Den tidligere toppdommeren Per Ivar Staberg har møtt mange spillavhengige, og belyser at fienden for mange er alenetid. Selve triggeren.
Han erfarer at det er mange som prøver å komme seg ut av problemene, og at de gjør alt for å ikke sitte alene med stemmen som sier at dette er lurt å gjøre.
– Når de i dag skal løfte blikket og se inn i fortiden mens de forsøker å beskrive hvordan store summer rullet ut og inn på spillekontoen, er det med den erkjennelsen at spilleavhengighet er en tung sykdom, forteller Staberg.
Det er mye desperasjon. Gjeldsruiner. Knust selvrespekt. Havarerte samliv. Tapte jobber. Mennesker fullstendig hektet på odds, poker, casino. Det er spenning. Avkopling. Flukt.
Stigmatiserende «merkelapp»
Når Staberg forteller trer det frem en trygg skikkelse som kan snakke innsiktsfullt om spilleavhengighet. Merkelappen som er så kraftig at temaet nærmest aldri kommer opp til overflaten, til tross for at svært mange nordmenn sliter.
Trønderen har dømt over 250 kamper i Tippeligaen. Det innebærer mye tid med de samme spillerne.
Jeg mener spillselskaper livnærer seg på folk med spilleproblemer. Mange av de mener at de tar vare på kundene sine når de er i rød sone, men deler av problemet ligger i at det er mye inntekt i dette. Folk som befinner seg i faresonen for avhengighet, eller er ruinerte, veier ikke tungt nok for å sette en stopper.
Per Ivar Staberg
Vanvittig oddsteft
Over en kort periode var Per Ivar NordicBets husdommer – hver uke ga han innblikk i dommernes verden og tankegang. Han hadde en imponerende treffsikkerhet. Klokkerene treff. Til jubel for alle som hadde fulgt hans tips.
Men Per-Ivar møtte fortvilte storgamblere. Det ga en alvorlig bismak.
– Jeg mener spillselskaper livnærer seg på folk med spilleproblemer. Mange av de mener at de tar vare på kundene sine når de er i rød sone, men deler av problemet ligger i at det er mye inntekt i dette. Folk som befinner seg i faresonen for avhengighet, eller er ruinerte, veier ikke tungt nok for å sette en stopper.
For mange er det langt fra så enkelt at det bare er å bestemme seg for å slutte. Jeg forsto heller ikke det før jeg møtte Ørjan. Jeg forsto ikke alvoret. Jeg kom med enkle løsninger.
Per Ivar Staberg
Ørjan Hopen ble et vendepunkt
– Vi mennesker gjentar gjerne aktiviteter vi finner spennende og givende. Selskapene vet hvordan de skal lage attraktive og avhengighetsskapende spill, og de vet hvordan de skal lokke folk inn i denne verdenen.
Staberg sluttet i NordicBet etter kort tid. Dette etter et sterkt møte med den tidligere Eliteserie-spilleren i fotball, Ørjan Hopen.
– For mange er det langt fra så enkelt at det bare er å bestemme seg for å slutte. Jeg forsto heller ikke det før jeg møtte Ørjan. Jeg forsto ikke alvoret. Jeg kom med enkle løsninger, medgir Staberg.
Hopen spilte på oddsen for første gang som 8-åring og sto fram som spilleavhengig som 19-åring. Da hadde han fått trussel om knuste kneskåler. Etter hvert måtte han lage en dypere og dypere historie.
Tabu å ha spilleproblemer i toppidretten
Staberg har mange jern i ilden etter at han sluttet som dommer. Ett av de er selskapet «Bortekamp», hvor de jobber med å forebygge pengespillproblemer, samt bedre den mentale helsen i norsk idrett.
– Som dommer er vi alltid sist inn til pause og sist inn etter slutt, sier Staberg, og forteller om likningene som har gått opp.
– Det slo meg at mesteparten av spillerne satt med telefonen. Når jeg vet det jeg vet i dag, er det sånn at de aller fleste sjekket spillene sine.
Noe Staberg fremholder som beklagelig i et sportslig perspektiv, men det viser samtidig at mange har et anstrengt for hold til pengespill.
Mange tror at de skal komme ut av dette med en stor gevinst, en eller annen gang. Noen er heldige og klarer dette, men i det lange løp vil du aldri klare å hente tilbake penger ved å spille enda mer.
Per Ivar Staberg
Glamorøse sidene
Vi hører ofte om de glamorøse sidene ved livet som profesjonell fotballspiller. Vi leser sjelden om skyggesidene. Stadig flere spiller bort millioner. For noen mest som en kuriositet å regne. Verken blodig alvor eller et stort problem.
– Mange tror at de skal komme ut av dette med en stor gevinst, en eller annen gang. Noen er heldige og klarer dette, men i det lange løp vil du aldri klare å hente tilbake penger ved å spille enda mer. Avhengigheten forsvinner ikke av å trekke på skuldrene fordi man har «råd» til å tape millioner. Det er mer avansert og bør ikke forenkles.
– Skam og taushet favner vidt
En mann i midten av livet lånte hele pengebeholdningen i kassa på jobb. Men tapte alt på trav. For andre starter det i tenårene, da de vinner en tusenlapp på en fotballkamp. Andre taper «bare» lønna fra bijobber. Et annet sted i landet har et ungt menneske tatt sitt eget liv.
– Her står skam og skyld helt sentralt. I dag omringes vi av krav om perfeksjon på alle felt. Det gjør det mer skamfullt å mislykkes, og skammen kan være både destruktiv og konstruktiv.
Men for mange er den destruktiv. Skammens ubehagelige «søster» skyld, er vel så viktig å snakke om. Den ubehagelige følelsen av dårlig samvittighet over egne handlinger kan ofte slå over i følelsen av nedstemthet, i stedet for å motivere til reparasjon og forsoning.
Jakten på tapene
– Når du er i bobla, har du ikke noe forhold til penger, det er credits.
I starten kan spillingen være uskyldig moro, men så kommer de økonomiske tapene.
– Å prøve å ta igjen det tapte er et sentralt element. Dette kan forstås på to plan: å ta igjen de tapte pengene og å gjenvinne selvrespekten.
Det finnes alle type spillere. Ikke bare de som vil måle krefter mot dem som setter oddsen, eller de som trigges av spenning og ferdigheter. Noen blir lettere avhengig på grunn av impulsivitet og konkurranseinstinkt. For andre kan det være traumatiske hendelser som ligger til grunn.
– Men det er enklere å omfavne en som er alkoholavhengig enn noen som har valgt å spille bort egne og andres penger, mener Staberg.
Bobla sprekker
Det å finne motivasjon nok til å reise seg, søke dagslys og kampvilje, er utfordrende når det er for lite kunnskap om spillavhengighet, som er et gjenlevende tabu i samfunnet. Det medfører at det er vanskelig å se utveier.
– Men på et tidspunkt sprekker bobla. Det oppleves som «rock bottom». Verden raser. Det er den verste dagen, men samtidig den beste.
– Evnen til å lytte og prøve å forstå, samt formidle håp om at dette er mulig å forandre, står sentralt. Det handler om å hjelpe personen med å få tillit til seg selv, og derfra mobilisere sin egen mestringsstrategi.
– Lettere psykiske lidelser er stuerent. Men med spilleavhengighet er det annerledes. Det å snakke om skammen som hører med når man ikke klarer å regulere pengebruk eller tidsbruk, og hvor det i all hemmelighet spilles bort penger, er en enorm påkjenning.
– Alle fortjener en ny sjanse
Staberg er flere ganger kåret til Norges beste dommer, av spillerne selv. Han var kjent for å være den blideste gutten i dommer-Norge, og han hadde sin helt egen stil på banen.
52-åringen er eldst av 3 søsken. Lillesøsteren ble født døv. Med årene også synshemmet. Det ligger et naturlig behov for å beskytte en lillesøster. Ferdigheter som både har preget Staberg som dommer, men aller mest i møte med de som trenger hjelp.
Menneskesyn og håp
Det handler om menneskesyn og håp. Om avhengighet. Den eksisterer ikke alene i fotballen. Desto viktigere er det at forbilder og profilerte personer setter ord på sine problemer.
– Vi må huske på at man blir så hektet at man stenger verden ute. Man går på autopilot og trøster seg med at snart kommer den store gevinsten. Da vil alt løse seg. Men mange kommer til et punkt der pengene ikke betyr noe.
– Det at noen står frem med spilleavhengighet vil gjøre det enklere for flere å søke hjelp, avrunder Staberg.
Med alkohol er det kjemien som får deg til å ikke bare være deg. Med spilleproblemer er det bare deg.
Oddvar Tyssen
Det er som all annen avhengighet
– Det at spillingen blir en vane gjør at det er vanskelig å bryte ut av, bekrefter psykolog Oddvar Jordheim Tyssen hos Blå Kors klinikk Oslo sentrum.
Spilleavhengighet er som annen avhengighet, noe man selv ikke klarer å kontrollere, og man fortsetter å spille til tross for de negative konsekvensene.
– Gjentatt spilling over tid gjør at det blir en vane, og det bygges opp en toleranse for risiko- og toleranseutvikling.
Hjernen skiller ikke på det som er sunt godt for oss, og det som er usunt godt for oss.
I dette bildet tar spillet over makten i belønningssystemet og stimulerer det mer enn naturlig. Med mer dopamin enn det som er vanlig. Etter hvert må man spille mer, og for større summer, for å oppnå den samme effekten som før.
– Avhengigheten påvirker hele identiteten
Både selvfølelse, skam og skyldfølelse. Skammen etter spillingen er så sterk at den vekker betydelig følelsesmessig ubehag. Det går på deg som person.
– Med alkohol er det kjemien som får deg til å ikke bare være deg. Med spilleproblemer er det bare deg.
Ytre og indre kontroll står sentralt for å komme seg ut av avhengigheten. Det å bli klar over hva som skjer når man får spillelyst eller hva som leder opp til spillingen er noe av det som er viktig å få kjennskap til.
– Det å øve på å finne andre mestringsarenaer vil bidra til gode alternativer. Det å leve et dobbeltliv opplever de fleste som svært ubehagelig. Det vanskeligste for folk er å holde ting skjult for de man er glad i. Åpenhet til sine nærmeste er nok derfor noe vi i Blå Kors erfarer som et vendepunkt.
– De pårørende må først og fremst passe på seg selv. Det handler ikke om å si «du får klare deg selv, men det er noe omsorg i å stille krav, sette premisser for forholdet. Det er lov å være sint og frustrert, det er viktig å akseptere at man reagerer.