Kvinnelige rusavhengige skammer seg mer

Mange kvinner kvier seg for å adressere rusproblemene sine med legen. Det gjør at kvinner i større grad ikke får den behandlingen de sårt trenger.

– Det kan for mange kvinner være skamfullt å snakke om rusproblemer. Kvinnerollen er i stor grad knyttet opp mot det å være mor. Morsrollen handler i stor grad om å vise omsorg og sette egne behov til side. 

– Å være rusavhengig derimot, er forbundet med å dekke egne behov fremfor andres, og det kolliderer i større grad med forventninger til kvinnerollen enn det gjør til mannsrollen, forklarer fagsjef Tove Mathisen ved Blå Kors Borgestadklinikken. 

Som følger kan dermed skamfølelsen bli større og terskelen for å søke hjelp høyere for kvinner enn for menn.

– Å redusere stigma knyttet til rus er noe vi i Blå Kors jobber aktivt med. Vi ønsker å formidle kunnskap om avhengighet og årsaker knyttet til dette for å redusere skam.  Vår holdning er at alle som tar valget om å gjøre viktige endringer i livet, er modige.

Kvinner drikker mer enn før

Alkoholbruken hos kvinner har økt det siste tiåret. Og tall fra FHI viser at kvinner med høy utdanning er de som drikker mest.

Mathisen mener dette blant annet skyldes at kvinner har blitt ytterligere likestilt med menn, blant annet ved at flere er ute i arbeid enn tidligere.

– Arbeidslivet er som kjent en veldig stor arena for alkohol. Det sies jo også at vin er den nye kaffen, og at vin inngår som en naturlig del av det kvinnelige fellesskapet, påpeker Mathisen.

Dessverre er det slik at kvinner rent biologisk er mer disponert for å utvikle et alkoholproblem da de tåler rusmidler dårligere enn menn. 

– Det sies at dersom kvinner og menn skal dele en flaske vin, bør han drikke 2/3 og hun 1/3. Dette har med at kvinner ofte har mindre kroppsvolum og fordele alkohol på, og derfor får større konsentrasjon i blodet og at sammensetningen i kroppen er annerledes.

Færre kvinner får en rusbruksdiagnose

Forskning viser at kvinner er overrepresentert innen psykisk helsevern, mens menn er overrepresentert innen rusbehandling.

I Blå Kors er kun 35 % av pasientene som går til behandling for rusbrukslidelser, kvinner, viser statistikk. Kvinner blir også sjeldnere henvist til behandling for en rusbrukslidelse.

– Hva kan være årsaken til det?

– Kvinner forstå ofte sine vansker mer i retning av psykiske vansker og søker seg dermed oftere til psykisk helsevern. Det er nok fortsatt også slik at det er mindre skamfullt for kvinner å erkjenne at de har psykiske vansker enn et rusproblem, sier Mathisen.

En undersøkelse foretatt ved en akuttpsykiatrisk avdeling ved St Olavs Universitetssykehus i Sør-Trøndelag, viser også at helsepersonell underdiagnostiserte antall kvinner med et rusproblem.

Her kom det frem at dobbelt så mange menn som kvinner fikk en rusdiagnose, selv om det ikke var noen forskjell på nivået av rusmidler målt i blodet til pasientene.  

– Dette viser at man i større grad må kartlegge kvinners rusbruk, også i psykisk helsevern, sier Mathisen.

Lesbiske kvinner mer disponerte

Forskning viser at den skeive delen av befolkningen har et større forbruk av rusmidler, og dermed høyere risiko for å utvikle avhengighet. 

Ifølge en NOVA-rapport er det blant annet fire ganger så mange lesbiske som har et høyt alkoholforbruk, sammenliknet med den generelle befolkningen. 

Sosionom Nina Bråthen Goa ved Blå Kors Borgestadklinikken mener dette må ses i sammenheng med belastningene som kan komme av å være en del av en minoritet i samfunnet. 

– Mennesker med en annen seksuell orientering, som bifile og lesbiske, er generelt mer utsatt for negative reaksjoner fra samfunnet rundt, noe som kan føre til mobbing, utenforskap, psykiske vansker og skam. Dette kan igjen være en medvirkende årsak til rus.

Ifølge SSB oppgir blant annet 1 av 3 skeive at de ikke er tilfreds med egen psykisk helse. 

– Som helsevesen bør vi være interessert i hva slags liv pasientene lever. Og hvordan samfunnet behandler dem. Å ha en annen seksuell orientering behøver ikke å ha sammenheng med rusbruk, men kan ha det. Først når man har kartlagt dette, kan man sette inn tiltak som faktisk treffer. Her har helsevesenet enda et stykke å gå, avslutter Goa.