Øl, sider, vin og brennevin må inn i norske kostråd

Øl, sider, vin og brennevin må omtales på linje med brus, saft og iste, kaffe og te i de nye kostrådene.

Vi mener det er desinformasjon ikke å omtale disse i kostrådene når vet at store deler av befolkningen har dette som del av sitt kosthold, og vi kjenner konsekvensene for helsen.

Kostrådene fra svenske myndigheter er et godt eksempel på hvordan norske myndigheter kan gjøre det.

Del av kostholdet

Forslaget til nye kostråd omhandler både mat og drikke.

Øl, sider, vin og brennevin inngår i kostholdet til nesten hele den voksne befolkningen.

I følge Folkehelseinstituttet så har 83 prosent av befolkningen drukket alkohol siste år, og 66 prosent har drukket siste fire uker. Om lag halvparten har drukket seks eller flere enheter ved samme anledning i løpet av siste tolv måneder. Én alkoholenhet tilsvarer en flaske øl eller sider/rusbruk, ett glass vin, eller en drink brennevin.

Vi mener derfor at øl, sider, vin og brennevin må omtales i kostrådene, slik som brus, saft og iste, kaffe og te.

Sammenheng med helse

Det er store variasjoner i kaloriinnhold i øl, sider, vin og brennevin, slik det kommer frem i matvaretabellen til Mattilsynet.

Alkoholholdig drikke har flere kalorier enn annen drikke. Jo høyere alkoholprosent, jo flere kalorier. Det varierer også hvor mange kalorier fra andre ingredienser drikke har. Alkoholfritt øl har halvparten av kaloriene sammenliknet med en pils, og derfor færre kalorier enn brus. Salg av alkoholfrie produkter øker hos Vinmonopolet, og det samme opplever bryggeriene.

Vi vil særlig trekke frem sammenhengen mellom alkoholholdig drikke og helse. Risikoen for helseskader øker med hvor ofte og mye du drikker.

Barn, ungdom, gravide og ammende har stor risiko for helseskader ved inntak av alkohol, enten for seg selv, fosteret eller barnet.

Inntak av alkohol kan medføre avhengighet. Dette innebærer blant annet at forbruket går utover fysisk og psykisk helse, og fortsetter selv om det får skadelige konsekvenser for den som drikker, familie og nettverk.

Alkohol har også innvirkning på hvordan kroppen nyttiggjør seg kostholdet ellers. I Nasjonal alkoholstrategi En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk 2021-2025 står det:

Helsedirektoratet anbefaler at alkoholinntaket begrenses også utfra en ernæringsmessig begrunnelse, siden alkoholholdige drikker kan forringe den ernæringsmessige kvaliteten av kostholdet.

Basert på dette mener vi øl, sider, vin og brennevin må inngå i kostrådene.

Hvordan omtale øl, sider, vin og brennevin i kostrådene?

I de nordiske ernæringsanbefalingene (2023) inngår alkohol, og det formuleres slik:

In short, the NNR2023 recommends: A predominantly plant-based diet high in vegetables, fruits, berries, pulses, potatoes and whole grains. Ample intake of fish and nuts. Moderate intake of low-fat dairy products. Limited intake of red meat and poultry. Minimal intake of processed meat, alcohol, and processed foods containing high amounts of fats, salt and sugar. 

Svenske myndigheter vurderer å endre kostrådene basert på de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2023. Per i dag har de følgende kostråd om alkohol:

• Håll igen på mängden alkohol!
• Byt till alkoholfritt eller lägre alkoholhalt och förvara smartare.

Det informeres godt om det finnes gode alkoholfrie alternativer, og at det kan velges drikke med lavere alkoholinnhold.

Konsekvenser for helsen er listet opp med risiko for blant annet vold og ulykker, kreft, høyt blodtrykk og diabetes.

Gravide, barn og ungdom anbefales å avstå helt fra alkoholholdig drikke.

Det vises også til risiko for misbruk og nettsider med mer informasjon om det.

Blå Kors anbefaler at Helsedirektoratet kopierer de svenske rådene og informasjonen som følger rådene.