Thomas Seltzer er kjent fra NRKs Trygdekontoret, som bassist i bandet Turboneger, programleder og forfatter. Livsprosjektet hans derimot handler om å arbeide for normalisering av mental helse og rus.
Av Oddbjørg Aasen Bjørdal
Thomas har selv kjent på både angst og depresjon, og mottok Mental Helses Åpenhetspris i 2019.
– Hvorfor skamme seg? Alle familier har noen som sliter med mental helse eller med rus – ofte i kombinasjon. Det fins i alle samfunnslag, sier han.
Måtte ha hjelp for å ikke ta livet sitt
– Psykiske problemer er lidelser som skal ha samme status som somatiske lidelser. Hvorfor skal man skamme seg? Fordi man tenker at noen dømmer deg? Hvem skal dømme meg? Den som er uten synd, kan kaste den første steinen, heter det i Bibelen. Det er spesielt prekært blant menn. Årlig dør det flere i selvmord enn i trafikken, påpeker Seltzer.
– Hva tenker du er forklaringen?
– Mange menn vet ikke helt hva psykisk helse er. Terapi; det å snakke om indre følelser, ligger litt tungt for menn. Selvmord er noe håndfast, og blir løsningen.
– Hvilke råd har du til menn?
– Det hjelper å snakke med venner. Menn har ikke alltid mange venner, men prøv å snakk med noen. De fleste har tunge perioder. Hjelper det ikke å snakke med andre så bør man gå til fastlegen sin.
Selv måtte Seltzer ha hjelp av psykiater. Han hadde det veldig vondt og forstod han måtte ha hjelp for ikke å ta sitt eget liv.
– Jeg ble redda fordi moren min kjente en fyr og jeg var heldig som fikk raskt hjelp. Det redda livet mitt, men slik skal det ikke være i norsk helsevesen.
Kunne bli mørk som barn
– Når oppdaget du dine psykiske utfordringer?
– Veldig tidlig. Jeg hadde en hang til melankoli og kunne bli «mørk» som barn. Det var nok en slags depresjon, jeg var bare 7-8 år gammel og hadde ikke lyst å leve.
– Hvilken type hjelp fikk du?
– Jeg fikk ikke noe hjelp, men jeg hadde veldig snille og kloke foreldre. De skjønte nok at det var noe, og de var omsorgsfulle. Mora mi var psykolog. Det var ikke noe tema den gang at barn kunne gå rundt med mental smerte.
Inspirert av Winston Churchill som kalte depresjonene sine for den svarte bikkja, snakker Seltzer om den den mørke skyen. I tenårene kom den mørke skyen tilbake.
– Jeg husker det som nå. Jeg gikk nedover veien og tenkte at dette vil jeg ikke, jeg vil ikke henge meg opp i alt, jeg må bare gi faen. Det hjalp den gang.
Skummelt med terapi i starten
– Du begynte å gå i terapi, hvordan var det?
– Det var veldig skummelt til å begynne med. Jeg visste at enten så gjør jeg dette eller så dør jeg. Bare det å snakke om seg sjøl, selv for meg som er en verbal fyr, satt langt inne. Psykiateren bare satt og lyttet. Noen ganger kunne han si «nei, sier du det?».
– Etter hvert skjønte jeg at det ikke var farlig. Det mest forløsende og helende var å finne ut at veldig mange mennesker har det akkurat slik som jeg. Det var godt å høre og hadde veldig effekt.
Som rockemusiker hadde han lett tilgang til narkotika. Selv omtaler han sentralstimulerende midler som utrolig forførende. Endelig var han fri. Endelig var han hjemme. Så ble det for mye.
Han fikk en tung depresjon, ble alvorlig syk og forstod at han måtte slutte – ellers ville han dø. Det var etter denne perioden at Seltzer måtte gå i terapi.
– Hva med sammenhenger mellom angst, depresjon og sårbarhet?
– Når du sier sårbarhet, tenker jeg på anlegg til å bli sjuk. Når du får angst og depresjon blir du veldig liten. Du har nok med deg sjøl. Verden blir veldig liten og du blir veldig liten. Det er sårbarhet. Man føler en enorm maktesløshet.
Etterlyser lavterskeltilbud
Thomas Seltzer etterlyser lavterskeltilbud der flere kan få hjelp uten lang ventetid. Han foreslår psykoeduksjon som er et forebyggende tilbud der pasienter og pårørende får kunnskap og informasjon om diagnoser. Deltagerne får hjelp til å sette navn på det de sliter med og hvordan de kan mestre hverdagen sin.
– Man blir ikke dårligere av å snakke om ting. At man stadig snakker om det vonde kan derimot ha negativ effekt, mener han.
– Om det ikke allerede er et fag i skolen som heter livsmestring, så burde vi få det. Hvordan skal man løse problemer? Undervisning i grunnleggende psykologi ville mange ha stor nytte av. Vi må ikke patologiskere sterke negative følelser, men heller tenke at det er menneskelig.
– Mange føler at de mister kontrollen når de går i terapi. Kanskje kan man lære unger på skolen at det også er greit. At mektige menn som Churchill snakket om depresjonene sine, er også bra å fortelle videre, mener Thomas.
Alltid outsider, men en berikelse
– Hva med følelsen av å være utenfor?
– Jeg har alltid følt meg som en outsider. Kanskje har det noe med bakgrunnen min å gjøre. Jeg kom til Norge som 6-åring. Selv om jeg hadde en norsk mor, var det rart å komme til et land der alle snakket et annet språk. Du føler deg utenfor.
– Jeg lærte språket tidlig og fikk gode venner, likevel satte deg seg i guttekroppen at jeg ikke var en del av det større fellesskapet. Det har vært en berikelse som har gitt meg et blikk som jeg har gjort karriere av.
Thomas åpenhet om psykisk smerte har gitt han mange samtaler. Selv har han alltid likt å være fysisk aktiv. I rockemiljøet er det derimot mange som sjelden bruker treningsdress og treningssko.
– Gå ut og kjøp deg et par fine løpesko og så løper du sakte en halvtime, sier han gjerne til de som vil snakke.
– Du vil merke endring allerede i kveld og du sover bedre. Å trene og bevege seg gjør underverker for hodet. Jeg tror dette har med kosthold og trening å gjøre. Det handler ikke bare om eksistensiell smerte, men også kjemi og kjemikalier.
En del av livet å slite noen ganger
– Du har blitt pappa i senere tid. Hva har det gjort med deg?
– På begge sider i min familie har det vært litt av dette. Det kan komme mørke perioder.
– Skal foreldre bekymre seg?
– Det er en del av livet å slite noen ganger – og da skal du oppsøke hjelp, avslutter Thomas Seltzer. Han kaster på seg sportsjakka, trekker ullua godt nedover ørene og rusler ut i småregnet med et smil om munnen.