Våren er en fin tid å oppdage og utforske naturen. Her finner du forslag til aktiviteter, leker, og faktakunnskap som du kan bruke på tur med barn, ungdom og familier 🌻🌳☘️
Foto: Alle bilder på siden er Illustrasjonsbilder fra Pixabay.
Stoppeleken
Samhandling og tilstedeværelse.
En enkel samhandlingslek dere kan gjøre underveis på tur eller på leirsted. Deltakerne løper rundt på et avgrenset område. På signal stopper de opp og lytter.
Den som leder, roper da ut hva alle skal gjøre:
- Vær så liten du kan.
- Vær så stor du kan.
- Finn noe å holde i.
- Ligg ned på bakken.
- Vær et dyr.
- Bli til en statue.
- Rull rundt.
- Gjør en grimase.
Finne gjenstanden
Samhandling og sansing.
Vekk sansene og utforske gjennom taktil sans.
- Samle ulike naturgjenstander som kan holdes i en hånd.
- To og to deltakere skal ha samme gjenstand (behøver ikke å ha lik form).
- Deltakerne står i ring med øynene lukket og hender på ryggen. De får utdelt en naturgjenstand i hånda og skal ikke se på den. Føl gjenstanden.
- Gå rundt og finn den andre som har lik gjenstand gjennom å beskrive med ord.
- Når de tror de har funnet personen med samme gjenstand, går de til leder og ser om det stemmer.
Alternativ til mindre barn:
Denne øvelsen kan også gjøres med mindre barn. De kan få en gjenstand i hånda bak ryggen og prøve å gjette hva det er, uten å finne en person som har tilsvarende.
Skattejakt i nærområdet
Kreativitet og lek.
Oppdag hva som skjer når naturen våkner etter en vinterdvale! Gå på skattejakt i nærområdet med gjennomsiktige plastbokser, forstørrelsesglass og et mikroskop om dere har.
Samle skatter og ting dere vil utforske mer. Fortelle om det dere har funnet, lag utstilling eller ta bilde.
Her kan det også være fint å ha med tegnesaker. Noen kan like å utforske gjennom å tegne.
Reflekterende spørsmål:
- Hvordan har den kommet seg dit?
- Hva skjer når den ….
- Hvis den kunne snakke, hva ville den si nå?
- Hvor kommer denne …… egentlig fra om du skulle gjette?
- Se på den steinen, hva ser den ut som?
- Se på det treet, hva mer ser du enn et tre?
- Skjell, tang og tare i fjæra. Hva ser det ut som? Kan vi lage noe av det?
Bevegelseslek: «Følg meg»
Samhandling og lek.
Denne leken passer å gjøre to og to sammen, eller en liten gruppe. Den ene skal gå først og bestemme hva som skal gjøres. De andre hermer etter. Bytt på å lede.
En lek som kan skape motivasjon underveis når en skal gå til et bestemmelsessted. Fin øving i å «lede» og ta avgjørelser. Samt lytte til andre. Kan virke samlende for en gruppe og skape tilhørighet i form av å bevege seg i samme rytme.
Tips til ting å gjøre:
- Ulike måter å gå på.
- Bevege kroppen på en spesiell måte
- Hoppe
- Gå i sikk sakk
- Gå under greiner og over greiner
- Variere tempo
Ekspedisjonslek
Samhandling og lek.
- Finn et tema for ekspedisjonen og lag en historieramme som pirrer nysgjerrighet og oppdagelsesglede.
- Gå på kryss og tvers av vei og sti. Det gjør ekspedisjonen mer spennende.
- Pakk en ekspedisjonssekk med kikkert, kniv, forstørrelsesglass, gjennomsiktig oppbevaringsboks o.l.
- Ta noen gamle tøyrester og knytt et pannebånd, gjerne på hender og føtter også. Dere blir eventyrere. Skap stemning og lev dere inn i historien.
Her er noen eksempler på ekspedisjoner:
Elvekryssing
I et område med mange små og store bekker, kan ekspedisjonen gå ut på å krysse et visst antall. Kanskje kombinert med buskevandring og krattkjemping. Kan også være fint å kombinere med enkel opplæring av kart.
Klatretrær
Hvor mange klatretrær finnes i området? Utforsk hva et klatretre er. Hvilke trær er bra å klatre i og hva egner seg ikke fullt så bra.
Hvor mange klatretrær finner dere? Hva med å kartlegge disse og tegne et kart. Trygge og motivere hverandre til å klatre i trær.
Trollmysteriet
Kan dere finne spor av troll? Fortell en historie om trollene som bodde i området for veldig lenge siden, før menneskene kom
Oppdagelsesferd med kosebamser
Samhandling og trygging.
Ta med kosebamser og dra på oppdagelsesferd i nærområdet. Det kan være i en park, ved sjøen eller i skogen. La «bamsene» bli med og oppdage nye steder.
La dette bli «kosebamsens dag». Hils de velkommen og ta en runde på hva bamsene heter. Lev dere inn i kosebamsenes verden og gå på tur sammen.
Noen liker å snakke høyt til bamsene sine, andre hvisker eller snakker gjennom tankene sine. Vis engasjement og innlevelse. Åpne opp for kreativitet, undring og gode samtaler.
La barna gjerne snakke «gjennom bamsen»:
- Hva synes bamsen er vanskelig? Når blir bamsen usikker? Er det noe bamsen er redd for?
- Hva har bamsen behov for akkurat nå? Er det noe som kan gjøre bamsen tryggere?
- Hva er det bamsen har lyst til å oppdage og utforske? Hva drømmer bamsen om?
Sansetrening
Tilstedeværelse og sansing.
Gruppa samles i en ring. Gjør deltakerne oppmerksomme på hva som faktisk er rundt oss i dette øyeblikket.
Det kan innledes slik: “Vi er nå samlet i en ring i skogen. I dag er det (f.eks. mandag) og vi står på en bakke som er dekket av jord med litt gress og steiner. Hvis vi trekker pusten nå, så kjenner vi lukt av skog. Og hvis vi hører godt etter, kan vi kanskje høre en fugl eller trær som vaier i vinden.»
Hva hører, ser og føler dere? Deltakerne får så i oppgave å gå litt rundt i skogen, sette seg ned et sted de selv ønsker eller legge seg på bakken.
Såpebobler i skogen
Lek og kreativitet.
Du kan lage dine egne såpebobler i skogen. Til det trenger du en real vedkubbe av bjørkeved.
På den ene siden smører du litt oppvaskmiddel. Deretter setter du leppene tett mot den andre enden og blåser inn i kubben. Hvis du gjør det riktig, vil du se at det kommer såpebobler ut av enden med oppvaskmiddel.
Dette skjer fordi luften du blåser ut, strømmer gjennom de hule vannledningene til treet.
Før den treffer såpevannet på den andre siden.
Fakta om årringer
Årringer (ringene i trestammen) forteller oss hvor gammelt et tre er. Hvert år blir det dannet to nye ringer. En lys og en mørk. Hvis dere teller de mørke ringene, finner dere ut hvor gammelt et tre er.
Spikketroll
Samhandling og mestring.
Denne aktiviteten passer godt for de største barna som har litt trening i bruk av spikkekniv.
Gå på tur i skogen og finn pinner på ca 20 cm lange og 2 cm tykke. Gjerne la barna være med på hele prosessen fra å finne sine egne emner til ferdig produkt. Det vil skape en mestringsopplevelse.
Den ene enden av pinnen skal være topplua til trollet. En spiss topplue der barken er tatt av og der dere kan male topplua i ønsket farge.
Like under luebremmen spikker dere ansiktet med en nesetipp og munn. Øyne og munn kan tegnes på med tusj.
Bruk fantasien og lag deres helt egne spikketroll. Og som kjent, troll kan være både skakke, enøyde og akkurat så fantasifulle som dere ønsker. Her er det ingen fasit, men rom for å være kreativ.
Innsekthotell
Kreativitet og mestring.
Bruk en solid kasse av papp eller tre. Insekthotellet kan utformes som dere selv ønsker.
Her er noen tips:
- Kassen kan deles inn i små rom med skillevegger. Fylles med tørre blader, ulik typer bark, tørre strå, steiner og pinner.
- Lag gjerne små rom til insektene ved å bruke leire. Form leiren som en klump og stikk små hull på ca 5 cm i leiren. Plasser leiren i et hjørne.
- Lag en bunt små pinner. Bind dem med metalltråd og plasser dem i kassen. Bruk gjerne små bambuspinner som er bundet sammen.
En gave for biene våre
Insekthotell er boplasser der egg og larver til bier kan bo og formere seg.
Antall bier har gått ned de siste årene. En av grunnene er at det er færre plasser å legge eggene.
Insektene trives i gamle hule trær og det kan vi etterligne med å lage et insekthotell. Der legger de eggene sine og de kan klekkes i fred og ro.
Fakta: Småkryp i skogen
Samspill og sansing.
Gå i skogen og utforsk småkrypene som er i ferd med å våkne etter vinterdvalen.
Her er noen fakta og tips til spennende ting å utforske sammen maur, marihøner og andre småkryp.
Maur
Skogsmaur bygger tuer av barnåler. I jorda under tua graver de ganger.
Ofte kan vi se maur krabbe oppover stammen av et tre. Det er for å finne insekter som de tar med til tua for å mate dronningen og larvene. Dronninga er større enn de andre, og bare hun kan legge egg.
I en liten tue med bare noen få maur, bor det bare en dronning. I store tuer med millioner av maur bor det mange dronninger. Ut av eggene kommer larver som blir til nye arbeidsmaur.
Av og til kan det dukke opp fremmede maur som ikke bor i tua. Da blir det bråk og slåsskamp.
Marihøne
Prikkene på dekkvingene viser hva slags marihøne det er. De viser ikke hvor gammel den er, for den blir stort sett bare ett år gammel.
Neste år er det larven som har blitt til en voksen marihøne. De vanligste typene er to,-fem- og syv prikkete marihøner.
Når marihøna føler seg truet, kan den slippe ut en gul, etsende væske som lukter sterkt. Derfor kan det lukte vondt av fingrene dine når du har holdt en marihøne i hånda.
Fugler og larver lar marihøna være i fred, fordi marihønen smaker og lukter vondt. De sterke fargene i rødt og svart på dekkvingene minner fuglene om at dette ikke er god mat.
Slik er marihøner nyttig
- Marihøner er nyttige fordi de spiser mange insekter, særlig bladlus som vi ikke vil ha på blomstene våre. Bladlus gjør også skade på grønnsaker og andre planter vi dyrker.
- Marihønelarven kan spise tusenvis av bladlus i løpet av sommeren. Derfor er det lurt å hjelpe til med å ta vare på marihønene og la de være i fred når vi ser dem.
- Larven har sterke farger i svart og gult. Larven kan være litt større enn den voksne marihøna.
Reflekterende samtale om trær, familie og vennskap
Passer for: Alle. Samhandling og refleksjon.
Gå på tur og reflektere sammen om trærne og egne opplevelser i livet. Les i faktaboksen nedenfor og bruk denne kunnskapen inn i samtalen.
Samtale om trær, familie og vennskap
Her er noen forslag til spørsmål, kom gjerne med egne:
- Kan du se noen trær som kan være i familie? Hvordan kan det tenkes at disse er i familie?
- Hva kan vi som mennesker gjøre for å hjelpe tre-familien, slik at de kan vokse seg sterke sammen?
- Hvordan kan mamma-treet og pappa-treet hjelpe tre-barna slik at de får vokst seg sterke?
- Hvis du hadde vært et tre, hva skulle foreldretrærne hjulpet deg med?
- Hva tror du tre-familien gjør på vinteren når det er snø og trærne har mistet bladene/nålene sine?
- Ser du noen bestemor eller bestefar trær? Hva tror du de kan lære tre- barna?
- Hva tror du skjer om vi tar bort de største “familietrærne”? Og bare de små får stå igjen?
- Hvis dere er i en park, hvordan er det med trærne i parken? Står de tett eller langt fra hverandre? Kan dere se familien til treet der? Eller er trærne alene?
- Hvordan tror du det er for treet å stå helt alene i all slags vær?
- Hvis du ble venn med et tre, hvordan ville du tatt vare på treet? Hva ville du si til treet for å vise at du bryr deg om treet?
På utkikk etter flere aktiviteter?
Aktivitetene på denne siden er hentet fra Blå Kors barnas stasjon sin Friluftshåndbok, utviklet med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Trykk på knappen nedenfor for å lære mer og finn nyttige guider for friluftsliv og mange flere aktiviteter til andre årstider.
