Sammendrag

  • Hva finner du her

    Dette er en veileder som gir grunnlag for god og utprøvd praksis i forskjellige situasjoner som oppstår når chat er kommunikasjonsplattform. Dette er del 1 av veilederen, og en del emner er lenket til del 2 som er mer utdypende på deler av tematikken.

  • Hvem er materiellet for

    Dette er en veileder for fagpersoner som chatter med ungdom der samtalen dreier seg om selvmord som tematikk.

  • Slik bruker du materiellet

    Vi anbefaler å ha denne siden som et oppslagsverk og referanse når tematikken dreier seg om selvmord i chat-samtaler. Vi anbefaler ikke å kopiere fra innholdet inn i chat-samtalene, men tilpasse det de ulike situasjonene en står i.

Innhold

Selvmord er resultatet av en selvpåført skade og et villet ønske om å dø.

Selvmord og selvmordsforsøk, Folkehelserapporten, FHI

Hvem kan vi være for unge med selvmordstanker?

Når samtalen dreier seg om selvmord, kan det vekke ulike følelser i oss som chatverter. Det er viktig å ha tillit til at ditt arbeid har noe å si for ungdommen. Du er viktig, og selv om dere ikke ser hverandre, kan du gjøre en forskjell ved å møte ungdommen med en empatisk tilnærming.

Tanken på selvmord

Les mer i del 2

«En empatisk tilnærming på chat bærer preg av tilstedeværelse gjennom aktiv lytting, bekreftelse og anerkjennelse. Vi viser oss tilgjengelig for den som kommer for å chatte, og bekrefter den unges opplevelser, tanker og følelser som gyldige».

Tilbake til toppen av siden

Samtaleprosessen

Hovedprinsippet er å bygge tillit og anerkjenne den enkeltes situasjon kontinuerlig i en hver samtale. Det er viktig at du anerkjenner det den unge deler av tanker, følelser og opplevelser for å bygge tillit.

Chat-samtaler om selvmord

Les mer i del 2

Overordnet modell for chat-samtaler:

Samtalemodell

Nødprosedyre og trygghetsplan

Det å bygge tillit og anerkjenne er noe man må jobbe med kontinuerlig i en samtale. Det er viktig at du anerkjenner det ungdommen deler av tanker, følelser og opplevelser for å bygge tillit.

«Jeg hører at du har det vondt nå – vil gjerne være her sammen med deg i dette. Klarer du å sette noen ord på hva som gjør at livet kjennes så tungt?«

Samtaleprosessen ved en selvmordsnær samtale

Les mer i del 2

Vær varsom med å bruke «hvorfor» i samtaler om selvmord, da dette kan virke konfronterende

1. Åpne spørsmål

  • Hvordan har du det i dag?
  • Vil du si litt mer om …?
  • Hva tenkte og følte du når det skjedde?
  • Har du lyst å si noe om hva som gjør at du ikke vil leve mer?
  • Hva er det som skjer i livet ditt for tiden?
  • Hvordan kjennes det ut i kroppen din nå?

2. Inntoning og tilstedeværelse

  • Det høres ikke noe godt ut å stå i dette. Det er ikke rart du er sliten.
  • Har du lyst å fortelle litt om dette?
  • Er det slik at du har tanker eller planer om å ta ditt eget liv?

Hvis den unge forteller om en konkret plan:

  • Hvor har du tenkt å gjennomføre det?
  • Hvilken metode har du tenkt å bruke?
  • Hvor tilgjengelig er «redskapet» for å gjennomføre metoden?
  • Hvem har du rundt deg nå?
  • Hvor er du nå?
  • Hva gjør du nå?

3. Bevisst og fleksibel tilnærming

Hvis nødprosedyre må følges:

  • Jeg blir bekymret for deg, og ønsker gjerne at du skal få den hjelpen du fortjener.
  • Det du forteller er bekymringsverdig. Hvordan føles det for deg at jeg kontakter legevakten nå?

Trygghetsplan utforskes:

  • Skal vi sammen lage en plan for å holde deg trygg i kveld?
  • Hva tenker du om at vi lager en plan sammen på hva du kan gjøre for å føle deg trygg neste gang du får tanker eller en trang til å ta ditt eget liv?
  • Hadde det vært godt for deg å ha en slags plan du kan følge neste gang du blir redd for ditt eget liv?

4. Avslutning

  • Jeg vil takke deg for åpenheten og tilliten du har vist meg i dag
  • Du står i mye for tiden, og du er så god som setter ord på hvordan du har det

Hvis nødprosedyre er fulgt, og trygghetsplan er snakket om:

  • Hvordan føler du deg nå etter vi har snakket sammen, og lagt en plan for veien videre?
  • Hva tenker du om at vi runder av her nå, så bruker du tiden nå etterpå på å tenke litt på hvem du ønsker å kontakte videre?

ER DET EGENTLIG REELT NÅR…

… ungdommen har vært inne flere ganger?
…ungdommen har prøvd flere ganger, men enda ikke har gjennomført?
…ungdommen kommer inn på chat for å snakke om det?
…ungdommen søker oppmerksomhet?

Dette kan være spørsmål man stiller seg som gjør en i tvil.
Utforsk situasjonen, men vær varsom med å tenke at vedkommende ikke er i stand til å gjennomføre det.

sitater

Selvmordstanker er ikke unaturlig når man har det tøft. Anerkjennelse og ufarliggjøring av følelser og tanker, kan være med på at den unge føler seg trygg, sett og forstått.

«Jeg hører du har måtte være sterk lenge, og til tross for hvor sliten du må være, kjemper du hver dag. Det er ikke unaturlig å kjenne på ønsket om å forsvinne – dø, når man ikke ser noen annen utvei»

sitater-selvmordsplaner

Kartlegginsmodell for utforsking av reell selvmordsfare

Noen ganger kan det komme frem at den unge har lagt en plan for å gjennomføre selvmordet. Ved å anvende kartleggingsmodellen for selvmordsfare kan man få innblikk i hvor reell, og kanskje akutt, det egentlig er. Det å ikke være redd for å utforske planen kan være trygt for den unge.

Kartleggingsmodell for selvmordsfare

Tilbake til toppen av siden

Nødprosedyrer

Prosedyrer ved alvorlig bekymring eller akutt fare.

Tanken på selvmord

Prosedyre ved alvorlig bekymring eller akutt fare, og at en ikke har personopplysninger om vedkommende.

Skal alltid skje i samråd med kollegaer / leder.

Prosedyre uten personopplysninger

Prosedyre ved alvorlig bekymring eller akutt fare, og en har personopplysninger om vedkommende.

Skal alltid skje i samråd med kollegaer / leder. Før vi bryter taushetsplikten må vi sikre at vi har riktig navn og adresse.

Sjekkliste for trygghetsplan

Les mer i del 2

En trygghetsplan kan brukes i samarbeid med den unge for å være føre-var til neste gang tanken om å ta sitt eget liv skulle dukke opp.

  • ☐ Legg merke til atferdsendringer i forkant
    • Stemningsleie slik som humør, følelser, tanker.
    • Kosthold slik som mat, drikke, rusmidler og/eller medisiner.
    • Søvn: mer eller mindre søvn enn vanlig.
    • Aktivitet slik som isolering, mistet interessen for ting de ellers likte.
  • ☐ Hva har hjulpet deg før?
    • Aktiviteter som gir positive assosiasjoner eller pauser fra tankekaos.
    • Relasjoner som gir positive assosiasjoner.
    • Tidligere håndteringsmetoder eller mestringsstrategier.
    • Hvor henter du energien din fra?
  • ☐ Hvordan kan du holde deg trygg?
    • Kan du gjøre noen tiltak for å ikke få tilgang på verktøyet du skal bruke for å gjennomføre selvmordet?
    • Hva er det i deg som gjør motstand?
    • Hva eller hvem gjør deg trygg?
    • Hva trigger deg – og hva kan du gjøre for å unngå triggerne?
  • ☐ Hvem kan du kontakte når du ikke er trygg?
    • Familiemedlem
    • Lærer
    • Helserådgiver
    • Psykolog, fastlege, bup e.l.
Tilbake til toppen av siden

Utfordringer med chat som kommunikasjon

Når vi kun har tekst som kommunikasjonsmulighet er det viktig å være bevisst på formuleringer og ordene vi bruker. Når det er snakk om selvmordsprobelmatikk kan det være noen ting vi bør være ekstra varsomme.

Tanken på selvmord

Les mer i del 2

Når den unge svarer kort

Det kan være vanskelig og frustrerende å få korte svar. Noen ganger kan den unge teste oss, mens andre ganger kan det være vanskelig å finne ordene. Vær varsom på å ikke avvise, men være nysgjerrig på hva som ligger bak stillheten – med respekt.

Når ungdommen svarer kort

Vær varsom

Les mer i del 2

Når vi kun har tekst som kommunikasjonsmulighet kan det være viktig å være bevisst på formuleringer og ordene vi bruker. Når det er snakk om selvmordsproblematikk kan det være noen ting vi bør være ekstra varsom på å skrive, slik som:

.st0{fill:#EE404C;}
"Det går bra, det ordner seg, ting blir bedre"

Oppmuntrende ord og motivasjon kan være godt av og til, men vær varsom så du ikke idealiserer livet eller lover noe du ikke kan holde. Vi kan ikke love at andres liv blir bedre, og må derfor være forsiktige med å gi falske forhåpninger.

.st0{fill:#EE404C;}
"Hvorfor har du ikke tatt livet ditt til nå?"

Å undre seg over hvilken kraft den unge må ha i seg for å ha holdt ut til nå gjennom alt det tøffe kan være et forsøk på egenkraft. Derimot må man være varsom på formuleringen da det uten tonefall og kroppspråk kan tas i mot på en negativ måte.

.st0{fill:#EE404C;}
"Du har holdt ut til nå – hold ut litt lengre"

Det å anerkjenne at den unge har vært sterkt og holdt ut i mye vondt kan være en fin måte å finne egenkraften på, derimot må man være varsom på at det ikke tas i mot på en slik måte at det ikke virker alvorlig eller vi ikke tar ungdommen seriøst. Samtidig være varsom på å ikke legge mer press på ungdommen ved å love oss ting.

.st0{fill:#EE404C;}
"Du er sterk!"

Det å gi komplimenter på styrken og utholdenheten den unge har hatt i tunge perioder kan være fint og motiverende. Samtidig kan det å være sterk være en stor byrde for den unge som egentlig bare ønsker å få slippe å være sterk lengre.

.st0{fill:#EE404C;}
"Tenk hvor lei seg alle hadde blitt"

Det å la den unge få reflektere over at andre faktisk bryr seg om en og at du er viktig og av verdi for mange kan være fint. Derimot må man være varsom på at man ikke plasserer mer skyld og dårlig samvittighet på ungdommen som fra før av kan ha dette som en trigger for å faktisk gjennomføre et selvmord. Ikke spill på samvittighet. I tillegg kan denne refleksjonen føre til følelsen av at man ikke har noen, og forsterke ensomhetsfølelsen.

.st0{fill:#EE404C;}
"Hvorfor det?"

Det å stille spørsmål rundt situasjonen til den unge, samt undre seg over bakgrunnen for selvmordstankene kan være med på å vise at man bryr seg og er nysgjerrig. Samtidig kan det være lurt å være varsom med å bruke spørreordet «hvorfor» da dette kan tolkes konfronterende.

Våre muligheter i samtalene

Vi har en kunnskap og kompetanse innenfor selvmordsproblematikk og andre vanskelige temaer hvor vi står i posisjon til å:

– Snakke sant om livet – ikke idealisere det.

Normalisere utfordringene, samtidig ikke krisemaksimere eller bagatellisere.

– Gi den unge håp om at det finnes flere som bryr seg.

– Bruke parallelle historier – finne ressurser og reflektere rundt eget liv på en alternativ måte.

Tilbake til toppen av siden

Var dette nyttig?