Planlegging og ledelse på tur

Vil du starte en friluftslivsgruppe? Denne guiden hjelper deg med å kartlegge, planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter. Du får også tips til lederrollen og hvilke lederstiler du kan bruke på tur.

Steg for steg guide

Her er stegene du bør jobbe gjennom når du skal drive friluftslivsgrupper:

  1. Kartlegging – Hvordan kan friluftslivet se ut hos oss?
  2. Planlegging – Hvordan forbereder vi det å ha en gruppe ute?
  3. Gjennomføring – Hva gjør vi når vi er ute og hvorfor gjør vi det slik?
  4. Avslutning og evaluering – Hvordan få folk med videre?

Les mer om hvert av stegene i teksten nedenfor.

Denne siden er et utdrag av Friluftshåndboka til Blå Kors barnas stasjon. Den er skrevet for miljøarbeidere som jobber med familier som opplever mange belastninger i hverdagen, men er nyttig for alle som jobber med barn, unge og familier. Les mer og last ned hele håndboka her.

Kartlegging

I kartleggingsfasen er det viktig å se på hvem som skal lede gruppa og hvem som skal være med av deltakere. Dette er viktig fordi det henger sammen med sikkerhet og motivasjon.

Den som leder gruppa skal selv føle seg trygg på å ta med en gruppe ut og ha den kompetansen som trengs. Og vi må vite at deltakerne kan være med på en trygg, positiv og forsvarlig måte.

Når vi samhandler i tråd med våre egne personlige verdier, økes motivasjon, følelsen av mening og livsglede.

Spørsmål det kan være lurt å tenke gjennom

Til deg som skal lede gruppa:

  • Trives du med å være ute? Hva er det å være ute for deg?
  • Hvordan tenker du at du best kan motivere andre til å være aktiv ute?
  • Hva tenker du er viktig med tanke på å være en god rollemodell ute?
  • Hvilke erfaringer har du som er positivt å ta med seg inn i en gruppe ute?
  • Hvilke naturområder trives du selv best i?
  • Har du noen negative opplevelser med å være ute og som kan påvirke gruppa?

Spørsmål om den som skal delta i gruppa:

  • Hvilke behov og mål har deltakeren, og hvordan kan dere jobbe med det i gruppa?
  • Hvordan ser deltakeren selv på det å være ute?
  • Hvilke tidligere erfaringer har deltakeren selv med det å være ute?
  • Er aktiviteten forankret i deltakerens personlige verdier og en indre motivasjon for å delta?
  • Hva trenger deltakeren av informasjon, trygging og forberedelse i forkant av oppstart gruppe?
  • Har deltakeren tidligere negative opplevelser med å være ute?
  • Hvilke personlige ressurser har deltakeren som kan være bidrag inn i gruppa?
  • Hvilke erfaringer har deltakeren med ulike naturtyper (park, skog, vann og fjell)

Planlegging

I planleggingsfasen er det viktig å finne ut «hva, hvordan og hvorfor». God planlegging er en viktig jobb, for så å kunne «kaste planene på bålet». I dette ligger det at god forberedelse gjør at vi kan ha planen i bakhodet og samtidig inkludere det som skjer i øyeblikket.

Det er ikke nødvendigvis viktig å gjennomføre alt en har planlagt, men det gjør noe med egen trygghet og oversikt når en har tenkt igjennom ting på forhånd.

Hva:

  • Hva skal opplegget bestå av? En intro, en hoveddel og en avsluttende del.
  • Hvordan «åpner og lukker» dere gruppa?
  • Hva konkret har dere planer om å gjøre? Vær så spesifikk som mulig.
  • Hva er målet med aktivitetene? Hva ønsker dere å oppnå?
  • Hva kan dere møte på av utfordringer?
  • Hva gjør dere om noe uforutsett skulle skje?

Hvor:

  • Hvor skal aktiviteten foregå?
  • Finnes det noe dere må være oppmerksomme på i området?
  • Hvem kan komme til å få utfordringer i området aktiviteten skal foregå eller på tur til samlingspunktet?
  • Er dette et område som ofte er brukt av andre?
  • Må det hentes inn tillatelse for å bruke området?
  • Hvordan kan vi sikre sporløs ferdsel og at området er mest mulig upåvirket etter endt aktivitet?

Hvordan:

  • Fast eller åpen gruppe? Stor eller liten gruppe?
  • Skal gruppa bestå av «like» deltakere eller «ulik» sammensetning?
  • Skal det være bare barn eller barn og voksen sammen?
  • Hvordan åpne og lukke gruppa?
  • Skal det legges opp til utfordrende eller trygge aktiviteter? Læring, mestring eller sosialt samspill?
  • Hvordan ivareta deltakernes individuelle mål og behov?

Hvorfor:

  • Bakgrunn for valg av aktiviteter. Hvorfor gjør vi det vi gjør?
  • Hvorfor skal deltakerne melde seg på? «What is in it for me»?
  • Hva er kortsiktig og langsiktig mål med aktiviteten?

Gjennomføring og struktur

I gjennomføringsfasen er det viktig å være tydelig på struktur, mål og innhold. Det er viktig å velge en struktur som er tilpasset de ressursene, nærområdet og kompetanse som er tilgjengelig. En god struktur vil forenkle gjennomføring og være forutsigbart for deltakerne.

Eksempel på struktur og gjennomføring av fast og åpen friluftslivsgruppe, kompisgruppe og hvordan «åpne» en gruppe, finnes under «vedlegg» helt til sist i Friluftshåndboka.

Mål

  • Mål for mestring: Å utfordres til å gjøre noe en ikke har gjort før, strekke seg og utfordre seg selv i trygge omgivelser.
  • Mål for samspill: Hvordan kan vi oppmuntre til å støtte hverandre, gi positiv feedback og se hverandre.
  • Mål for læring: Læring av nye ferdigheter. Få kunnskap og kjennskap.

Innhold
Det er mange måter å legge opp til et godt tilbud ute for ulike grupper. Under «vedlegg» i Friluftshåndboka finnes et eksempel på naturbasert terapeutisk opplegg i fast friluftslivsgruppe.

Avslutning og evaluering

En tydelig avslutning og evaluering er viktig for å kunne oppsummere sammen og skape refleksjoner som grunnlag for læring og utvikling. En god avslutning «lukker» gruppa/aktiviteten og gjør oss klar for å gå videre med det hverdagen skal romme.

Det er også en øving i å «avslutte» noe, før en går videre. Slik skape skille mellom det som skjer i livet.
Tips til hvordan avslutte dagens gruppe finnes under «vedlegg» i Friluftshåndboka.

Evaluering sørger for at vi har mulighet til å utvikle tilbudet på bakgrunn av deltakernes respons og tilbakemelding. Det er viktig for å sjekke om vi har truffet med tilbudet og ønsket måloppnåelse.

Lederrollen – hva bør jeg tenke gjennom?

Hvem er jeg som leder på tur?

Tilrettelegging av aktiviteter ute krever en bevissthet rundt hvordan lederstil påvirker innhold og resultat.

Viktige spørsmål å stille seg er:

  • Hva vil vi oppnå?
  • Hva er målet med å tilrettelegge for aktivitet og drive miljøterapi ute?
  • Hvordan kan vi best mulig hjelpe den enkelte deltaker å nå sine mål?

Bevissthet om koblingen mellom ledelse og måloppnåelse må være klar. Lederstil i praktisk friluftsliv påvirker i stor grad hva vi ønsker å oppnå.

Situasjonsbestemt og fleksibel ledelse

Som miljøterapeut ute i naturen og gjennom friluftslivsbasert aktivitet, har vi ansvar for mennesker i varierende terreng og med ustabile faktorer som skiftning i vær og temperatur. Det kan oppstå situasjoner der vi må endre lederstil, fordi betingelser i omgivelsene er uforutsigbare og endres raskt.

Situasjonsbestemt ledelse varierer fra veilederorientert ledelse til gruppeorientert ledelse. Lederens rolle avhenger av situasjonens alvor og gruppens forutsetninger. Når situasjonen tillater det, skal den enkelte deltaker oppmuntres til aktiv deltakelse og medansvar. 

I hovedsak er det grad av personlig erfaring som er utgangspunkt for valg av lederstil i friluftslivet og ute på tur i naturen. Og om formålet med aktivitetene er oppgaveorientert eller gruppeprosessorientert.

Viktige vurderinger og valg av lederstil:

1. Risiko i omgivelsene som årstid, vær- og temperaturforhold og erfaring med disse. 

2. Individuelle ferdigheter som tidligere erfaring, trygghet, ferdigheter, holdninger og kunnskap.  

3. Gruppeferdigheter som samarbeidsevne, kommunikasjon, tillit, ansvar og interesse hos gruppa.

4. Lederferdigheter hos den som leder. Slik som evne til å håndtere stress og uforutsette hendelser. 

5. Konsekvensavgjørelse og hvor godt vi har jobbet med ROS–analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse). Hvilke ressurser vi har tilgjengelig, grad av usikkerhet og utfordringer underveis i planlagt aktivitet.  

Ut fra disse vurderingene kan en velge lederstil:

Autokratisk lederstil: Leder er autoritær og tar i all hovedsak tar hovedansvar i alle beslutningsprosesser.

Demokratisk lederstil: Leder inviterer til dialog og medansvar.

Abdikratisk lederstil: Deltakerne får mer selvstendig ansvar i situasjonene.

Når skjer læring?

Læring skjer når noe oppleves som meningsfullt og viktig. Det kan være gjennom erfaringer hos den enkelte, som en del av en gruppeprosess og teori knyttet til praktisk utøvelse.

Når vi f.eks. fryser ute på tur, føles det viktig å gjøre noe slik at vi blir varme. Gjennom veiledning kan vi erfare at det er lurt å ta på bekledning etter været. Om vi erfarer hva varme klær gjør med oss, kan vi si at vi har lært noe som er viktig og meningsfullt for å ivareta oss selv på tur. Dette kan læres både gjennom erfaring og teori.

Vår rolle som ledere på tur
Det er viktig at vi som ledere på tur tar gode avgjørelser om risiko knyttet til å la deltakerne gjøre egne erfaringer. Barn som ikke vil ta på varm jakke, kan få erfare hva som skjer etter en stund ute i kaldt vær.

Ta med jakken i sekken og la barnet selv ta den på når det oppleves meningsfullt, det vil si når barnet kjenner at det fryser. Kanskje gir dette en bedre læring til neste gang, enn om vi presser barnet til å ta den på?

Erfaring og refleksjon
Barnets erfaring med å fryse og føle behov for en jakke, sammen med gode reflekterende spørsmål, kan på sikt gi barnet selv en forståelse for hva som kreves av bekledning på tur.

Barn som erfarer det å fryse, for så å kle på seg, er aktivt med i læreprosessen. Det er ikke farlig at barn opplever å fryse, så lenge vi har nok klær i sekken.

Konklusjon
Vi ser at valg av lederrolle i friluftslivet avhenger av den enkelte deltakers erfaring og forutsetninger. Ytre forhold som vær, temperatur og sted. Hva som skjer underveis og om forholdene forandrer seg. Og ikke minst leders erfaring og kunnskap om friluftslivet.

Det er viktig at vi som ledere er bevisst på når vi skal være styrende og når vi skal være mindre styrende. Mindre styrende lederstil gir større rom for erfaringsbasert læring, økt ansvar hos den enkelte deltaker og økt læringsutbytte.


Refleksjonsspørsmål rundt lederstil:

  • Hvilken kompetanse med friluftsliv har vi som ledere?
  • Hva har vi behov for å tilføre av erfaring og kompetanse for å ta i bruk friluftsliv som tiltak?
  • I hvilke situasjoner kan vi ha en abdikratisk lederstil – der deltakerne får mer selvstendig ansvar i situasjonene, og hvilke situasjoner krever en mer autokratisk lederstil – der leder i hovedsak tar hovedansvar i alle beslutningsprosesser?
  • Hvordan kan vi bli bedre på å sikre en god brobygging inn mot allmenne friluftslivsarenaer?

Foto: Alle bildene på siden er illustrasjonsfoto fra Pixabay.


Var dette nyttig?