Forebyggings- og behandlingsreformen: gravide

Vi har over tid sett en reduksjon i spesialisthelsetjenestens tilbud til gravide og
småbarnsfamilier med rusmiddelproblemer innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle de regionale helseforetakene.

Tilbudet omfatter tilbud til gravide som frivillig mottar behandling, gravide på tvang (§10-3) og tilbud til småbarnsfamilier. Reduksjonen samvarierer med reduksjon i henvisninger og belegg.

Blå Kors har derfor sendt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet 20. juni 2023:

• Kunnskapsgrunnlaget er tynt med tanke hva som ligger bak endringen vi ser når det gjelder bruk av helsetilbud for gravide og småbarnsfamilier innenfor TSB.
• Vår bekymring er at denne endringen skjer uten tydelig kunnskap om årsak eller definert vilje eller forankring av om tverrfaglig spesialisert rusbehandling for gravide kvinner skal tilbys.
• Det er over mange år utviklet en betydelig kompetanse i spesialisthelsetjenesten for denne kvinnegruppen. Vår bekymring er at uten klar styringsvilje, så vil denne kompetansen pulveriseres, og et viktig helsetilbud gjøres utilgjengelig.
• Dette er en marginalisert gruppe, der helse og livsutfall kan være svært alvorlige. Tjenestene er behandlingsintensive og det må fortsatt være et godt utbygd tilbud til kvinnene innenfor TSB.
• Det er nødvendig å gjennomgå oppgaver og rollefordeling i hvordan pasientgruppen blir ivaretatt i kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten.
• Ideelle aktører er tunge tilbydere innenfor TSB til denne gruppen. Disse må sikres plass i Helsefellesskapene slik at tilbudet blir helhetlig adressert.
• I forbindelse med innkjøp (anskaffelser) i de regionale helseforetakene reduseres tilbudet. Vi ser nå at Helse Sørøst legger til grunn det samme i sin behovsanalyse.
• Årlige henvisninger til denne gruppen er ikke stort. Helse- og omsorgsdepartementet må i sine styringskrav sikre helhetlig styring og at det finnes en beredskapskapasitet.
• Både Nasjonal helse og samhandlingsplan og Forebyggings- og behandlingsreformen må særlig beskrive helsetilbudet til denne gruppen.
• Vurdere å innføre screening i svangerskapsomsorgen.

Utvikling over tid

Endringen pekt på innledningsvis overrasker, da alle tall når det gjelder konsum av rusmidler peker i motsatt retning og seneste tall når det gjelder alkoholkonsum, kokainkonsum og overdosedødsfall.

Totalkonsumteorien som er en grunnpremiss i politikkutviklingen, legger til grunn en nær sammenheng mellom konsum og livs/helseutfall.

De 1000 første dagene i et liv, regnet fra fosterlivet, er den mest avgjørende livsfasen for et menneskes videre utvikling.

Viktigheten av å investere i trygge livsvilkår under denne perioden, hvor fosteret skjermes fra rusmidler og foreldrene hjelpes til å gi stabil og trygg omsorg, er godt dokumentert med hensyn til virkning for den enkelte familie og for samfunnet i et langsiktig perspektiv.

Vi har ikke sikre norske tall, men anslag tyder på at 60-120 barn hvert år fødes med Føtalt Alkohol Syndrom (FAS) og at det muligens er ti ganger så mange som har Føtalt Alkohol Spektrumforstyrrelse( FASD). Det finnes ingen kilder, etter
det vi kjenner til, som peker i retning av at antall barn som fødes med FAS/FASD er færre.

Vi er kjent med ar RK-MR skal publisere rapport i løpet av høsten 2023. Også Illegale rusmidler som eksempel heroin, kokain og amfetamin kan føre til fosterskader som vil påvirke barnets utvikling og fungering.

Blå Kors klinikk Skien (tidligere Borgestadklinikken) har sammen med KORUS Sør gjort en digital undersøkelse våren 2023 om hvordan gravide med rusproblemer blir fanget opp og ivaretatt i kommunene.

De fleste av respondentene som svarer i undersøkelsen, er jordmødre. Mange svarer «vet ikke» på spørsmålene, særlig på spørsmålene om utvikling/endring i kommunen de siste årene. Dette kommer også tydelig frem i de åpne fritekstfeltene, der flere skriver at spørsmålene er vanskelige å svare på, eller at «de undres» over at de ikke fanger opp flere gravide som bruker rusmidler.

En relativt stor andel, særlig de som har lang erfaring i stillingen sin, er enige i at flere gravide med rusmiddelproblemer får oppfølging i kommunen nå enn for 5-10 år siden. Av de med lengst erfaring er også 40 % enige i at det er færre gravide med rusmiddelproblemer nå enn tidligere (kun 3 % tror at de er flere).

Videre viser undersøkelsen at 57 % av alle spurte har vært bekymret for en gravid på grunn av rusmiddelbruk det siste året, flere i store kommuner enn i små kommuner. I fritekstsvarene gir flere uttrykk for manglende rutiner for oppfølging av gravide i kommunen.

Vår undersøkelse gir altså ikke klare svar; den peker både i retning av bedring i
helse, endret kommunal praksis, men også på uro over at det er mennesker vi ikke fanger opp. Dette siste kan stemme med våre fagfolks erfaring av at kunnskap og tiltak overfor gravide som bruker rusmidler ikke er integrert som en selvsagt del av svangerskapsomsorgen. Det gjelder trolig forholdsvis få, og slik får fagpersonene i kommunene lite «mengdetrening».

Vi har også fått tilbakemeldinger om at fastlegekrisen kan virke inn på det synkende/sterkt varierende antall henvisninger til TSB-tilbud for
gravide og familier. Mange har mistet fastlege, eller det er økt bruk av vikarer som ikke kjenner pasientene særlig godt. Det er grunn til å tro at det gjør det lettere for en kvinne med rusmiddelproblemer å «gå under radaren» og slik ikke bli fanget opp.

Hvem er de gravide som får rusbehandling?

Våre generelle erfaringer med denne pasientgruppen, er blant annet:

• Kvinnenes rusmiddelproblematikk har ofte startet i ung alder.
• De er en pasientgruppe som i tillegg til rusmiddelproblemer har psykisk uhelse, og en del av pasientene har lavt kognitivt funksjonsnivå.
• Mange har en oppvekst med mangelfull omsorg, der også rusmiddelproblematikk er overført i generasjoner. Mange bærer på historier med krenkelser, traumer, vold og overgrep.
• Pasientgruppen som helhet har stort aldersspenn, fra 18 til 40 år.
• Barnefar har ofte også problematisk bruk av rusmidler, og parrelasjonene kan være skjøre og ustabile.
• Erfaringen vår er at en stor del av kvinnene beholder omsorgen ved fødsel og at de fleste går videre i behandling, for eksempel i en familieenhet i TSB, eller de har andre hjelpetiltak. Noen mister omsorgen ved fødsel og kan ha fått beskjed om det fra barnevernet underveis i svangerskapet.

Behov for beredskap og helhet

Tilbudet til gravide rusmiddelbrukere er heldigvis et marginalt tilbud. Dramatikken er de menneskelige kostnadene og samfunnsmessige kostnader- når vi ikke lykkes.

En gravid kvinne med rusmiddelproblemer har ikke tid til å stå på venteliste,- derfor må det finnes en beredskapskapasitet. Likeledes må vi finne hensiktsmessig balanse mellom det å bygge opp et robust fagmiljø og det å sikre nærhet til bosted i behandlingen.

Dette gjelder også om kvinnen er innlagt etter tvangsparagrafen. Jevnlige møter med barnevernet og andre samarbeidspartnere er derfor viktig. Kvinnene har i ulik grad et fungerende nettverk. Besøk fra pårørende kan være viktig. Vår erfaring er også at det er behov for et nært og godt samarbeid med helseforetak med gynekologisk poliklinikk, føde- og barselavdeling, nyfødtintensiv med spisskompetanse på nettopp dette området og som er utpekt av regionalt helseforetak for å inneha denne kompetansen.

Etter fødsel kan samarbeid med barne- og familiesentre og familieambulatorier være aktuelt. Helsetjenestetilbud kan og bør videreutvikles mer i retning av kortere primæropphold på døgnenhet før oppfølging hjemme.

Brukermedvirkning er en rett som også kvinner innlagt på tvang skal omfattes av. Det må gjenspeiles i tjenestetilbudet.

De kommende pappaene/partnerne skal også bli omsorgspersoner, og trenger oppfølging i svangerskapet og i det foreldreforberedende arbeidet. De kommende fedre/partnere som kommer til oss lever også ofte i et miljø med rus. Tjenestetilbudet må omfatte også denne personen/pårørende.