Steinar Mundal (68) er en av nøkkelpersonene bak de siste to tiårs norske langrennsrevolusjon. Han er en mann med en helt særegen livshistorie og livserfaring. Dette bruker han i dag for å hjelpe og støtte mennesker som er kommet ut å kjøre i sine liv, og for å bidra til å forebygge livsødeleggende adferd.
Historien til Steinar Mundal startet i bygda Brekke i Sogn i 1950. Realskolen i Balestrand og Politiskolen i Oslo førte den idrettsaktive sogningen til kona Solveigs hjemtrakter i Drammen i 1972. Etter i alt 22 år i politiet, deriblant flere år i PST, var det idretten, og i særdeleshet langrenn, Mundal skulle komme til å livnære seg av.
Steinar Mundal var blitt lagt merke til som trener for unge talenter med base på Konnerud i Drammen. Både det norske og det internasjonale langrennsmiljøet hadde fått øynene opp for ham, og tilbudene begynte å melde seg.
Han gir ingen lang utgreiing om hvordan man blir en ettertraktet langrennstrener:
– Jeg tror jeg har evnen til å snakke med folk og vinne deres tillit. Jeg oppnår lett kontakt. Slik bidrar jeg nok til å skape et trygt sted for den enkelte utøver. Det er veldig sjelden jeg føler jeg må kjefte på en utøver, forteller han.
Krevende periode
I 1992 ble Steinar Mundal landslagstrener i Canada.
– I Canadas skimiljø ble jeg møtt med store forventninger. Det blir man jo når man kommer fra Norge, kan han fortelle.
Det ble en svært krevende periode på i alt seks år i Canada med mellom 200 og 250 reisedøgn i året. Og den lette tilgangen på alkohol under tallrike hotellopphold i Canada skulle utvikle seg til et problem for ham.
Eksperimentet falt i smak
– Det var ikke noe alkohol i mitt barndomshjem. Jeg kommer fra en religiøs familie der avhold var selvsagt. Det bidro nok til at jeg hadde lyst til å eksperimentere da jeg flyttet hjemmefra for å gå på skole. Og eksperimentet falt i smak! Jeg fikk smaken på både fyll og festing, forteller Mundal.
Steinar ble den som sjelden gikk først hjem fra en fuktig fest.
– Jeg begynner ikke å drikke hvis jeg kutter ut treninga, men jeg merker det på humøret.
Langrennstrener Steinar Mundal
For mye jobb, for lite fritid
I 1998 ble Mundal norsk landslagstrener. Han kom fra den krevende trenerstillingen i Canada og gikk rett på en like krevende stilling i Norge.
– I etterkant ser jeg at jeg burde tatt et friår før jeg tok fatt på den nye jobben. Det ble for mye, sier han. – Det gikk i hundre hele tida. Du skulle hele tiden prestere. Det ble for mye jobb, for lite fritid.
Og for mange anledninger til å drikke alkohol, skulle det vise seg. Kort tid før ski-VM i Lahti i 2001 fikk han sparken som landslagstrener på grunn av alkoholproblemene. For en mann i Steinar Mundals posisjon går slikt på ingen måte upåaktet hen. Medie-Norge var over ham time for time fram til saken var konkludert.
I øynene til barnebarnet
I løpet av Lahti-året ble Mundal bestefar for første gang. Etter hvert gjorde han en viktig oppdagelse:
– Jeg kunne tidlig se i øynene til barnebarnet mitt redselen hun hadde for meg. Det var vel uforutsigbarheten jeg representerte på grunn av drikkingen. Det gikk opp et lys da. På denne tiden følte familien min seg helt maktesløs. Sønnene mine ga meg mer eller mindre opp, og vi hadde lite kontakt i en periode. Solveig holdt ut og hun er grunnen til at jeg sitter her i dag.
Totalavhold det eneste alternativ
Mundal søkte hjelp ved en rekke behandlingsinstitusjoner. Ved to forskjellige anledninger var han innlagt ved Blå Kors Bragernes Behandlingssenter i Drammen.
I 2006 tok fortvilelsen helt overhånd og han forsøkte å ta sitt eget liv med en skitten heroinsprøyte. Heldigvis mislyktes han. Og en ny livsbestemmelse festet seg: Totalavhold fra alkohol og alle andre rusmidler fikk være det eneste alternativet heretter.
Livsprosjekt
Steinar Mundals familie og nettverk skjønte at nå mente han alvor med sitt livsprosjekt. Og så kom en helt ny mulighet seilende:
– I 2008 fikk jeg tilbake jobben som trener for herrelandslaget i langrenn. Sportssjef Åge Skinstad sa til meg: «Du er like flink som før når du ikke drikker!» Det ble en stor inspirasjon. Jeg valgte å være helt åpen overfor løperne om mine tidligere problemer. Det tror jeg bidro til at de kunne føle seg trygge sammen med meg.
Gullæra i langrenn
Norsk herrelangrenn var i gang med sin gullbedekkede æra der Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby gikk i front. Løperne ble fordelt mellom trenerne, og Steinar Mundal fikk ta seg av de to markerte langrennsprofilene.
– Jeg trivdes sammen med de to «rebellene», humrer han.
Senere ble Steinar Mundal trener for herrenes rekruttlag og etter det trener for kvinnenes skiskytterlandslag som feiret store triumfer under Oslo-VM i 2016. I dag har Mundal trappet ned, men ikke helt: Én uke i måneden trener han Team Telemark med talenter som Even Northug og Mikael Gunnulfsen.
Det er ikke noe problem for meg om folk tar et glass. Jeg er glad for at jeg ikke legger noen demper på festlighetene. I noen år var det helt rensket for alkohol her hjemme, men nå synes jeg det er greit det ikke er slik. I dag hadde en slik utrenskning vært et nederlag for meg.
Langrennstrener Steinar Mundal
Litt «hyper»
– Jeg er nok litt «hyper» som mennesketype, sier han. – Trening er viktig for meg. Jeg har et lite treningsstudio i kjelleren med tredemølle og ergometersykkel. Der nede finner du meg 4-5 ganger i uka. Jeg har i mange år slitt med Bekhterevs sykdom og det gjør også trening nødvendig. Jeg brukte for øvrig lenge sykdommen som unnskyldning for å bruke alkohol som smertestillende middel.
– Hva skjer hvis du ikke trener?
– Jeg begynner ikke å drikke hvis jeg kutter ut treninga, men jeg merker det på humøret.
– Er alkohol totalt bannlyst i deres hjem?
– Det drikkes her ved enkelte anledninger. Det er ikke noe problem for meg om folk tar et glass. Jeg er glad for at jeg ikke legger noen demper på festlighetene. I noen år var det helt rensket for alkohol her, men nå synes jeg det er greit det ikke er slik. I dag hadde en slik utrenskning vært et nederlag for meg.
Å dele livserfaringer
I dag er Steinar Mundal på besøk ved institusjoner og hos næringslivet for å dele av sine livserfaringer. Han var fast foredragsholder to ganger årlig ved Bragernes Behandlingssenter i Drammen inntil senteret ble «anbudsnedlagt» for noen år siden. Nå står en ny institusjon på besøkslista: Manifestsenteret i Røyken, der mange av de Blå Kors-ansatte i Drammen fant seg ny jobb.
I fjor høst deltok han ved markeringen av 110 årsjubileet til Blå Kors klinikk Innlandet på Vestre Toten. Steinar Mundal har et budskap som treffer mennesker uavhengig av deres livssituasjon. Samtalene han får i etterkant av sine foredrag er ikke få.
Faktaboks: STEINAR MUNDAL
- født i 1950 i Brekke i Sogn
- aktiv i yngre år innen langrenn, friidrett, fotball, skyting, skiskyting
- uteksaminert fra Politiskolen i 1972
- begynte i PST i 1982
- ble trener for det kanadiske herrelandslaget i langrenn i 1992
- norsk landslagstrener fra 1998
- mistet jobben i 2001 grunnet alkoholbruken, men fikk jobben tilbake i 2008
- senere: trener for herrenes rekruttlag i langrenn og trener for det norske landslaget i skiskyting (kvinner)
- personlig trener for Vibeke Skofterud (langrenn)
- i dag trener for Team Telemark (herrelangrenn)
- gift, to sønner, fem barnebarn
- Se også boka Ingen er bare det du ser (2011) utgitt av Kirkens Bymisjon.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 4/2019.