Forebyggingspolitisk plattform

Rusmiddelbruk og penge- og dataspillproblemer kan gi mange negative konsekvenser for den enkelte, menneskene rundt og samfunnet. Penge- og datapillavhengighet er en avhengighet på linje med å være avhengig av alkohol og narkotika.

Å forebygge at mennesker utvikler rus- og spilleavhengighet gir stor gevinst, både for den enkelte og for samfunnet. Blå Kors vil bidra til en kunnskapsbasert rus- og penge- og dataspillpolitikk i Norge, og sikre at mange tiårs erfaring blir brukt til å utforme en politikk som virker forebyggende.

Forebygging innebærer tiltak som spenner fra forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling, til tiltak som fremmer livskvalitet og mestring. To perspektiver dominerer innen forebyggende arbeid: Det sykdomsforebyggende og det helsefremmende perspektivet.

Forebyggingsstrategier og tiltak kan deles inn tre:

Universell forebygging rettes mot alle.

Selektiv forebygging rettes mot mennesker i risikosonen og mot risikosituasjoner.

Indikativ forebygging rettes mot enkeltindivider hvor risikofaktorer eller avhengighetsproblemer allerede har oppstått.

Det er ikke et klart skille mellom de ulike typene av forebygging. Alle tre virker side om side, sammen med gode oppvekstsvilkår, og et bredt spekter av sosiale og inkluderende tiltak.

Sammenhengen mellom avhengighet, psykisk uhelse og sosialt utenforskap er vel dokumentert.

Å vokse opp i et samfunn preget av små sosioøkonomiske forskjeller, mulighet for fritidsaktiviteter og trygge omgivelser, er de beste rammene man vet om per i dag for å sikre at flest mulig opplever hverdagen som meningsfull og trygg. Blå Kors ønsker å være en sterk stemme i forebygging av utenforskap.

Ideelle og frivillige organisasjoner og enkeltpersoner er blant de viktigste ressursene i rus-, penge- og dataspillforebyggende arbeid, både nasjonalt og lokalt. Ideell og frivillig sektor har alltid vært en pådriver og innovatør på disse områdene.

Blå Kors mener:

Kompetansen i ideelle og frivillige organisasjoner må i større grad bli anerkjent og benyttet som en del av offentlige forebyggingsstrategier.
Ideelle og frivillige organisasjoner skal trekkes med og benyttes som ressurs der det er relevant,
Rammevilkårene for ideelle og frivillige organisasjoner som jobber med forebygging av rus- og penge- og dataspillproblemer må bli bedre og mer forutsigbare.

Forebyggingsparadokset

Avveininger mellom å prioritere målrettede tiltak rettet mot risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot befolkningen innebærer et mulig paradoks.

Selv om risikoen for sykdom og skade er størst blant de som konsumerer mye, så er antall personer med et moderat konsum så mye høyere enn antallet med et risikofylt konsum, at det samlede potensiale for forebygging er størst i denne gruppen (Storvoll et al. 2010). Dette omtales gjerne som forebyggingsparadokset.

Barn og unge

Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø.

Vi vet at levekårsutfordringer går i arv, og at barn som vokser opp i fattigdom eller opplever utenforskap oftere kjenner på ensomhet og skam. De har større sjanse for å oppleve fysiske og psykiske plager, falle ut av skole og bli stående utenfor arbeidslivet. De har også større risiko for å utvikle avhengighetsproblematikk.

For å unngå dette må vi jobbe for å skape gode og trygge lokalsamfunn der barn blir sett og inkludert, og der det er små sosioøkonomiske forskjeller mellom folk.

Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser både på kort og på lang sikt. Det er derfor svært mye å hente på å rette størst mulig innsats inn mot barn og unge.

For å lykkes med rusforebygging bør arbeidet bygge kunnskap om lokale problemer og utfordringer, og målgruppens egne erfaringer må tas hensyn til.

Regelmessige kartlegginger av unges rusvaner lokalt, og systematisk rapportering av rusrelaterte skader og vold, er viktig for en kunnskapsbasert forebygging som knytter lokal innsats til den konkrete situasjonen.

Ulike former for dataspill utgjør en stor del av mange barn og unges hverdag. Vi vet at grensegangen mellom dataspill og pengespill viskes ut, og at barn og unge må forholde seg til mange fallgruver, deriblant ufrivillig pengebruk og problemspilling.

Skolen bør være en naturlig arena for å bevisstgjøre barn og unge om ulike aspekter ved data- og pengespill, som blant annet virkemidler i reklame, tidsbruk og problemdataspilling.

Blå Kors mener:

Det er et offentlig ansvar, i samarbeid med sivilsamfunnet, å sørge for at alle barn har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og få oppleve mestring og samhold.
Alle kommuner og bydeler skal tilby rusfrie møteplasser der barn, voksne og eldre kan møtes på tvers av kulturer og sosial tilhørighet.
Holdnings- og informasjonsarbeid blant ungdom og omsorgspersoner må styrkes.
Det må øremerkes midler til tjenester som retter seg direkte mot oppfølging av barn og unge som vokser opp i hjem med rusutfordringer og psykiske lidelser.
Ungdom som blir avdekket for bruk og besittelse av narkotika må få en forpliktende og helhetlig oppfølging, uavhengig av hvor i landet de bor.
Omsorgspersoner må involveres i oppfølgingen av ungdom som bruker rusmidler.
Barnehage- og skolepersonell samt helsesykepleiere må ha den skoleringen de trenger for å kunne fange opp om et barn sliter, og kunnskapen og verktøyene de trenger for å handle.
Det er behov for flere helsesykepleiere, og det må på plass flere sosiallærere og ordninger som kjentmann for å avlaste lærere fra å måtte bruke mer tid på sosiale problemer.
Rusundervisning i skolen må bli obligatorisk, med gode og konkrete verktøy rettet mot elever i grunnskole, ungdomsskole og videregående skole.
Fastlegen og kommunale lavterskeltilbud som helsestasjon og fritidsklubber må få økt kompetanse for å oppdage barn og unges hjelpebehov.
Alle kommuner og bydeler skal tilby et godt og lett tilgjengelig samtaletilbud på lavterskelnivå.
Ungdata-undersøkelser på alle ungdoms- og videregående skoler må gjennomføres minimum annethvert år.
Det bør settes av en søkbar pott forvaltet av Statsforvalteren til oppfølging av Ungdata-resultater som fordeles ut fra behovet i den enkelte kommune.
Alle skoler skal ha klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere utfordringer med rusbruk.
Temaet problemspilling bør inn i undervisningen for å bevisstgjøre ungdom om avhengighet av data- og pengespill og sosiale medier.
Det må utvikles veilednings- og informasjonsmateriell til barn, ungdom og pårørende knyttet til data- og pengespillproblematikk.
Kompetansen om dataspillproblematikk hos instansene som er i kontakt med barn og unge må styrkes.

Voksne

Voksne er viktige rollemodeller for barn og unge. Derfor er det viktig i rusforebyggende arbeid at alle barn og unge møter voksne rollemodeller som er betydningsfulle for dem på arenaer som i familien, på skolen og i fritiden.

Blå Kors mener:

Foreldre, foresatte og omsorgspersoner med en partner med problematisk rusadferd må få hjelp til å trygge og beskytte seg selv og sine barn.
Å redusere omsorgspersoners rusbruk vil senke barns bruk av rusmidler, og kan utsette alkoholdebuten.
Mange unge drikker på tross av restriktive foresatte og omsorgspersoner. Det må forskes på hvilke betingelser, eller tilleggsfaktorer som er viktige for at restriktive holdninger i hjemmet skal virke forebyggende.
De alkoholfrie sonene i samfunnet må beskyttes.

Arbeidsliv

Arbeidsplassen er en naturlig arena for forebygge rus- og annen avhengighetsproblematikk. For en arbeidstaker som sliter med avhengighet kan det å få fortsette i jobben sin være en viktig del av tilfriskningsprosessen.

Ineffektivitet og fravær relatert til rusbruk er anslått å koste samfunnet drøyt en milliard årlig.

Mange rapporterer at de har opplevd drikkepress i jobbsammenheng, eller at de unngår sosiale sammenkomster med kolleger av samme grunn.

Blå Kors mener:

Alle arbeidsplasser bør ha godt forankrede retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte sammenhenger, og sørge for at de ansatte er godt kjent med disse.
Ingen skal utestenges fra arbeidslivet som sosial arena fordi de takker nei til alkohol.
Ledere må gå foran og vise hva som er akseptabel festkultur i jobbsammenheng, og de må selv få opplæring i dette internt i bedriften.
Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Utfordringer knyttet til alkohol, både som helsefaktor og som sikkerhetsrisiko bør være en obligatorisk del i disse kursene.
Det må legges til rusmiddelretningslinjer i arbeidsmiljølovens § 3-1 punkt 2 «Arbeidsliv og rus». Her skal det slås fast at arbeidsgiver plikter «å sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær.»

Forebygging på samfunnsnivå

En kunnskapsbasert og restriktiv avhengighetspolitikk danner grunnlag for et samfunn der færrest mulig blir plaget av andres forhold til rusmidler.

Noen mennesker er mer sårbare enn andre for å få problemer med rusmidler. Det kan skyldes sosiale rammer som skaper sårbarhet, men også biologiske faktorer eller kombinasjoner av disse.

Å møte omsorg fra venners foreldre, lærere eller andre i nærmiljøet kan utligne for utrygge vilkår i hjemmet.

Bolig, utdanning og arbeid er grunnleggende menneskerettigheter som i stor grad også forebygger fysisk og psykisk uhelse.

Enerettsmodellen er den modellen som best ivaretar hensynet til pengespillansvarlighet, blant annet fordi man har en sterk politisk styring av spillfeltet. For å verne om enerettsmodellen må det settes inn tiltak etter hvert som teknologien gir nye muligheter.

Blå Kors mener:

Det må settes av ressurser til forebyggingsarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Andelen rusmidler i samfunnet skal holdes på et lavest mulig nivå.
Forbud mot cannabis og andre narkotiske stoffer må opprettholdes.
Det skal være sosialt akseptert ikke å drikke alkohol.
Det skal være trygt for alle å oppsøke utesteder og serveringssteder, også i helgene og sent på kvelden.

Forbud mot alkoholreklame og dagens alders- og promillegrenser må opprettholdes. Det må settes inn kompetanse og ressurser for å tydeliggjøre lovgivningen av næringsliv og influenceres omtale av alkoholholdige produkter i sosiale medier, og på å følge opp lovbrudd.

Forbud mot alkoholinntak på offentlig sted må opprettholdes.
Kultur- og idrettsarrangementer for barn og ungdom skal være rusfrie.
Det må slås hardere ned på salg av alkohol og narkotika via sosiale medier.
Vinmonopolet er et av våre viktigste alkoholpolitiske virkemidler for å begrense og hindre skader fra alkoholbruk, og må opprettholdes.
Enerettsmodellen må videreføres og styrkes.

Tidlig innsats for de med begynnende utfordringer

Tidlig hjelp til personer i risikosonen er effektivt, og et vesentlig bidrag til forebygging av rus- og penge- og dataspillproblemer.

Forskning tyder på at pengespilleavhengige som gruppe er mer belastet med alkoholproblemer, depresjon og stresslidelser enn befolkningen for øvrig, og at det er en overrepresentasjon av personlighetsforstyrrelser, impulskontrollforstyrrelser og oppmerksomhetsforstyrrelser blant personer med spilleavhengighet.

Å fange opp pengespilleavhengighet tidlig med ulike tiltak er derfor også god forebygging av annen avhengighet. Tidlig intervensjon vil også bidra til å beskytte barn og unge mot utvikling av penge- og dataspillproblemer og avhengighet.

Fastlegen bør ha oppdatert kunnskap om rusmidler og penge- og dataspill, og nødvendige verktøy, som tilgang til screeningtester, kurs i motiverende intervju og liknende.

Skolehelsetjenesten er viktig for tidlig å kunne hjelpe unge som har rus- eller penge- og dataspillproblemer selv eller i familien. Frafall fra skole må også sees i sammenheng med situasjon hjemme, og det må legges til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem.

  Blå Kors mener:

Det må utarbeides nasjonale retningslinjer for fastlegens rolle i avhengighetsforebyggende arbeid og tidlig innsats.
Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og helsesykepleiertilbudet må styrkes, slik at det er tilgjengelige lavterskeltilbud på hver skole.
Undervisning om rus- og penge- og dataspillavhengighet må få større plass i lærerplanen.
Barnevern og utekontakt må styrkes.
Politiet må sikres riktige verktøy og få økte ressurser til forebygging og tidlig innsats. 
Det må forskes mer på hva som gjør at noen barn, ungdom og voksne med risikofaktorer klarer seg bra.
Helse- og sosialtjenestene må i langt større grad avdekke og følge opp mennesker som har rus- og penge- og dataspillproblemer
Personer med rusavhengighet skal ikke møtes med bøter eller fengsel for bruk og besittelse av narkotika, men med helserettede tiltak.

Rusmiddel- og medikamentbruk i livets begynnelse

Rusmiddelbruk under graviditet kan føre til økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner, alvorlige abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet, misdannelser og psykomotoriske forstyrrelser.

Blå Kors mener: 

Gravide skal fortsatt få informasjon om farer ved rusmiddelbruk/legemiddelmisbruk i svangerskapet. Bruken av slike midler kartlegges ved første svangerskapskonsultasjon.
Ved mistanke om at en gravid kvinne bruker legemidler eller rusmidler i en slik grad at det kan skade fosteret, skal det defineres som et risikosvangerskap. Kvinnen bør som hovedregel innlegges i TSB-avdeling for gravide for å redusere faren for ytterligere ruseksponering for fosteret.    
Gravide i LAR skal sikres særskilt oppfølging, også etter fødsel.  Videre er det behov for systematisk og koordinert oppfølging av barna og familiene i sped- og småbarnsalder.

Pårørende – voksne og barn

For brukere av rusmidler øker risikoen for fysisk og psykisk sykdom, skader og sosiale problemer. Like alvorlig er problemene rus påfører menneskene rundt brukeren.

Barn som vokser opp med utrygghet og rus blir lettere utrygge som voksne, har forhøyet risiko for å utvikle egne psykiske lidelser og søker lettere til rus selv.

Barn har ingen formelle rettigheter som pårørende i rusbehandling (TSB) spesialisthelsetjenesten. De blir i for liten grad fanget opp når foreldre er i behandling eller ikke er i behandling. Barn som pårørende har høyere risiko for selv å utvikle alvorlige problemer.

 
Blå Kors mener: 

Pårørende, herunder barn, må få selvstendige rettigheter i spesialisthelsetjenesten når de selv har behov for behandling, uavhengig av om den med avhengighetsutfordringer er i behandling.
Familier som er berørt av rusproblematikk må få tilbud om hjelp og bistand.
Pårørende, herunder barn må fanges opp og få oppfølging i hjelpeapparatet, også når den med avhengighetsutfordringer ikke er i behandling.
Det må tilbys gratis lavterskel veiledning og terapi for barn og unge som har vokst opp, eller vokser opp i hjem med alkohol- eller annen rusavhengighet.

Internasjonalt

Globalt sett er alkohol den tredje største risikofaktoren for tidlig død og funksjonsnedsettelse. Selv om vi finner det høyeste alkoholforbruket i Europa, er det de fattigste landene som bærer den tyngste byrden av sykdommer og skader som er knyttet til alkohol. Dette truer barn og unges livsvilkår og gjør det vanskeligere å nå flere av FNs bærekraftsmål.

Ifølge den årlige FN-rapporten World Drug Report øker verdens forbruk av illegal narkotika. Siden 2010 har antall mennesker i verden som har brukt narkotika én eller flere ganger siste år økt fra 226 millioner til 275 millioner i 2020. Av økningen på 22 prosent kan trolig cirka 10 prosent tilskrives at befolkningen har økt i samme tidsrom.

Blå Kors mener:

Norge må være en internasjonal pådriver for kunnskapsbasert rusforebyggende arbeid.
Norge må prioritere forebygging av skader og sykdommer som følge av alkohol og andre rusmidler som en del av sitt bistandsarbeid som angår mental helse og ikke-smittsomme sykdommer.
Statens Pensjonsfond utland sine investeringer i alkoholprodusenter globalt må stanses.
Det forebyggende folkehelsearbeidet skal støtte opp under en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftmål.