1. Kartlegg behov og muligheter
Det er fristende å bare sette i gang med en god idé. Før du starter opp et nytt tiltak eller aktivitetstilbud bør du vite hvem du skal nå og hva deres behov er.
Snakk med relevante nøkkelpersoner som kan hjelpe deg å få en snarvei til innsikt. Det kan for eksempel være personer fra skole, politi, barnevern, helsetilbud, frivillighet, næringsliv og lokalpolitikere.
- Hvilke forventninger har disse nøkkelpersonene til virksomheten du representerer? Er det noen utfordringer de ønsker å jobbe sammen med dere om?
- Hva trenger ungdom der du bor? Hvilke behov blir ikke møtt av eksisterende tilbud?
- Hvor er mulighetsrommet? Hvilke ressurser blir ikke tatt i bruk? Det kan for eksempel være bygg som står ubrukt, mennesker som kan bli utfordret til bidra, og så videre.
Lær mer om ungdom i din kommune ved hjelp av Ungdata, FHI Oppvekstprofiler og andre relevante rapporter.
Tips!
Barne- og ungdomsorganisasjonen KFUK-KFUM har god erfaring med å gjøre grundige kartlegginger før de starter opp nye tiltak. Her deler de en guide til gjennomføring.
LAST NED: Guide for kartlegging
2. Involver målgruppen
En vanlig fallgruve er å lage tiltak for ungdom, ikke med dem. For å lykkes er det avgjørende at målgruppen blir involvert og hørt, helst helst fra start.
- Hvilke ungdomsråd eller grupper kan vi spørre til råds?
- Hvilke ungdommer er vi allerede i kontakt med?
- Ønsker du å rekruttere nye ungdommer fra et gitt miljø eller bakgrunn? Inviter dem med til å være med å utforme tilbudet i planleggingsfase. Vis dem at du er genuint interessert og at du verdsetter deres input. Og husk: Matservering er aldri feil!
Tips!
- Brukermedvirkning må ikke være komplisert og tidkrevende. I Medvirkningshåndboka fra Barneombudet finner du en guide for å gjennomføre et kort ekspertmøte hvor ungdom kan gi sin input.
- Verdenscafé er et annet konkret verktøy for å få igang dialog og samarbeid. Denne egner seg særlig godt når man vil involvere mange mennesker på kort tid.
Slik kan det gjøres:
På Løren i Oslo ble det høsten 2021 ansatt 10 ungdommer for å sammen finne ut av hvordan de kan skape drømmebydelen for ungdom. Sammen skal de lede og teste ut aktiviteter for andre unge på Løren.
– Målet er at vi samskaper gode, varige aktiviteter som gjør at ungdom får lyst til å ta del i sitt eget nærmiljø, sier prosjektleder Sandra Skretting fra Foreningen Pådriv.
KFUK-KFUM Forandringshuset, kirken og sosiale entreprenører jobber sammen med ungdommene i dette prosjektet, som du kan lese mer om her.
Foto: Pådriv.
3. Rydd plass til å gjøre noe nytt
For å skape rom for innovasjon og nyskaping er det nødvendig å frigjøre tid og ressurser. Dette er det viktig at ledere tar ansvar for.
For å rydde plass til å gjøre noe nytt, er det nyttig å først ha en oversikt over alt man bruker tid på. Sett opp en liste over de tingene dere tilbyr og bruker tid på og still noen kritiske spørsmål:
- Hva ville skjedd hvis vi sluttet med dette?
- Hva kan løses på alternative måter for å frigjøre tid og kapasitet?
- Har målgruppa faktisk behov for og ønske om dette tilbudet, eller er det vi selv som ønsker å fortsette med det?
Tips!
Idébanken.org har utviklet en enkel prioriteringsøvelse som kan brukes i grupper for å vurdere hva man kan gjøre og hva man må gjøre.
4. Finn gode samarbeidspartnere
Å jobbe sammen på tvers kan ofte skape bedre resultater enn det man kan få til enkeltvis. Vær ærlig og realistisk på hva de ulike aktørene kan bidra inn med.
Skaff oversikt over andre aktører i lokalsamfunnet som har lignende målgruppe eller mål, og vurder hvem dere vil gå i dialog med. En uforpliktende prat kan være et godt sted å starte, før man vurderer muligheten for formelt samarbeid.
Avklar fokus for samarbeidet:
- Hva er det vi skal samarbeide om?
- Hva skal vi ikke samarbeide om?
Avklar ressurser:
- Hvilke menneskelige og økonomiske ressurser skal de ulike partene bidra med?
Visste du at?
Samskaping er en form for samarbeid som har blitt stadig mer populær over de siste årene. Samskaping er «når to eller flere offentlige og private parter inngår i et likeverdig samarbeid, med hensikt å definere problemer og designe og implementere, nye og bedre løsninger» (Jacob Torfing, Roskilde Universitet/RUC).
- Lær mer om samskaping i håndbok i samskaping fra KS (Kommunsektorens organisasjon).
- Hør mer om de ulike verktøyene man trenger for å komme i gang med samskaping i dette webinaret med Lars Kobro fra Universitetet i Sør-Øst Norge.
Slik kan det gjøres:
- I Trondheim samarbeider kommunen og Den norske kirke om å lage frokostcafé for ungdomsskole-elever. I denne sofa-samtalen forteller de ærlig om både utfordringer og de positive effektene av å samskape tilbud for ungdom.
- I Harstad har Metodistkirken tatt initiativ til å samle en rekke kirkesamfunn på tvers for å starte opp ungdomsarbeid. Få et innblikk i deres fellesdiakonale arbeid i podcasten Kirke på nye måter.
Foto: Klæbu menighet
5. Se etter muligheter for økonomisk støtte
Tenk kreativt om finansiering. Ta kontakt med kommunen eller andre mulige bidragsytere for å se muligheter.
- Har vi egne midler som kan brukes?
- Hvilke andre finansieringskilder kan være aktuelle? For eksempel: kommunal støtte, stiftelser/fond, støtte fra hovedorganisasjon, givertjeneste, annet innsamlingsarbeid, gaver fra lokalt næringsliv, og så videre.
- Dersom man allerede har driftsmidler fra kommunen, kan den avtalen utvides? Skal dette gjøres innenfor rammen som man allerede får, eller som et selvstendig prosjekt?
Tenk også gjennom hvordan en kan sikre langsiktig finansiering. Dette er særlig viktig ved tilbud til ekstra sårbar ungdom, som kan oppleve at det blir vondt verre dersom et tiltak settes i gang, for så å forsvinne plutselig når prosjektmidlene går ut.
Tips!
- Se Frivillighet Norge sin veileder med tips og råd til økonomisk støtte, inkludert en oppdatert oversikt over ulike støtteordninger man kan søke på.
6. Vær synlige
Ved å skaffe oppmerksomhet for arbeidet og tematikken du jobber med, kan du få verdifulle støttespillere.
Både i oppstartsfasen og etter at arbeidet er etablert er det klokt å tenke strategisk for å bygge velvilje for arbeidet, både blant folk flest, lokalpolitikere, næringsliv og kommunen.
- Skriv leserinnlegg i lokalavisa, inviter deg selv til relevante konferanser eller møter. Fortell hvorfor det er viktig at dette tilbudet eksisterer eller bør startes.
- Finn ambassadører som kan fortelle om arbeidet. Har et lignende tiltak vært gjennomført i en annen kommune? Identifiser noen lokalpolitikere/administrasjonen som du kan bruke for å få gjennomslag for tiltaket i egen kommune.
Tips!
Synlighet er også viktig for å rekruttere nye deltakere og frivillige.
- Registrer deres aktiviteter på Ungfritid.no og registrer oppdrag for frivillige på frivillig.no. Flere kommuner og virksomheter har også egne apper eller nettsider med oversikt over tilbud.
- Tenk kreativt sammen med ungdommene om hvordan dere kan gjøre arbeidet kjent i lokalsamfunnet ved hjelp av ryktebørs, fysisk materiell, sosiale medier, osv.
Slik kan det gjøres:
På Arendalsuka i 2021 ble to lokalpolitikere fra Kristiansand og Bærum utfordret til å være ambassadører for ungdomstilbudene i deres respektive byer. Sammen med representanter fra Blå Kors Vision Aktivitetspark og Samtaletilbudet 13-20, viste de til hvilken forskjell disse tilbudene utgjør og hvorfor dette er verdt å fortsette med.
Og helt til slutt: Når arbeidet er i gang, ikke glem å sette av tid til å evaluere underveis. Da kan du fange opp hvilke justeringer som trengs for å treffe best mulig.
Spørsmål?
Vi håper disse rådene kan være til nytte for deg som vil starte tilbud for ungdom. Dersom du ønsker hjelp til å sparre om oppstart av arbeid, har spørsmål eller kommentarer, er det bare å ta kontakt.
Denne veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Blå Kors, KFUK-KFUM, KA – Kirkelig Arbeidsgiverorganisasjon, Norges Kristne Råd, Den norske kirke og Metodistkirken. Disse aktørene står også sammen bak satsningen på nyskapende diakonalt arbeid med barn og unge. Les mer om nyskapende arbeid med unge.
