Vi startet første halvdel av 2020 med å gå inn i en av de største globale krisene vi har stått overfor i moderne tid. For flere kan det bety at man er mer urolig enn før og at kroppen oppfører seg annerledes enn man er vant til.
Her hjemme har vi blitt både frivillig- og ufrivillig isolert fra omverdenen og mange av oss kan oppleve denne tiden som ekstra utfordrende.
– For at vi mennesker skal være i balanse trenger vi trygghet og forutsigbarhet. Dette søker vi for eksempel hos en partner, venner og gjennom å ha faste rutiner i hverdagen. Når noe så stort som en pandemi slår over oss mister vi mye av forutsigbarheten. Dette kan gjøre oss urolige og angstfylte, forteller Eli Marie Gustafsson.
Gustafsson jobber som psykologspesialist i Blå Kors barnas stasjon i Trondheim. Hun møter mennesker som opplever hverdagene som ekstra urolige nå.
– Mange er engstelige for om de kommer til å bli syke av koronaviruset, og mange er bekymret for barna sine også. Dette kommer i tillegg til andre utfordringer, og da blir det vanskelig, sier Gustafsson.
Situasjonen skaper et fellesskap
For mange som er i kontakt med Blå Kors barnas stasjon er angst og uro en del av hverdagen. Mange deltar ikke på sosiale aktiviteter som koster penger og de fleste reiser ikke på dyre ferier. Dette gjør at man kan bære på en konstant uro og oppleve å falle utenfor i samfunnet.
Gustafsson forteller at selv om mange av oss opplever et forsterket ubehag, kan det også komme gode erfaringer av en slik krise.
– Det som kan være en litt støttende tanke i denne situasjonen, er at det er en situasjon som rammer oss alle. Det kan gi en fellesskapsfølelse som vi ikke opplever så ofte i vårt individorienterte samfunn. Vi har sett hvordan situasjonen kan få frem gode initiativ og medmenneskelige handlinger, som for eksempel at vi tilbyr å hjelpe de rundt oss, sier hun.
Dette kan være med på å gi håp og trøst i en vanskelig tid.
– Tidligere har det særlig vært familier i sårbare livssituasjoner som står utenfor arbeidslivet, ikke reiser på lange ferier og ikke kan fortelle om det på skolen. Denne sommeren er alle hjemme og arbeidslivet er mer usikkert for oss alle, og det skaper et fellesskap og en følelse av at vi er i samme båt, sier hun.
Angsten kommer i forkledning
Følelser oppleves på ulike måter og vi kan kalle dem for primærfølelser og sekundærfølelser. Primærfølelsen vår er den egentlige følelsen vi har, som uttrykker et behov, mens sekundærfølelsen er den som kommer til uttrykk. Sekundærfølelsene våre fungerer som en beskyttelse mot å kjenne på ubehag. Den beskytter oss.
– For eksempel kan primærfølelsen være frykt, men du får en sinnereaksjon som sekundærfølelse. Noen ganger kan du oppleve å bli lei deg eller sint på de rundt deg, uten at du helt skjønner hvorfor. Det er fordi at angst bunner i overlevelsessystemet vårt. Det er som en alarm som aktiveres, og hjernen vår gir oss beskjed om å være på vakt, sier Gustafsson.
Selv om vaktsystemet vårt er laget for å beskytte oss, kan det noen ganger misforstås og gjøre situasjonen mer forvirrende enn nødvendig.
– Hvis du for eksempel er trist eller lei deg, kan dette føles så sårbart å vise at det er sinne som kommer til uttrykk. Det kan skape forvirring for både oss selv og de rundt oss og gjøre at vi ikke blir møtt på våre behov for trøst og trygghet.
Gustafsson legger til at det derfor kan være lurt å ta et steg tilbake, utforske og prøve å se litt bakenfor det som blir uttrykt og finne ut hva vi egentlig føler. På den måten blir det lettere for oss å håndtere følelsene og vi kan uttrykke hva vi trenger til de rundt oss.
I en tid der mange familier opplever å være tett oppå hverandre over lengre tid, kan konflikter oppstå lettere når du ikke har større frihet til å lufte tanker, og telle til ti når det koker. Derfor er det viktigere enn noen gang å snakke med hverandre om hvordan man har det.
– Det er svært viktig å ta seg tid til å snakke sammen om situasjonen vi er i. Siden vi alle er så forskjellige vil vi også håndtere denne krisen ulikt. Man må være rause og anerkjenne at man er i en stressende situasjon, på den måten kan vi klare å være mer empatiske med hverandre.
Hva med barna?
Når det stormer i eget hode og man kjenner på engstelse som voksen, kan det være utfordrende å vite hvor mye man skal involvere barna. Hva er for mye? Hva er for lite? Og kan jeg skade barna mine ved å vise at jeg selv er redd? Dette er spørsmål som kan dukke opp hos foreldre.
Gustafsson mener det er viktig og riktig å alltid være ærlig med barna sine, men at man bør prøve å gjøre det når man selv opplever at man har fått samlet seg litt.
– Hvis man som foreldre kjenner at man er veldig urolig og engstelig bør man ta kontakt med andre voksne som man kan lufte ut bekymringene sine med først, så deretter snakke på en rolig måte med barna. Å dele ufiltrert med yngre barn kan skape unødvendig frykt.
Hun sier at en fin måte å finne ut hva man skal fortelle barna sine er å tenke over hvilke faktorer som påvirker livene deres direkte. For eksempel hvorfor man må være hjemme fra skolen, og hvorfor vi ikke kan besøke besteforeldre i denne perioden.
– Det kan være lurt å fortelle dem åpent og ærlig om hvorfor hverdagen nå er annerledes, men detaljer om hvor mange som har dødd eller blitt syke kan være mindre viktig å snakke om.
– Dessuten finnes det mange fine nyhetssendinger som er tilpasset barn, for eksempel på NRK Super. Det kan du se på sammen med barna dine, så får de forklart situasjonen på en måte som de kan forstå, forteller Gustafsson.
Å skape kontroll i en ukontrollert hverdag
Klinikksjef for Blå Kors Poliklinikk i Oslo, Ailin Strømsholm, forteller at deres målgruppe er mennesker som har utfordringer med alkohol, annen rus eller spill, samt pårørende. Mange av de som kommer har i tillegg angstlidelser. Hun mener det er viktig å prøve å skape kontroll i det ukontrollerbare, og å lage seg faste rutiner for å minske risikoen for angst og uro.
Hun understreker at angst som diagnose er en sykdom som kan være meget plagsom og hemmende, men at vi nå ser at mange som ikke har en angstdiagnose plages med uro, frykt og angstlignende symptomer.
– Det er viktig å ha rutiner for å føle seg bedre dersom man har det vanskelig. Det er stor verdi i å gå faste turer ute eller å legge seg til samme tidspunkt hver dag. Det er også viktig å skape rutiner for nyhetsstrømmen vi opplever i forbindelse med korona. Prøv så godt det lar seg gjøre å sette av faste tidspunkter for når du ser på nyheter, heller enn å se på det hele dagen, forteller hun.
Kropp og psyke fylles blant annet av det vi selv velger å bruke tiden vår på, og dersom vi velger å fylle tiden vår med skremmende nyheter fra radio og TV kan vi ende med å bli mer engstelige enn vi trenger.
Hun påpeker likevel at media gir oss viktig informasjon som har behov for å nå mange mennesker, men at noen nyheter ikke gjør annet enn å skremme oss, og at vi har godt av å ta en pause.
Det er viktig å skille på angstfylte følelser vi alle opplever og angst som diagnose. Strømsholm forteller at mange mennesker som lever med mye angst og uro kan oppleve at de får det verre nå i denne uforutsigbare tiden, mens andre faktisk kan være bedre rustet til å takle kriser enn de av oss som ikke er vant til å kjenne på urolige følelser.
– Mange lever med angst som sin normalsituasjon, og da er de også mer rustet til å skjønne hvordan de skal håndtere en uhåndterbar situasjon eller tilsynelatende uhåndterbare følelser, sier hun.
Helt normalt å være engstelig
For flere av oss kan en koronakrise introdusere oss for angst og uro for første gang i livet. Da kan det være ekstra viktig å ta bevisste valg for å bevare roen, for å ha det godt med seg selv:
1. Hold fast i noe som er godt for deg, for eksempel en hobby.
Gå en tur i skogen, pusle et puslespill eller se på favorittserien på Netflix.
2. Sett av tid til å gjøre noe fint for andre, for eksempel å ringe en gammel venn.
Når man hjelper andre tar man seg tid til å fokusere på noe annet enn seg selv. Dette kan lette på tunge tanker.
3. Finn en god samtalepartner.
Å holde vanskelige tanker inni seg kan gjøre vondt verre. Det er derfor viktig å søke til noen man stoler på for å lufte sine bekymringer. Dette kan også være godt å få et annet perspektiv, for eksempel dersom du snakker med noen som ikke er like engstelig som deg selv. Finn en som bevarer roen.
4. Oppsøk hjelp til å få ro.
Dersom du opplever at angsten og uroen hemmer deg i hverdagen er det viktig å søke hjelp hos helsevesenet. Det kan for eksempel være dersom du føler at angsten blir altoppslukende og forhindrer deg fra å gjøre andre aktiviteter i hverdagen.
Selv om man ikke skal nøle med å oppsøke hjelp dersom man trenger det, er det viktig å anerkjenne sine egne følelser som normale i tiden vi lever i.
Når helsemyndigheter og politikere ikke kan gi oss svar på grunnleggende spørsmål, som for eksempel når pandemien vil ta slutt, eller når de større barna våre kan begynne på skolen igjen, er det ikke unormalt å være engstelig. Og dersom man er det kan det være en trøst i seg selv å anerkjenne det.
Hun legger til at poliklinikken møter pasienter som opplever at økt angst fører til økt bruk av alkohol eller spill på uheldige måter. Avhengigheten kan være en måte å regulere følelser på. Noen av pasientene har barn og for dem er det ekstra belastende for både barn og foreldre når problemene de hadde eskalerer.
– Det er helt normalt å kjenne på frykt og ubehag i tiden vi lever i nå. Angst som er direkte knyttet til pandemien er noe som mange vil oppleve, nettopp fordi vi har så lite konkrete svar på hvordan fremtiden vil bli.
– Mange er redde for jobbene sine, økonomien og sine nærmeste. Derfor kan det være lurt å la være å angripe angsten med så mye kamp akkurat nå, og heller møte den med forståelse og aksept, sier Strømsholm.
Hun legger til at dette er tiden for å senke forventningene til seg selv og ikke bli skuffet om man ikke får løst verdensproblemer i denne krisen.
– Det viktigste er å finne ut hva du trenger for å ha det bra, og så gjøre det. Det er ikke så farlig om du ikke får ryddet i alle bodene eller tatt en løpetur hver morgen, avslutter hun.
Har du det vanskelig og trenger noen å snakke med?
Her kan du ta kontakt:
Blå Kors Chatsenter
Mental Helses Hjelpetelefon
Angstringen
Oppdatert informasjon om koronaviruset finner du her på: Folkehelseinstituttet sine sider.