Her får du en innføring i det grunnleggende du trenger å vite om bål, ulike typer bål og hvordan du kan lære barn å tenne bål og bruke kniv, sag og øks.
Grunnleggende om bål
Hva trenger du for å tenne bål?
Brennbart materiale
Tykke greiner er vanskeligere å få fyr på enn tynne. Samle godt med ved før dere starter med selve bålet. Det brenner raskt opp. Vil du ha mye flammer og lite røyk, må du ha tørr ved med lite diameter.
Luft
Sørg for nok luft mellom materialene i opptenningsfasen. I vind vil bålet brenne veldig fort. Legg tykke stokker på motsatt side av vindretningen, den siden flammen blåser mot. Da har bålet noe det kan ta tak i og noe som ikke brenner opp med en gang.
Varme
Det er enklere å få fyr hvis overgangen fra fine materialer til grovere materialer er så liten som mulig. Vær tålmodig og bygg bålet opp fra de tynneste kvister til grovere materiale. Husk at det kreves masse lett og tynt materiale før det etableres nok varme til at de litt tykkere greinene får fyr.
Tips: Du kan forenkle overgangen fra fint til grovt materiale med å flise opp greinene. Husk at flisene skal peke nedover slik at flammen kan slikke oppover mot kubben.
Når og hvor er det lov å tenne bål?
- I perioden 15. september – 15. april er det som regel fritt fram å tenne bål i Norge.
- I perioden 15. april – 15. september er det generelt bålforbud. I denne perioden er det normalt ikke lov å tenne bål, engangsgriller, bålpanner og annen åpen ild, i skog og utmark uten tillatelse fra kommunen.
- Det er likevel tillatt å gjøre opp ild/tenne bål der det åpenbart ikke kan begynne å brenne. For eksempel om det ligger snø på bakken eller at det har vært mye nedbør over lang tid.
- På etablerte kommunale bålplasser er det normalt tillatt å brenne bål hele året.
OBS: Unngå å brenne bål direkte på svaberg og berg. Dette kan sprekke og etterlate seg dype spor i naturen. Unngå å lage bål på sårbare områder som blomstereng eller gressområde. Under bålet finnes det et mikroliv som blir skadet av varmen.
Sikkerhet og regler for båltenning
Viktige huskeregler å være obs på:
- Bruk etablerte bålplasser der det er mulig.
- Kast ikke søppel på bålet.
- Slukk ALLTID bålet. Sørg for at det er vann tilgjengelig til slukking.
- Sjekk området rundt bålet, slik at ikke gress antennes og flammen sprer seg.
- Er det tørt, fukt gjerne området rundt bålet med vann. Unngå å gjøre opp ild ved masse vind.
- Rydd etter bruk og gjør området penere enn før bruk.
- Bål kan gi gnister som kan spre seg i tørt område. Gnister kan smelte syntetiske klær. Vær oppmerksom!
La aldri barn leke med bålet. Det er populært å stikke en pinne i bålet og la den brenne på enden, for så å slukke den. Slik lek er ikke å anbefale da det er lett å miste kontrollen over flammer og glør.
Ulike båltyper og deres bruksområder
Pagodebål: fint til matlaging
Dette er et stabilt bål for matlaging. Du legger kløyvde kubber parallelt, med litt luft mellom. Legg nye kubber på tvers av de første. Slik fortsetter du annenhver gang til ønsket høyde.
Pagodebål brenner godt fordi det er luftig og flammene slikker oppover, og har mye brennbart materiale.
Jo tettere du legger kubbene, jo mer stabilt vil det være. Husk bare på å få nok luft mellom materialene. Et tett bål brenner dårlig.
Pyramidebål: Bål til kos
Dette er det mest brukte bålet, samtidig er det et skjørt bål som lett kan falle sammen. Brukes ofte i kombinasjon med andre båltyper for å få fyr på bålet.
Egner seg til pølsegrilling og varme. Ikke egnet til større matlaging.
- Legg never og tørre kvister i en pyramideform og tenn på.
- Når du har fått de første flammene, legg på ved i en pyramideform. Først smått og lett, deretter grovere trevirke. Sørg for god trekk og luft mellom veden.
Et bål som brenner godt fordi det er luftig og fordi oppbyggingen gjør at flammene slikker oppover og har godt med brennbart materiale.
Tenne bål i regnvær: tips og triks
- Sett opp en presenning eller telt først, slik at du kan samle tørr ved under tak. Samt et sted å samle sekker og utstyr.
- Har dere ikke med presenning eller telt, samle tørt materiale i jakke eller sekk. Et tips er å tørke våt bark inn mot kroppen.
- Spikk vekk det ytterste av det våte materialet av døde kvister og klyv dem opp i små trefliser. Den innerste kjernen er tørr og kan flises opp.
- Når det har blitt fyr, la våt ved stå i nærheten av bålet og slik at det tørker
Tips!
- Granris nederst på store grantrær kan ofte være tørt selv i regnvær.
- Tørt gress under utstikkere som fjell eller døde trær kan ofte være tørt og brukes til opptenning.
- Einer, einerøtter, tyrived og never brenner selv i våt tilstand.
- En utfordring kan være at bakken er våt. Legg da bålet på en flat stein eller noe kubber.
Tips! På tur er det lurt å gjøre det til en vane å plukke kvister og ved mens du går.
Som hovedregel, bruk trær, kvister og greiner som allerede ligger på bakken. Brekk ikke unødig av trærne, spesielt i sårbare området. Husk at gamle furutrær som har begynt å bli grå, er fredet. Brekk ikke av greiner selv om dette er godt materiale til bål.
Lær barn å tenne bål
Barn bruker lang tid og trenger å få lov til å bruke den tiden det tar.
Vi voksne vil som regel hjelpe barna litt for mye. Husk at læring skjer ved prøving og feiling, for så å reflektere over hva som ikke fungerte og hva kan blir gjort annerledes.
Kombinasjon av gode spørsmål og enkle instrukser gir ofte det beste resultatet, fordi mer informasjon blir lagret og forståelsen øker. Å få lov til å feile i trygge omgivelser er en gave.
- Gå en runde i skogen, vis og snakk om brennbart materiale. Riv av en barkebit av kappet/dødt tre og tenn på, la de se hvor lett det tar fyr.
- Let etter greiner innerst og nederst på grantrær.
- Knekk av ei grein og klyv, slik at de får kjenne på den tørre kjernen.
- Begynn med et minibål, bare for å lære opptenning og hva som skal til for at det tar fyr.
Husk bålreglene:
- Bål og ild overvåkes alltid av voksne.
- Fyr ikke opp på tørt område utenfor opparbeidet bålplass.
- Lag aldri større bål enn dere trenger.
- Lek ikke med flammene.
- Slukk!
Det kan være gøy å leke med tennstål, men husk at dette ikke er en leke! Og det krever tett oppfølging av voksne på lik linje med fyrstikker
Slik lærer du barn å bruke kniv
Før du setter i gang, sørg for at du har en skarp kniv. En sløv kniv krever ofte mer kraft. Når en må bruke mer kraft, er det fort gjort å skjære seg i låret eller i hånden. En skarp kniv gir bedre kontroll og en kan lettere konsentrere seg om å skjære.
- Sitt ned. Hovedregelen er at når en spikker med barn, skal alle sitte. Det gjør at vi får bedre kontroll på kniven. Det gjelder både barn og voksne. Ulykker skjer lett når voksne skal hjelpe raskt og effektivt og ikke tar seg tid til å finne en god sittestilling.
- Når du reiser deg og går rundt, putt alltid kniven i slira. Gjelder voksne og barn.
- Ikke spikk mot andre. Ha god avstand til hverandre.
Spikk mot kroppen bare når det er nødvendig for å få løst en utfordring. Det finnes en trygg måte å spikke mot seg selv på: Plasser emnet mot brystet og i ro. Armen stenger for at kniven kommer borti kroppen. Her er det viktig at kniven er skarp.
Tips: Det er ikke nødvendigvis farlig å skjære seg. Om barn eller voksne er uheldige og skjærer seg i fingeren, kan det blø mye. Ha alltid plaster og bandasje med for å stoppe blodet.
Noen kan bli svimmel av å skjære seg. La derfor vedkommende sitte eller ligge om nødvendig.
Slik lærer du barn å bruke sag og øks
En sag eller øks kan være fint å ta med på tur. Den kan lette arbeidet med å lage fin bålved eller emner til spikking. Dessuten synes barn ofte det er gøy å bare få prøve seg på sag eller øks.
Tursag og øks kommer i ulike kvaliteter. Noen er litt vanskeligere å håndtere enn andre.
- Barn skal alltid bruke sag og øks under påsyn av voksne. Vis barnet hvordan sagen fungerer og la de få prøve seg på de litt tykkere kvistene.
- Sag eller hogg aldri mot andre eller mot egen kropp.
- Hold fingrene på god avstand og hold emnet rolig ved å legge tyngde på det.
- Når du hogger på hoggestabbe, stå med føttene fra hverandre.
- Små barnehender kan fort bli ivrige. Påse at ingen bøyer seg ned og tar opp kvister i nærheten av den som sager.
- Fortell barna at det er viktig å kommunisere med hverandre under saging.
- Fold alltid igjen tursagen, slik at andre ikke skader seg på den.
