Den folkekjære programlederen Mikkel Niva valgte for 2 år siden å fortelle om noe han har skammet seg over hele livet.
På sine 31 år har han rukket å bli et kjent ansikt for de fleste. Med sin positive personlighet og energiske tilstedeværelse har han underholdt både barn og voksne i en årrekke på TV, på teaterscenen og i senere tid gjort suksess med podkasten «Friminutt».
Samtidig som underholdningsfaktoren var høy på skjermen, bar han på hemmeligheten om en rusavhengig far.
Hemmeligheten
Hele livet har han latt være å fortelle mennesker rundt ham om det som skjedde som barn. Om en fraværende far og mange ubesvarte spørsmål.
– Faren min var rusmisbruker fra jeg var født til jeg ble 15 år. Han kunne ikke stille opp for meg i det hele tatt. Det at jeg hadde det sånn har jeg skammet meg mye over, forteller Mikkel Niva.
– Jeg lot rett og slett være å forholde meg til han. Jeg fortalte ikke noen om hvordan det var, og som voksen fortsatte jeg bare å holde det skjult. Det er en del av meg jeg aldri tok tak i, forteller han.
Blir sett når andre ler
Det var først som 28-åring, i NRK, at han følte seg klar for å ta tak i fortiden. Det hele startet som et humorprosjekt.
– Jeg har alltid vært svak for menn over 50. Det har vært viktig for meg å få de til å le. Da føler meg sett, ler han.
For Niva har det vært viktig å få folk til å le av sin egen oppvekst.
Humorprosjektet ble et vendepunkt
Det som startet som en idè om et humorprosjekt ble til dokumentarserien «Uten Pappa» på NRK, som gikk på TV i 2018.
– I research-fasen til serien hadde jeg et intervju sammen med psykolog Peder Kjøs. Vi hadde samlet en gruppe gutter fra 19-22 år som skulle snakke om tematikken far og sønn. Jeg satt på sidelinjen å lyttet og noterte. Det var en god blanding av gutter som hadde fedre og noen som ikke hadde det. Jeg merket fort at jeg satt med mange av de samme tankene som dem.
Det var særlig en setning som fikk ham til å tenke.
– Det var en gutt som rakk opp hånda og sa: «nå har vi snakket mye om det å vokse opp uten en far og hvor vanskelig det er, men hvis en kompis av meg hadde det sånn – hadde jeg stoppet det for lengst. Jeg ville tatt tak i han og sagt at nå må du si fra. Du må bare gjøre noe med det!» Dét sitatet stakk i meg. Det var som om han snakket til meg.
Det var da Niva bestemte seg for å ta et oppgjør med faren sin. Nå skulle han endelig fortelle hvordan han egentlig hadde hatt det, og kanskje få etterlengtede svar på sine spørsmål.
– Arbeidet med «Uten Pappa» åpna definitivt et rom som jeg ikke trodde fantes. Et rom med mange underliggende følelser, som jeg aldri hadde tatt stilling til før, sier han.
Alene i verden
I løpet av årene som har gått har faren prøvd å ta kontakt ved flere anledninger, men helt fra Niva var tenåring har han bevisst valgt å avslå all form for kontakt.
– Det var for mye å ta tak i. Jeg hadde ingen interesse av å rippe opp i noe som jeg visste kom til å bli vanskelig. Det var noe jeg hadde valgt å ikke ta stilling til – og heller ikke fortelle til de rundt meg. Det var på et vis hemmelig, sier han.
Niva forteller at han har skammet seg mye over farens rusproblemer, og at det ofte kjentes veldig ensomt.
– Jeg var aldri åpen med noen om oppveksten min. Jeg gikk med en følelse av å være alene i verden om å ha det sånn. Jeg klarte ikke å forestille meg at flere hadde det slik som meg, sier han.
Dårlig samvittighet
Ved veis ende i dokumentarserien hadde han fått et helt nytt perspektiv på åpenhet og viktigheten av å tørre og dele tankene sine med andre.
– Jeg hadde mye dårlig samvittighet for at jeg avslo hans forsøk på kontakt. Etter at jeg oppsøkte faren min og fikk snakket ordentlig ut med han – har jeg etter hvert klart å forsone meg med følelsen, og jobbet meg ut av den dårlige samvittigheten.
– Jeg har vært mye forbanna og hatt det vanskelig med tankene mine overfor faren min, blant annet fordi han valgte rusen fremfor meg. De følelsene aksepterer jeg nå.
Mikkel Niva
Frem til serien var ute var det ingen som visste at Mikkel kunne føle seg tynget av tankene sine.
– Nå som plutselig alle vet det, er det som om tusen kilo er lettet av skuldrene mine. Jeg går liksom rundt i byen og føler meg skikkelig lett, ler han.
Råder unge til å oppsøke fagfolk
Niva er glad for at han turte å oppsøke faren sin.
– Jeg har vært mye forbanna og hatt det vanskelig med tankene mine overfor faren min, blant annet fordi han valgte rusen fremfor meg. De følelsene aksepterer jeg nå, sier han.
– Det er lov å være forbanna. Det viktigste du gjør i livet er å passe på at du gjør det som er bra for deg selv, poengterer han.
I arbeidet med dokumentarserien har mange unge tatt kontakt for å fortelle at de både kjenner seg igjen, og også ønsker å gjøre det samme. Rådet hans er derimot ikke alltid det mange forventer å høre.
– Da jeg oppsøkte faren min hadde jeg et stort team i ryggen. Både jeg og faren min hadde oppfølging av psykolog i regi av TV-teamet hele veien. Det var heller ikke en selvfølge at møtet vårt skulle gå bra, så mitt råd er å alltid snakke med fagfolk før man bestemmer seg for å gjøre noe som potensielt kan være veldig sårbart, sier han.
Niva forteller at han skulle ønske han visste hvor han kunne søke hjelp da han var yngre.
– Jeg ser nå i etterkant at jeg gjerne skulle visst om Blå Kors kompasset tidligere. Jeg ville nok oppsøkt hjelp og sannsynligvis hatt det bedre med meg selv, avslutter han.