Selv når været er grått eller kaldt, er det mange gode grunner til å ta med familier og barn ut i naturen. Lær om de positive virkningene av naturen og miljøterapeutisk arbeid med barn og familier.
Dette er et utdrag av Friluftshåndboka til Blå Kors barnas stasjon. Den er skrevet for miljøarbeidere som jobber med familier som opplever mange belastninger i hverdagen, men er nyttig for alle som jobber med barn, unge og familier. Les mer og last ned hele håndboka her.
Foto: Alle bildene på siden er illustrasjonsfoto fra Pixabay.
Hvorfor være ute?
Hvorfor ta med familier og barn ut, når de kanskje aller helst vil være inne? Særlig når det regner og det er kaldt. Hvordan skal vi motivere når avmeldingene kommer eller påmeldingene uteblir fordi været ikke er på sitt beste?
Og hvorfor ta jobben med å pakke ned mat og utstyr, ta på turklær og minne deltakerne på at de må huske både støvler og vindjakke? Det er jo så mye enklere å være inne.
Kanskje er det enklere å forstå hvorfor vi skal jobbe miljøterapeutisk ute, når vi ser hva forskning sier om positive effekter av å være ute. Hva det gjør med barn som får lov til å bevege seg i terrenget og hvordan det å være ute kan ha en oppladende effekt for både voksne og barn.
Den beste motivasjonen kommer innenfra. Når vi kjenner en dragning og lengsel etter å være ute. Når vi har erfart hvor godt det gjør oss.
Den indre motivasjonen kommer etter å ha opplevd hvor gode samtalene kan bli når vi går sammen, klatrer i trær eller sitter rundt bålet.
Gjennom indre motivasjon blir vi mer selvdrevne og jobben med å komme seg ut oppleves enklere og mer lystbetont. Men hva når det ikke finnes motivasjon for å komme seg ut på tur?
Vår jobb som miljøterapeuter er å være gode rollemodeller. Gjennom vår entusiasme skaper vi bølger hos de som er rundt oss. Når vi er motiverte ledere på tur, vil nysgjerrigheten og lysten hos andre vekkes.
For å skape motivasjon hos andre, må vi selv være motiverte. I starten kan det være at vi greier å skape en ytre motivasjon hos deltakerne. På sikt kan denne bli til en indre motivasjon som gjør at de selv oppsøker naturen.
Last ned Friluftshåndboka for å se konkrete eksempler på samtaler om hvordan motivere til tur og avklare forventinger.
Positive effekter av å være ute
Her deler vi erfaring- og forskningsbasert kunnskap om de positive effektene av friluftsliv.
Stressreduksjon
Studier har vist at det å tilbringe tid i naturen har en stressreduserende effekt. Dette kan måles ved at blodtrykk og cortisolnivå går ned.
Hjerterytme blir roligere. Også gjennom rapportert subjektiv opplevelse av økt indre ro og velbehag.
Oppladende effekt
Vårt moderne liv inneholder et høyt nivå av kompleksitet, intensitet og informasjon som vi må prosessere hver eneste dag. Over tid kan dette virke stressende for både barn og voksne.
Det å skifte miljø fra det urbane til naturen, kan ha en oppladende effekt for oss som mennesker, forutsatt at vi føler oss trygge og ivaretatt.
- Naturen innbyr til naturlige bevegelser. Skiftninger fra det ene inntrykket til det andre er færre og har et roligere tempo. Dette gjør at kroppen kan sette ned tempoet og prosessere inntrykk i det tempoet vi selv har behov for.
- Gjennom dagen har barn og voksne behov for å bruke styrt oppmerksomhet for å tilfredsstille kravene vi har i samfunnet og den kulturen vi er en del av. Dette kan vi gjenkjenne som å «være påkoblet».
- Om vår styrte oppmerksomhet blir overbelastet, kan vi oppleve irritasjon, mental tretthet og mangel på konsentrasjon. Gjennom en hel dag i vårt «moderne liv», kan vi oppleve å være så påkoblet at vi over tid blir syke av det.
- Veksler vi derimot med å tilbringe tid i naturen, kan vi få en naturlig oppladende effekt. Naturen innbyr til spontan oppmerksomhet. Dette skjer når vi observerer noe uten å behøve å anstrenge oss, og i stedet la oss fascinere. I naturen kan vi ha et mer avslappende fokus. Dette kan virke beroligende på tankekjør, stress, irritabilitet og angst.
Naturen styrker vårt psykiske forsvar
Aktiviteter i hjernen forandres når vi rører på oss ute i naturen. Blodtilførselen til hjernen øker, vi blir mer tilstedeværende og pusterytmen forandrer seg.
Ved å være i bevegelse ute, blir vi mer kreative og tankene blir mer skjerpet.
Nye celler dannes i hippocampus, stedet i hjernen hvor minnene våre blir lagret.
Bevegelse ute virker også positivt på fordøyelse og nervesystem.
Den polyvagale teorien kan hjelpe oss til å forstå hvorfor bevegelse og tid i naturen kan virke positivt på uro, stress og angst både for barn og voksne. Indre uro, engstelse, bekymring, angst og traumer kan sees i sammenheng med en nerve som heter vagusnerven.
Bevegelse utendørs styrker relasjoner
Barns sensomotoriske system utvikles gjennom bevegelse. Naturen innbyr til erfaring med variert underlag og naturlig skifte i omgivelser. Ute i naturen utfordrer vi vårt vante bevegelsesmønster og lager nye sensomotoriske erfaringer.
Utviklingen av vårt sensomotoriske system påvirker vår evne til å samhandle med andre og bygge relasjoner. Det bidrar til å bygge opp barns evne til å håndtere ulike omgivelser og forholde seg til det uforutsigbare.
Utemiljøet bedrer også konsentrasjon og forståelse for hvordan vi må omstille oss for å håndtere ulike situasjoner som oppstår.
Et velfungerende sensomotorisk system hjelper barnet å regulere og håndtere følelser. Det gir også barnet strategier for hvordan det skal håndtere og handle i ulike situasjoner og sammen med andre mennesker.
Bevegelse i naturen påvirker også språkutvikling og å få orden på tanker og følelser.
Jo flere inntrykk, jo større behov for bevegelse
Kroppen har behov for en balanse mellom sensoriske inntrykk og motorisk uttrykk.
Får vi for mye inntrykk i forhold til bevegelse, bygges det et stress opp i kroppen som vi trenger å få ut.
Utemiljøet innbyr til bevegelse og gir mulighet for å få ut noe av stresset som er bygget opp gjennom en dag med mange sensoriske inntrykk. Det kan vi kjenne i form av økt ro og velvære etter å ha vært i bevegelse ute.
Lek i naturen bidrar til økt sosial samhandling
Naturen vekker nysgjerrigheten vår. Lek i naturen vekker kreativitet og vi kan med undring utforske det som skjer i oss og mellom oss.
Barn og voksne har godt av å leke sammen i naturen. Lek er positivt for relasjoner. Gjennom leken forstår vi hverandre bedre og knytter bånd.
Hvorfor er miljøterapi ute er en god idè?
Grupper i naturbasert terapeutisk arbeid gir muligheter til å jobbe med hele mennesket. Kropp og sinn er en del av ett og samme system.
Tilnærmingsmåtene i naturbasert terapeutisk arbeid i grupper gir også mulighet til å jobbe bredt og ta i bruk sanser, bevegelse, kognitiv forståelse, egeninnsikt, sosial kompetanse og samspill.
Verktøyene som brukes i naturterapeutisk tilnærming i grupper er basert på:
- lek, fantasi og forestillingsevne
- fysisk bevegelse og kroppslig erfaring
- sansestimulering
- problemløsing
- kreativitet
- tilhørighet
- tilstedeværelse og selvrefleksjon
Trykk på overskriftene nedenfor for å lese mer om gode grunner til å ha med familier og barn på tur.
Det å møtes ute, kan gi fornyet håp om forandring. Å være ute kan gi opplevelse av mestring. Glede over å være i bevegelse og følelse av frihet.
Å være en del av en gruppe med likesinnede, kan aktivere håp. “Det er flere enn meg som strever” erkjennelsen, kan være med på å gi trygghet og tilhørighet. Vi møter andre som strever. Vi ser at alle har noe vi både strever med og noe vi er gode til.
Det kan også tenkes at det å være i naturen og en del av dets naturlige skiftninger i årstid, vær og temperatur, kan aktivisere en grad av at forandring er mulig og naturlig.
Jo mer vi connecter med naturen, jo mer kan vi føle at vi er en del av noe større.
Og det større har også naturlige svingninger. Det er aldri konstant, svingning er naturlig. Det betyr også at min tilstand ikke nødvendigvis er konstant, og det kan gi håp om forandring og forbedring av min tilstand.
Vinter blir til vår. Blomster spirer når snøen forsvinner. Sommer går over til høst. Trær mister blader og blomstene visner. Dag blir til natt og natt blir til dag. Ingenting er konstant. Vi svinger på samme måte som naturen. Og kanskje er det lettere å få øye på dette når vi er en del av en gruppe i kontakt med naturen. Dette kan bidra til å gi håp om endring.
Å være en del av en gruppe, reduserer isolasjon, ensomhet og utenforskap. Fordelen med å gjøre grupper ute, er at naturen kan virke som et “holding place”. Det gir mer rom for å være meg og naturen tåler meg akkurat som jeg er.
Det vi sliter med, blir ikke nødvendigvis så synlig når vi samhandler om praktiske gjøremål i naturen, leker i skogen, titter på fugler, leter etter insekt eller lager mat sammen ved bålet. Fokuset blir mer på det å dele en erfaring, Dele en interesse. Dele en opplevelse sammen.
Naturen innbyr til bevegelse, kreativitet og utforsking. Det å la barn utfolde seg med sanser, bevegelse og i samhandling, kan føre til at det er lettere å nå inn med læring og kunnskap om seg selv og de utfordringene de har i hverdagen.
Mange barn som sliter med skole og lange dager med informasjon, i form av ukonsentrasjon, uro, engstelse og konflikter, vil kunne ha glede av å utfolde seg i naturen.
Bruke seg selv på en annen måte, åpne opp sansene og føle frihet.
Det kan være enklere å formidle gode verktøy for å jobbe med seg selv, når en fysisk tar det i bruk sammen med en terapeut ute, i stedet for å bare bli fortalt hva som kan være nyttig.
Å være en del av en gruppe gir muligheter til å oppleve at jeg kan bety noe for andre. Jeg har verdi for noen og det er noen som setter pris på meg og det jeg har å gi.
Det at eldre kan være mentorer for yngre deltakere gir f.eks. en følelse av at jeg er viktig og jeg kan noe som noen har bruk for. Følelsen av “Det er bruk for meg, jeg kan bidra med noe”.
Utendørs har vi mange muligheter for invitasjon til deltakelse og løfte fram ressursene til hver enkelt. Det å delta i praktiske gjøremål kan gjøre at en føler seg mer sett, får tro på egne mestringsevner og ressurser. Og evner å hente fram disse på andre arenaer i livet.
Små gjøremål kan være meningsfullt. Slik som at et barn kan hjelpe til med å varme vann på et stormkjøkken, slik at hele gruppa får kakao. Øvrige deltakere responderer med glede over å få servert varm kakao og takker barnet som var med på å lage. Barnet løftes fram av gruppa. Barnet føler seg nyttig og at det mestrer “Det jeg gjorde, betydde noe for andre”.
Modellering betyr her at en gjør det samme som en annen i læringssammenheng.
Det kan være at noen er veldig gode til å klatre i trær.
Denne personen forteller hvordan han tenker når han klatrer i trær og viser hva han gjør rent praktisk. De andre modellerer og gjør tilsvarende.
Modellering kan gjøre at vi forsøker å strekke oss og etablere nye vaner. Dette skjer i samspill med noen som kan noe vi ønsker å kunne, eller som fremstår som en rollemodell vi ser opp til.
I modellering kopierer vi den andre sin måte å gjøre og tenke på. Etter hvert som vi integrerer måten å gjøre det på, kan vi utvikle det videre på vår egen måte.
I modellering er det et ønsket mål om å oppnå noe som den andre kan eller er, for slik å vokse som menneske og utforske nye sider ved oss selv.
Det kan tenkes at læringsprosessen i en gruppe går raskere, fordi vi har mulighet for å modellere en annens kunnskap og erfaring på området. En behøver ikke nødvendigvis å gå alle stegene som “eksperten” selv har tatt gjennom prøving og feiling, men raskere komme seg til målet ved å modellere det “eksperten” gjør.
Det å være en del av en gruppe, gir muligheter til å jobbe direkte inn mot utvikling av nye sosiale ferdigheter.
Det å være en del av en gruppe ute i friluft, kan gi mange muligheter til å få konkret feedback og støtte av en terapeut i situasjonene som utspiller seg.
I tillegg er det en trygg arena fordi alle er der for en grunn, og det er trygge voksenpersoner rundt. Mulighetsrommet til å utforske seg selv i samspill med andre er stort.
Det å være en del av en terapeutisk gruppe ute, gir gode muligheter for å utvikle sosiale ferdigheter, som igjen har overføringsverdi til hverdagen. Dette skjer gjennom lek, utforsking av naturen sammen med andre, gruppedynamikk, regler, konflikter, mestring og utforsking av komfortsone.
Som mennesker er vi i konstant bevegelse og utvikling. Selv om vi tror ingenting skjer, skjer det en hel masse i oss. Uansett hvor vi beveger oss, vil vi være i en eller annen form for utvikling.
Fordelen med å være i en gruppe og jobbe naturbasert terapeutisk, er at vi har mulighet til å utvikle oss gjennom observasjon av andre gruppemedlemmer, etterligne kommunikasjonsmønster og utforske sosiale strategier. Som terapeuter kan vi jobbe bevisst med dette innad i gruppa gjennom ulike metoder.
Innarbeiding av nye strategier gjennom å repetere faste mønster hver gang en møtes, kan være en god metode for trygging, gjenkjenning og for å lage nye mentale stier.
Måten vi starter en gruppe på kan være et eksempel på repeterende gjenkjennbart mønster som kan skape nye mentale stier.
Vi samler gruppa og har en personlig check-in, der deltakerne uttrykker “hvordan er energien akkurat nå” eller “hvordan er humøret akkurat nå”.
Kanskje den mest healende effekten av å være i en gruppe, er å føle støtte og tilhørighet.
Følelsen av å være en del av noe. Et trygt fellesskap sammen med andre. Et sted vi kan lære oss selv å kjenne i samspill med andre.
Ute har vi muligheter for å gi gode aktiviteter som bygger tillit, fremmer mestring og trygghet. Med mulighet for å dele erfaringer, følelser og innsikt.