Sosial utjevning – en kur mot pandemiens følger

Det er de som alt står ustøtt som kjenner grunnen bevre mest under pandemien.

Folk flest har klart seg forbausende godt gjennom pandemien. Men ekspertutvalget ledet av Peder Kjøs skrev alt i forordet at de mest sårbare opplever størst belastning når det kommer til psykisk helse, rus og livskvalitet.

Kriser rammer urettferdig

At kriser rammer urettferdig, er gammelt nytt. Konsekvensen er uansett at de som vil trenge mest støtte i tiden som kommer, er barn og familier i sårbare livssituasjoner. Det kan handle om en kamp mot rusens følger for omsorgsevnen, psykiske uhelse som utfordrer hverdagsmestringen eller en økonomi som ikke helt strekker til.

Her finner vi barn og unge som under pandemien opplevde at hverdagens støtte, struktur og samvær forsvant idet barnehage, skole og fritid stengte sine dører. Mens foreldrene mistet sårt tiltrengt avlastning.

Og kanskje la økt behandlingstid i NAV og permisjoner ytterligere presse på hverdagsøkonomien. Store og små hendelser som enkeltvis og samlet gjør at foreldre spør seg: Klarer jeg å skape trygge rammer for mine barn.

Pandemien går på helsa løs

Når vi ser at pandemien med urettmessig kraft rammer disse barna og disse familiene, må samfunnet se hvordan vi kan fordele ressursene bedre (debatten blir ikke mindre viktig i et globalt perspektiv).

For selv om pandemien bokstavelig talt går på helsa løs, vil tiltak rettet mot sosial utjevning og inkludering ofte ha større effekt enn terapi og medisiner. Det er derfor mye god helsepolitikk i god sosialpolitikk.

Hvilke tiltak foreslår de ulike politiske partiene?

Vi vet regjeringen alt ser fattigdomsbekjempelse i familier som sitt viktigste sosialpolitiske mål, og det er tverrpolitisk støtte til satsningen. Likevel, i et valgår og gitt kunnskapen vi har om pandemiens følger for sårbare familier, er det verdt å spørre: Hvilke tiltak foreslår de ulike politiske partiene for å bøte på situasjonen?

Kommentaren var opprinnelig publisert i Dagsavisen 14. mai 2021