Vi ser for oss lykken, men virkeligheten er ikke alltid slik

Vonde minner presset på i høytidsdager. Julen viste på en måte tydelig hvem som var «innenfor» og «vellykket», og hvem som ikke var det, forteller «Anette» (43).

Julen. Kjærlighetens tid. Den kaldeste og mørkeste tiden på året som er vevet inn i et nett av forventninger. Der mange samles i hjemmets lune rede for å nyte høytiden, mens man reflekterer over året som gikk, og tider som skal komme. Julen forventes å vekke gleden av familiehygge der den skal gi et bilde på familiens ve og vel.

De fleste gleder seg over en gryende julehøytid. Barnas tid. Der julens lukter er fulle av løfter om det gode. En vellykket feiring bekrefter julens styrke og samhold. Men en mislykket jul sår tvil.

Virkelighetens familieliv er ikke alltid harmonisk

– Mange barn håper på en god jul, men mange skor seg også for skuffelser og nederlag. Ikke alle barn har glede av den stemningsfulle høytiden, legger «Anette» til i det hun fortsetter å snakke åpent og innsiktsfullt om livet. Det er mangefasettert.

Virkelighetens familieliv er ikke alltid harmonisk. Det er sterke følelser, uro, konflikter og usikkerhet i mange hjem. I desember forsterkes alt. Måneden lastet med adventslys og stjerner, der uker er fylt av juleønsker, og spørsmål om hva vi ønsker oss til jul.

Som mor kjente hun på en utilstrekkelighet og hun beskriver julen som et forstørrelsesglass. Den forsterker det som er bra, men også det som er vondt.

Stillheten etterpå

– Jeg mistet søsteren min til selvmord på nyttårsaften i 2001. Hun ble bare 33 år gammel. Psykisk sykdom tæret på livet hennes, til slutt orket hun ikke mer. Det er vondt å kjenne på. I omgivelsene rundt oppstod det en knugende stillhet.

«Anette» minnes kvelden hvor blålysene fra ambulanse og politi kastet lange skygger av blått inn i vinterlandskapet. Alvoret slo en stram knute om pusten. Mens andre feiret et nytt år velkomment, mistet familien et liv. De sterke kontrastene var overveldende.

Opplyste, lune vinduer med stemningsfulle mennesker bak. Utenfor i den kalde natten stod familien til «Anette». De gråt. Hun minnes den grunnløse sorgen søsteren bar på, og den smerten det er når selvmord ser ut til å være den eneste utvei.

Gå fremover emosjonelt

Å gå fremover er ikke det samme som å gå videre, sier «Anette» i dag. Hun vet at smerte og sorg fra et tap aldri vil forsvinne. Ingen kan slette disse følelsene, men man kan lære seg å leve med det.

I dag er «Anette» gift. Hun traff mannen siden for 10 år siden. På hver sin kant hadde de med seg skjellsettende erfaringer. Han hadde to barn fra et tidligere forhold. Hun en sønn fra før. Mine og dine barn skulle tas hensyn til.

Etter halvannet år kom deres første felles barn. 14 måneder etter kom pike nummer to. Med tre barn fra tidligere ekteskap, ble familien en ny konstellasjon av mange erfaringer og følelser.

– Å være foreldre rommer både den største gleden og den dypeste bekymringen. Når begge barna til mannen min fikk spiseforstyrrelser, forstod vi at dette handlet om utvendige signaler på at noe var galt innvendig.

Maktesløs

– Vi ble stresset av daglig å prøve å håndtere relasjoner hvor man på en måte føler seg overkjørt og utenfor kontroll. Det er som å slå hull på sin egen selvfølelse som forelder når barna strever.

Til slutt kan man ende opp med å føle seg som et offer for omstendighetene. Maktesløs. Det er vondt når barna lider. Uansett hvor gamle de er. Det er både skremmende å forstå det som skjer, og det presser på en redsel for ikke å være god nok som forelder.

– Familien ble så fanget i bekymringer og uro at vi ikke lenger klarte å heve blikket, meddeler hun og fortsetter.

– Det var da vi kom i kontakt med Blå Kors barnas stasjon. På dette tidspunktet var vi langt nede som familie. Vi hadde et inderlig ønske om å trives, men vi nådde ikke opp til forventningene våre. Alt endte i konflikter.

Det handler om å lære seg å fungere i livet og familien trengte hjelp til å bli en velfungerende flokk. «Anette» er åpen om at det var viktig å finne nye måter å kommunisere på. Se hverandre. Gi hverandre plass. Det var også viktig å lære seg hvordan de skulle plukke skuffelse fra hverandre, samt lære av den.

Ta et valg og velg bort noe annet

– Alt koker ned til valg. Livet består av små og store valg. Endring forutsetter at vi tar noen valg som kan være krevende. Men selv om mange av dem er vanskelige, enten du er barn eller voksen, handler det om å gjenvinne makt og myndighet i eget liv. I dette er jo vi foreldre viktige rollemodeller.

– Våre valg er i stor grad avgjørende for hvordan vi selv får det.

Livserfaringene deres har ikke bare enkle svar, men de har fått nok lys til å gå ett skritt om gangen. De er bevisste på hvordan samfunnet de lever i påvirker dem i hverdagen, og hvordan de kan være nyttig for å se det felles menneskelige i det å ha både oppturer og nedturer i livet.

Å leve innebærer et ansvar for eget og andres liv. Det handler om å velge, ikke bare det som er godt for oss selv, men også det som er godt for andre.

Vi har alle feil, ingen er perfekte

– Fokuset på idealbildet kan ofte føre til at vi glemmer oss selv der vi er. Vi forholder oss ikke til virkeligheten, men å være uperfekt ligger i vår natur, og er en del av det å være menneske. Jeg mener dette står helt sentralt i julen, forventningene er urealistiske, og det er en av årsakene til at dette er en vanskelig tid.

Julen er barnas tid. Det er disse det handler om. Men ikke alle barn har det bra. Vi kan bli så oppslukt av forventninger og stress at vi glemmer hva som er viktigst. Barn med dårlige erfaringer fra julen betrakter den utenfra. Fordi de bærer på erfaringer bare de selv kan kjenne dybden av.

Her står Blå Kors sitt arbeid helt sentralt. De er en viktig motsats i møte med livshistorier der de bidrar med å forløse vanskelige følelser. Familien til «Anette» opplever at det fellesskapet de møter her, speiler samfunnet mer oppriktig.

– Blå Kors minJUL er et arrangement som vi har fått gleden av å være med på siden start. Her møter vi mennesker med ulike erfaringer, men hvor vi alle har lært å finne gleden selv om livet kan være tøft.

– Sannheten er jo at livet kan være vanskelig i større eller mindre grad for de aller fleste. Vi lærte oss å kjenne vår vei. Nå lever vi det livet vi har og det reddet ekteskapet vårt, smiler «Anette».

Gir bort håp til jul

Fortellingen fra gammelt av, om «Piken med svovelstikkene», er en viktig påminner om at ikke alle har det like lett i julen. For familier i vanskelige livssituasjoner, særlig barn og unge, er tilbudene til Blå Kors ensbetydende med noe skapende. De gir barn og deres familier forutsetninger for å bygge et liv videre på en tryggere grunn.

«Anette» er tydelig på at den beske virkeligheten inneholder mange sårbare mennesker. Julen er en spesielt dårlig tid å ha det vanskelig på. Men det betyr ikke at vi kan slutte å bry oss i januar. Mennesker som er ensomme i julen, er det resten av året også.

Ny innsikt i hva familietid og jul består av

– Julen skal jo være den fineste tiden, og Blå Kors minJUL har gitt oss som familie en ny opplevelse. I stedet for å trigge vonde minner har denne langsomhetens tid i det private rom blitt lettere å bære. Det som var en uvelkommen gjest av stress, forventninger og konflikter har blitt en tid vi gleder oss til.

– Vi har fått en ny innsikt i hva familietid og jul består av, og den har ingenting med det perfekte å gjøre. Vi fikk hjelp til å bryte med gamle mønstre og vi har i ettertid jobbet veldig bevisst med å ikke ha det så strevsomt.

«Anette» tar nesten sats når hun sier det. Men dette brenner hun for, og hun setter utfor med full entusiasme. Hun snakker om det uperfekte på inn- og utpust, med en smittende latter tett på.

– Dette er så viktig for meg, det er min fanesak. Det uperfekte! Vi må omfavne dette mer, avslutter hun.

«Anette» er anonymisert av hensynet til barna og øvrige familiemedlemmer.