En barndom for livet

Omsorg og trygghet

Blå Kors mener det må være et mål at barn i Norge vokser opp i familier med omsorg og trygge rammer, herunder tilstrekkelig inntekt. Investering i barns velferd har store samfunnsmessige konsekvenser på kort og lang sikt. 

Vi mener den norske velferdsstaten i hovedsak bør baseres på universelle ordninger, både kontantytelser og tjenester, da dette antas i seg selv å ha positive egenskaper, blant annet for oppslutningen om velferdsstaten og dens legitimitet.  

Universelle ordninger og forenkling av offentlige ytelser og ordninger vil kunne minske behovet for kunnskap om rettigheter og velferdstjenester hos den enkelte innbygger, og det vil redusere opplevelse av byråkrati. Universelle ordninger vil kunne holde offentlige administrative kostnader lave. 

Samtidig er det viktig å innrette velferdsordningene slik at de treffer dem som trenger dem mest, og slik at velferdsstaten er økonomisk bærekraftig. Dette tilsier en økt satsing på målrettede ordninger, i tråd med ekspertgruppens beskrivelse av at årsakene til lavinntekt er sammensatte, kompliserte og kan forsterke hverandre. Målrettede ordninger har en helhetlig tilnærming tilpasset det enkelte barn og familie.

Kontantytelser

Blå Kors støtter forslaget om å øke barnetrygden, gjøre den lik for alle barn, samt skattlegg den og dele likt mellom foreldrene. Vi er enige i tiltaket fordi det vil sikre inntekt for familier i vedvarende lavinntekt.  

Vi støtter også de andre forslagene om å avvikle foreldrefradraget, undersøke videre om barnetillegget kan avvikles, seks måneders vedtak om bostøtte, og egen bestemmelse i sosialtjenesteloven om barnets beste. Forenkle stønadssystemet, økt forutsigbarhet og sikre insentiv til å arbeide er viktig. Vi foreslo i vårt innspill til ekspertgruppen å utrede om barneperspektivet skal tas inn i Folketrygdloven (Wiersholm; Hansen, T.; Hansteen, M. Ivaretakelsen av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger. Utvalgte problemstillinger. 2022). 

Vi vil understreke at den samlede økonomiske støtten til lavinntektsfamilier må øke. 

Endringer i tjenester

Helsestasjon 

Blå Kors støtter forslaget om å utnytte helsestasjonene i større grad gjennom foreldreveiledning og samarbeid med andre tjenester. Ekspertgruppen viser til at det er mangel studier som viser hvilken effekt foreldreveiledning kan ha for barn i fattige familier i Norge, og anbefaler at det prøves ut systematisk foreldreveiledning som del av oppfølgingen av barnet på helsestasjonen. Tverrfaglig kompetanse på helsestasjoner løftes også frem som nyttig.  

Vi viser til våre erfaringer med foreldreveiledning, samarbeid med andre tjenester og tverrfaglighet på Blå Kors barnas stasjon beskrevet nedenfor. 

Barnehage 

Vi støtter forslaget om styrket rett til barnehage fra ett år, løpende barnehageopptak, automatisk tilbud om plass og universell gratis kjernetid, samt å avvikle dagens to moderasjonsordninger for barnefamilier med lavinntekt og erstatte disse med en ny ordning som sikrer rimeligere eller gratis heltidsplass og avvikle kontantstøtten da dette trolig vil øke andelen barn i lavinntektsfamilier som går i barnehage. 

Skole 

Vi støtter forslaget om mer variert aktivitet i skolen på 1.-4. trinn, og prøve ut å integrere SFO og kulturskole i en mer helhetlig skolehverdag, og deler vurderingen av at dette vil bidra til å styrke lærings- og utviklingsmulighetene til barn i lavinntektsfamilier. 

Å prøve ut tverrfaglige samarbeidsmodeller i skolene er et godt forslag.  

Fritid 

Vi støtter forslaget om å prøve ut modeller og tiltak som har som mål å øke barn i lavinntektsfamilier sin deltakelse i fritidsaktiviteter. 

Ekspertgruppen anbefaler å endre dagens finansieringsmodell for tilskudd til inkluderingstiltak gjennom «Tilskudd til inkludering av barn og unge» slik at kommunene får større handlingsrom og økt forutsigbarhet i bruk av statlige tilskudd. 

Blå Kors mener det må være inngått en samarbeidsavtale med kommunene for at ideelle aktører skal få tilskudd.  

Innretningen på tilskuddsordningen til å inkludere barn og unge (kap. 846, post 61) er relativt bred. I forskrift om tilskudd til inkludering av barn og unge § 1 står det 

Tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp. 

Blå Kors mener tilskuddsordningen bør bli mer målrettet og i større grad prioritere barn og unge som trenger det mest. Dette kan skje gjennom krav til hvem som skal motta et tilbud finansiert gjennom tilskuddsordningen, som for eksempel barn og unge som barnehage, skole, barnevern, fritidsarena eller familie er bekymret for, og som står i stor fare for å oppleve utenforskap. Dette forutsetter tett samarbeid mellom tilskuddsmottakere og kommunen/tjenestene. 

Tett og helhetlig oppfølging 

Vi er enige i at barnefamilier med lavinntekt som har sammensatte utfordringer ofte har behov for tett og helhetlig oppfølging som er tilpasset deres behov. Både barn og voksne trenger da bistand for å kunne få tilgang til de tjenestene de trenger. I tillegg er det viktig at tjenestene er koordinert.  

Ekspertgruppen viser til at det pågår utprøving av familiekoordinatorer rettet mot barnefamilier med lavinntekt, og at det i begrenset grad har vært mulig å måle effekten tiltaket har, særlig for barn. Vi støtter behovet for å gjennomføre systematiske utprøvinger av familiekoordinator og virkningen på barns læring, utvikling og helse.  

Vårt tilbud Blå Kors barnas stasjon er et inkluderingstiltak som retter seg mot barn i familier med sammensatte utfordringer. Vi mottar tilskudd gjennom ordningen Inkludering for barn og unge (kap. 846). 

Blå Kors barnas stasjon er et tilbud til barn i aldersgruppen 0-12/16 år som vokser opp i familier med det vi kaller flere sårbarhetsfaktorer. Selv om barnet står i sentrum, gjør aldersspennet at de foresatte er en selvfølgelig del av de unges liv og hverdag – gitt at det er til det beste for barnets livssituasjon.  

I 2021 gjennomført SINTEF en undersøkelse, og det jobbes videre med å trekke veksler på to sentrale suksesskriterier SINTF fant i sin evaluering av tilbudet ved Blå Kors barnas stasjon.  

I forlengelsen av disse funnene, har det i 2023 vært utviklet en tjenestebeskrivelse; en modell hvor arbeidet er systematisert, visualisert og delt inn i fem faser.  Hver fase har et mål, innhold, verktøy og sjekkpunkter.  Enhver familie som skal delta i denne tjenestebeskrivelsen er unik, og hvert forløp vil arte seg på forskjellige måter. 

Målet med tjenestebeskrivelsen er å synliggjøre for brukere, ansatte og andre aktører: 

Aktivitet som middel for mestring og endring 

Blå Kors barnas stasjon tilbyr en rekke aktiviteter på flere av ukens dager og kvelder. Alle aktivitetene inngår i det overordnede målet om å hjelpe og støtte familier med flere sårbarhetsfaktorer, for å bidra til trygge oppvekstsvilkår og god utvikling for det enkelte barn.  

SINTEFs evaluering viser at familiene benytter seg av mange av tilbudene; en kombinasjon av individuelle samtaler, mestringsgrupper, kurs, ferier og aktiviteter i nærmiljøet.  

Mange av aktivitetene finner sted utenfor barnehagens- og skolens åpningstider, og i skolens ferier, men vi finner også nettverksbyggende aktiviteter som «drop in» på dagtid.  

Det er et uttalt mål at aktivitetene ved Blå kors barnas stasjon skal lede inn i en helt vanlig hverdag. En helhetlig forståelse av barnas og familiens livssituasjon, kombineres med aktiviteter og tiltak gjør at barna og familien står tryggere i egen hverdag. Det handler også om å styrke barnas livsmestring og bidrar til sosial trening og trygghet som gjør det mulig å tre inn i nærmiljøets ordinære aktivitetstilbud. 

På barnas stasjon kan man delta på felles aktiviteter som turer, middager og ferier. Dette skaper tilhørighet til andre barn, foreldre og familier, og bygger trygge relasjoner til ansatte. Her kan barna og familiene delta sammen i aktiviteter, og slik kan man observere og veilede på det faktiske samspillet mellom barn og foresatte. Dette bidrar til mestring og endring.  

I tillegg får man hjelp til en rekke ting det ordinære hjelpeapparatet vanligvis ikke gir:  

Dette bidrar til sosial utjevning og inkludering. 

Barn og familier har en egen primærkontakt på barnas stasjon. Det er samtidig egne aktivitetsledere som leder gruppeaktivitetene. Samarbeidsavtalen mellom primærkontakt og aktivitetsleder danner grunnlaget for at man både kan utvikle gode gruppefellesskap og tilpasse aktivitetstilbudet den enkeltes behov. Slik utvikles det gode, trygge rammer rundt felles aktiviteter som bygger mestring for den enkelte og en treningsarena for samspill. På dette viset bidrar aktivitetene til at familien står tryggere i egen hverdag, og dermed kan dette etter hvert lede barnet og familien inn i ordinære aktiviteter som finnes i lokalsamfunnet.  

Primærkontakt har samtaler med barnet og deres familie om hva barnet og familien vil endre, og hvordan man sammen kan skape endring og dermed en bedre livssituasjon rundt barnet. Utgangspunkt for endringsmålene er barnet/familiens sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer. Dette kan være 

Slik individuell oppfølging kan også ta form av praktisk hjelp, bistand til tjenestekoordinering og støtteperson i møter med offentlige tjenester.  

Brukermedvirkning er viktig for Blå Kors barnas stasjon. Vi benytter brukerundersøkelser og -evalueringer, bruker- og barneråd og tilbakemeldingsverktøyet Feedback Informed Treatment ( FIT). Dette er grep for å betone at det er brukerens mål som er utgangspunktet for aktivitetstilbudet, enten det gjelder for den enkelte, for de ulike gruppene eller tilbudet som helhet.  

Årshjulet er det overordne styringsdokumentet for aktivitetene. De lokale stasjonene lager egne årsplaner, hvor alle aktiviteter legges inn. Der det finnes håndbøker, program eller manualer for aktivitetene, legges disse til grunn for gjennomføring av aktivitetene.   

Samarbeid med kommunene 

Gjennom å samarbeide med kommunene og bydelene etableres det dialog om hvordan aktiviteter ved de lokale stasjonene kan ha god synergi med de offentlige tjenestene. I dette ligger blant annet at kommuner og bydeler kan komme med ønsker om hvilke aktiviteter og tjenester de trenger, og at ulike offentlige instanser rekrutterer aktuelle barn, unge og familier til stasjonene. Og like viktig: God kjennskap til hverandre gjør også at de ansatte ved Barnas stasjon kan bistå brukere til å oppsøke og motta offentlige tjenester der det er nødvendig eller ønskelig. Slik kan stasjonene bygge opp om den kommunale tiltakskjeden. 

Et lokalt forankret tiltak for barn og familier forutsetter tett samarbeid med kommunen, bydelene og andre aktører i lokalsamfunnet – inkludert familiene selv. Også rekrutteringen skjer lokalt: Offentlig ansatte henviser og anbefaler Blå Kors barnas stasjon til aktuelle familier. Familier som bruker tilbudet, anbefaler det videre til andre familier.  

At familier selv tar kontakt gir et signal om at tiltaket ikke oppleves stigmatiserende, noe som underbygges av at tiltakets mål er å skape en helt vanlig hverdag for barna og de unge. Deltakelse på felles aktiviteter som turer, middager og ferier skaper tilhørighet til andre barn, foreldre og familier, og bygger trygge relasjoner til ansatte. Samtidig kan man observere og veilede på det faktiske samspillet mellom barn og foresatte. 

Ansattes kompetanse 

Sentralt i tilbudet er at ansatte har riktig og tverrfaglig kompetanse til å møte barna og familiene. Ansatte på stasjonene har utdanning innen relevante fagområder som psykisk helse og miljøarbeid, bachelor med videreutdanning, og erfaring fra barnevern, barnehage, psykososialt arbeid, psykolog, familieterapi, miljøterapi og flerkulturell kompetanse.  

Dette er et helhetlig tilbud med søkelys på at deltakerne når sine egne mål om endring, og at de gjennom å benytte seg av tilbudet har fått økt tro på at de kan greie å takle utfordringer i livet på nye måter. 

Blå Kors barnas stasjon har siden 2006 gitt støttende og styrkende aktiviteter til småbarnsfamilier, og er etablert i Fredrikstad, Kristiansand (inkl. Lindesnes og Lister), Drammen, Trondheim, Hamar, Oslo og Bergen/Askøy. 

Blå Kors barnas stasjon finansieres i dag i hovedsak gjennom inkluderingstilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, samt noe kommunale tilskudd og fundraising. 
Blå Kors ser at tiltaket vil være egnet også fra 13 år og oppover. Overgangen til ungdomsårene kan være en kritisk og turbulent periode for både ungdommer og foreldre/ foresatte. I rapporten fra utviklingsprosjektet Det nye barnevernet beskrives noen av utfordringene som familiene kan stå overfor når barna blir eldre, slik: «Omsorgen og foreldres vilje til å holde ut i disse familier kan rakne; det er betydelig forekomst av psykiske vansker hos foreldre og mange barn og unge har tydelige vansker. Materialet inneholder en rekke eksempler på sammenbrudd når barna kommer i puberteten og alvorlige atferdsvansker eller psykiske vansker utarter seg». 

Vi foreslår å styrke målrettede ordninger for å styrke hjelpetiltakene fra en rekke offentlige instanser slik at det er en dør inn for disse familiene. Tiltaket svarer godt på utfordringer som inngår i kommunenes oppvekstprofiler fra FHI. 

Blå Kors mener målrettede ordninger som barnas stasjon i regi av ideelle aktører bør utvides til flere steder i landet, og særlig i levekårsutsatte områder. Dette kan gjøres gjennom tilskuddsordningen Inkludering av barn og unge», og en forpliktelse til kommunene og ideelle aktører at det skal inngås samarbeidsavtale om bruk av midlene. 

Områdesatsinger 

Vi støtter områdesatsinger i levekårsutsatte områder og at det kan bidra til å styrke levekårene og livskvaliteten til barn i familier med lavinntekt.