitet skapes. Det er også via nett at urovekkende mange opplever uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuelle krenkelser.
Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2018 viser at 18 prosent i alderen 13–18 år det siste året har fått uønskede seksuelle kommentarer på nett. Særlig jenter i 16-årsalderen er utsatt.
Videre melder 13 prosent blant de mellom 13 og 18 år at de har delt nakenbilder av seg selv. Jenter føler seg i større grad presset til å sende bilder enn gutter. I Barneombudets rapport fra 2018 Alle kjenner noen som har opplevd det fremgår det at ungdommene ikke synes seksuelle krenkelser er greit.
De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner. Disse oppfordringene bør tas på alvor på de arenaene barn ferdes, også av kirker og kristne organisasjoner.
Rapporten «Bra nok som du er»
Bra nok som du er. Formidling til tweens i kirker og kristne organisasjoner skrevet av KIFO i samarbeid med Blå Kors, viser nettopp at menigheter og kristne organisasjoner er opptatt av å informere og veilede tweens om seksualitet, nettbruk og rus.
Men selv om svært få mener at det ikke er kirker og kristne organisasjoners ansvar å formidle om disse temaene, er det likevel vanligere å ikke ta dem opp enn å faktisk innlemme dem i formidlingen.
Rapporten er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse blant cirka 500 frivillige og ansatte i Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner og intervjuer med fem personer.
63 prosent av de formidlingsansvarlige snakker ikke om rus og rusmidler, 57 prosent tar ikke opp seksualitet og 53 prosent har ikke gaming, nettbruk eller digitale medier som del av undervisningen.
Mangel på kompetanse?
Den viktigste grunnen for at det ikke snakkes mer om seksualitet, rus og nettbruk er mangel på kompetanse, viser rapporten. Som en informant påpekte er det vanskelig å vite hva en kan snakke om, hvor langt en kan gå og hva som ikke kan tas opp når tweens er målgruppen.
En annen uttrykte usikkerhet for å ikke snakke om «de riktige tingene» og hvilken innfallsvinkel en skal velge. Disse utsagnene tyder på at det er en del uavklart når det kommer til hvordan gripe an sensitive temaer i kristent barne- og ungdomsarbeid.
Dette knytter seg også til usikkerhet om hvilke metoder som bør brukes. Et viktig poeng for mange av de med ansvar for tweens er å oppmuntre til egenrefleksjon. Samtidig er det en stor enighet om at Bibelen er en god rettesnor i formidlingen.
Ikke rette en moralsk pekefinger
En tidligere rapport «Vi hjelper dem å ta egne, gode valg» skrevet av KIFO, basert på et samarbeid med Blå Kors og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, fant at det nå legges mindre vekt på synd og mer vekt på egenrefleksjon i undervisningen om seksualitet og rus i kristent ungdomsarbeid.
Det å ikke rette en moralsk pekefinger ble også fremhevet på Ungdommens kirkemøte, som høsten 2018 vedtok at Den norske kirke bør inkludere seksualitet i formidlingen fra tidlig alder, gjerne før konfirmasjonstiden.
KIFOs funn understreker viktigheten av å formidle på en slik måte at det fenger og snakker til barnas virkelighet. De med undervisningsansvar for barn skal veilede, snakke om verdier og formidle kristen livstolkning, men vise forståelse for at det går an å tabbe seg ut, og at voksne kan hjelpe med å ordne opp og hjelpe til når det trengs.
Behov for bevisstgjøring
Flere formidlingsansvarlige trekker også fram det at temaene er for ubehagelige eller personlige å snakke om som grunn til at det ikke er mer formidling om seksualitet, rus og nettbruk. Trolig er det særlig seksualitet flere kvier seg for å ta opp.
Få av de som har blitt spurt mener at det er for tidlig og at tweens ikke er modne nok som årsak til at det ikke drives mer formidling om seksualitet, rus og nettvett. Svært få peker på at temaene ikke er viktige nok.
Samtidig mener de formidlingsansvarlige at det er andre temaer som er viktigere. Kristen tro, gode forbilder og kristne verdier rangeres høyere enn kropp og selvbilde, gaming/ nettbruk og rusmidler.
Kompetanseheving og bevisstgjøring om seksualitet
Dette står i motsetning til hva de voksne opplever at barna er interessert i. Likevel er det en vilje blant de formidlingsansvarlige om å snakke om det som opptar barna. De ser behovet for å veilede og bevisstgjøre tweens, særlig når det kommer til seksuelle krenkelser, grensesetting, pornografi og nettvett.
Når seksualitet, rus og nettbruk faktisk tas opp for tweens i kirker og kristne organisasjoner, er det grensesetting, selvtillit og selvbilde, press/forventninger og skadevirkninger samt nettvett/farer ved bruk av medier og tidsbruk på skjerm som tematiseres.
Noen informanter fortalte også at selv om seksualitet og nettbruk ikke er del av det planlagte opplegget, fører konkrete hendelser i barnas liv at de likevel snakkes om. Særlig gjelder dette deling av bilder og pornografi.
Det å forankre formidlingen i aktuelle situasjoner kan være en god fremgangsmåte for å nå frem til barna. Videre er det gode grunner for å innlemme disse temaene i den faste, planlagte formidlingen. Generelt peker våre funn på behovet for en kompetanseheving og bevisstgjøring om seksualitet, rus og nettbruk i det kristne barne- og ungdomsarbeidet, ikke bare blant tweens, men også blant de voksne som møter tweens i kristne sammenhenger.
En viktig rolle som formidlere til barn og unge
Kirker og kristne organisasjoner har en viktig rolle som formidlere til barn og unge. I motsetning til mange andre arenaer barn ferdes på, oppleves disse som «kriteriefrie» rom, som en informant uttrykte det.
Dette gir gode forutsetninger for samtaler om potensielt vanskelige temaer. Kirker og organisasjoner er også en glimrende forebyggingsarena. Verdiene og troen vi formidler til barna i tweens årene kan være avgjørende for viktige valg barna må ta. Tweens trenger trygge voksne som er nysgjerrig på deres syn på livet.
