Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører

Bakgrunn for høringssvaret

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt rapporten fra utvalget som utredet definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører på høring.

Vi er bekymret for at definisjonen av ideell aktør er skrevet med formål å hindre at kommersielle velferdsaktører skal ta utbytte, fremfor at definisjonen skal fremme rammevilkårene for ideelle.

Blå Kors sendte inn dette høringssvaret til departementet 27. mai.

Det er tverrpolitisk enighet om at ideelle aktører er ønsket i Norge. Det betyr at det er enighet om at ideelle aktører fyller en viktig rolle i det norske samfunnet. Med dette som premiss, er det viktig at rammebetingelsene legges til rette slik at ideelle aktører kan fylle denne rollen. Blå Kors ser derfor frem til en ny lov om register for ideelle aktører, og som inneholder en definisjon av ideelle aktører.

Blå Kors understreker at målet må være rammebetingelser som gir grunnlag for økt bruk av ideelle aktører i fremtiden. Slik vi ser det, betyr det blant annet at offentlige myndigheter må bruke adgangen til å reservere anskaffelser for ideelle aktører, bruke andre samarbeidsavtaler og tildele tilskudd slik at definisjon og register kommer til nytte.

Vi viser til EU som i sin politikkutforming er opptatt av å fremme en sosial økonomi som et alternativ til markedsøkonomien. Vi mener også Norge må jobbe frem en slik politikk, med en tredje vei, i tillegg til det offentlige og markedsbaserte.

Økt bruk av ideelle aktører

Blå Kors er fornøyd med at det er lagt frem et forslag til definisjon av ideelle velferdsaktører og registreringsløsning.

Vi mener en definisjon og registrering av ideelle aktører må bidra til:

  • At offentlige myndigheter og innbyggere har tillit til oss
  • Byråkratisk forenkling for både ideelle aktører og offentlige myndigheter
  • Økt bruk av ideelle aktører
  • Å måle og dermed synliggjøre ideelle aktørers innsats i samfunnet
  • God kvalitet på tjenestene og effektiv bruk av samfunnets ressurser

Vi mener formålet med definisjon og register ikke skal være strammere kontroll med ideelle organisasjoner. Disse skal ha sin frie og uavhengige rolle, og være en ønsket og viktig del av samfunnsstrukturen.

Vi mener utviklingen som har skjedd fra et tillitsbasert velferdssamarbeid til et tjenestemarked med konkurranse mellom leverandører, og klarere skille mellom bestiller og utfører, og en kontraktsbasert relasjon, er uheldig fordi det kompliserer både bruk av ideelle velferdsaktører og deres mulighet til å utøve sin samfunnsrolle.

Muligheten til å reservere anskaffelser for ideelle aktører er hovedgrunnen til at det er behov for definisjon og register for ideelle velferdsaktører, men vil også være viktig i andre typer avtaler og samarbeid, som tildeling av tilskudd etter forhåndsgodkjenning (barnehager, skoler, deler av spesialisthelsetjenesten og arbeidsmarkedstiltak).

Det vil derfor være viktig at offentlige myndigheter legger makt bak vedtatte mål og bruker muligheten til å reservere anskaffelser for ideelle i større grad enn i dag, til tross for risiko for at dette kan bli rettslig utfordret av kommersielle velferdsaktører.

Vi har forståelse for at definisjonen også skal bidra til et klart skille mellom ideelle og kommersielle, slik utvalgets mandat beskriver. Vi er imidlertid bekymret for at den foreslåtte definisjonen er for stram, og dermed vil ha motsatt effekt av ønsket. Vi frykter den vil bety ytterligere vanskeligere rammebetingelser for ideelle aktører fordi definisjonen begrenser muligheten for både utvikling og innovasjon.

Definisjon av ideell velferdsaktør

Vi støtter at definisjonen har de tre foreslåtte hovedkravene. Vi vil nedenfor kommentere på det enkelte hovedkrav:

Ideelt formål

Har et ideelt formål. Med ideelt formål forstås et sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for en sammenslutnings deltakere eller eiere anses ikke som et ideelt formål.

Blå Kors støtter første del om hva som er et ideelt formål.

Vi viser til Virkes høringsinnspill om at «økonomisk fortjeneste» vil være for begrensende, og at det i stedet bør hentes tekst fra anskaffelsesforskriften der det står «har ikke avkastning på egenkapital som hovedformål». Det må også være mulig å ha overskudd som kan sikre kontinuitet i driften selv om enkelte år kan gi underskudd.

Disponering av overskudd og andre økonomiske verdier

Bare kan bruke direkte eller indirekte overskudd fra virksomheten som ledd i egen virksomhet eller på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.

Ved omdanning, salg eller nedleggelse bare kan bruke kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.

Blå Kors støtter forslaget.

Vi er glade for at utvalget ikke foreslår å innta et vilkår i definisjonen som angir at et eventuelt overskudd skal gå til en bestemt velferdstjeneste.

Vi er uenige i at relevant sektormyndighet likevel skal kunne gjøre dette dersom de finner det hensiktsmessig.

Sett fra den enkelte sektormyndighets perspektiv så har vi stor forståelse for de kan finne det hensiktsmessig, da det isolert sett vil være gode grunner til å si at et overskudd innen en sektor skal komme målgruppen offentlige midler er bevilget til, til gode. Dette skjer allerede innen skolesektoren.

Ulempen oppstår når mange eller alle sektormyndigheter anser det som hensiktsmessig at et eventuelt overskudd skal gå til en bestemt velferdstjeneste. I en slik situasjon vil vi som ideell aktør med konsernstruktur bli låst. Vi vil miste muligheten til å disponere overskuddet i samsvar med vårt ideelle formål, og dermed ikke kunne utvikle eiendom, nye tjenester og innovasjon som svarer ut nye behov vi avdekker i møte med mennesker som strever, og med samfunnsutviklingen.

Organisasjonsform og konsernliknende strukturer

Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en forening eller stiftelse med ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle eiere.

Blå Kors er glad for at utvalget, ved ikke å stille krav til organisasjonsformer, gir oss fleksibilitet til å organisere oss slik vi mener er best for å ivareta våre behov.

Blå Kors støtter forslaget om at konsernspissen skal være forening eller stiftelse, slik at risiko for uttak i strid med vilkårene i definisjonen av ideell aktør reduseres.

Det vises til at det ikke kan være kommersielle eierinteresser i noen av virksomhetene som inngår i den konsernliknende strukturen som ideelle velferdsaktører er en del av. «Dette utelukker ikke andre former for samarbeid med næringslivet og andre aktører» side 104).

Vi er bekymret for at definisjonen av ideell aktør er skrevet med formål å hindre at kommersielle aktører skal ta utbytte, fremfor at definisjonen skal fremme rammevilkårene for ideelle.

I konsernet Blå Kors inngår Blå Kors eiendom, som leier ut lokaler til Blå Kors sine virksomheter som driver velferdstjenester, og til offentlige aktører. Dette er en god måte å forvalte eiendom på, og også en god måte å drive formuesoverføring. Ved interne kjøp som dette er, så aksepteres det at det etableres markedsvilkår i leieavtalene. Alternativet ville vært at vi leide lokaler av kommersielle aktører.

Blå Kors eiendom bruker overskuddet til å reinvestere i ny eiendom, eller verdibevarende vedlikehold. Vi mener dette er en form for kapitalforvaltning som sikrer vårt sosiale formål, og som må tillates.

Å investere i eiendom krever kapital, og dette vil vi i stadig mindre grad ha tilgang til, gitt både rammebetingelser og pris- og markedsutviklingen. Å eie eiendomsprosjekter sammen med private utbyggere, er en mulighet for ideelle aktører som Blå Kors til å skaffe tilstrekkelig kapital, og til å redusere risiko. Uten denne muligheten så vil vi slite med å skaffe oss eiendom til å drive våre velferdstjenester i. Igjen så vil alternativet være å leie lokaler av kommersielle aktører, og da går likevel offentlige midler til kommersielle interesser. Det kan bety en gradvis avvikling av den ideelle sektor som har drevet frem store deler av velferdstjenestene i vårt land.

Vi mener derfor at det må gjøres unntak fra kravet om at ingen aktører i et ideelt konsern kan ha kommersielle eiere, når det gjelder ideelle velferdsaktørers eiendomsvirksomhet.

Tilsvarende samarbeid må være mulig innenfor de områder hvor en ellers vil måtte gjøre avtale med en uavhengig leverandør for å kunne levere den offentlige tjenesten.

For å kunne oppfylle Blå Kors sitt ideelle formål må vi ha tilgang på bygg. I hovedsak dreier det seg om spesialtilpassede bygg for behandling, beboelse og skoler. Kravene som stilles til slike bygg er i utvikling og det kan være utfordrende å imøtekomme alle lover og forskrifter når det samtidig settes begrensninger på hvilken avkastning vi kan ha fra det ideelle formålet. Dersom vi ikke kan reise kapital på egen hånd, er alternativet å legge ned tjenesten eller å ta inn en samarbeidspartner. Vi må ha mulighet til å ha med en samarbeidspartner/investor. Dette kan sammenliknes med eiendomspolitikken i spesialisthelsetjenesten.

Ideelle aktører må ha mulighet til å gå med overskudd, og vi må få lov til å dekke mer enn de rene løpende driftskostnader både når det gjelder utviklingsarbeid, og det å legge inn tilbud i offentlige anskaffelser. Det er slik at lønnskostnader og husleie er drivere lenge før man får en krone i inntekt. Ideelle aktører må kunne planlegge driften med sikte på å oppnå et positive driftsresultater. Også finansieringskostnadene må en kunne forvente å kunne dekke inn.

Slik det er beskrevet i forslaget, begrenses ideell virksomhets mulighet til å få dekket de løpende driftskostnader. Det er imidlertid slik også i ideell sektor, at det er kostnader knyttet til etablering av nye tiltak eller tjenester.

En samtidig avgrensning av mulighet for samarbeid med kommersielle investorer og hva et overskudd kan brukes til, vil føre til nedbygging av ideell sektor.

I kapittel 6.3.2 er det gjengitt en del eksempler på hva som er typisk kommersiell aktivitet i regi av ideelle virksomheter. Disse finner utvalget akseptable.

Eksemplene er relativt smale, og dekker ikke i tilstrekkelig grad kompleksiteten i drift av en ideell virksomhet.

Forvaltning av eiendom er for eksempel i liten grad berørt. Ideell sektor sitter på en omfattende, og til dels gammel bygningsmasse. For å kunne tilby moderne og bærekraftige tjenester må denne bygningsmassen forvaltes. Da er det nødvendig både at overskudd er tillatt, at dette overskuddet kan benyttes til å forvalte eiendom innenfor for eksempel et konsern.

Dersom det forventes at ideelle foreninger og stiftelser skal kunne utvikle tjenester og forvalte de bygg som tjenesten drives fra, må det være mulig å bygge opp egenkapital. Som tidligere nevnt vil en regulering som begrenser denne muligheten og samtidig begrenser muligheten til å få inn kapital fra samarbeidspartnere, medføre at det ideelle tilbudet svinner hen.

Om selvstyre og uavhengighet

Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer.

Blå Kors støtter dette.

Registreringsløsning

Registrering er en rett som tilordnes registreringsenheter som driver eller ønsker å drive offentlig finansierte velferdstjenester som ideelle velferdsaktører.

Blå Kors støtter forslaget. Det er nødvendig med nasjonal godkjennings- og kontrollmyndighet. Vi presiserer at instansen må ha kompetanse om velferdstjenester og ideelle aktører.

Registeret bør knyttes til eksisterende register, for eksempel Frivillighetsregisteret eller Enhetsregisteret. Opplysninger må deles og gjenbrukes.

Det bør være tilstrekkelig å registrere konsernet og ikke den enkelte, underliggende virksomhet i konsernet.

Utvalget mener ett av formålene med registeret er åpenhet og transparens. Vi vil understreke at ideelle velferdsaktører ofte vil være i konkurransesituasjoner, og at åpenhet og transparens ikke kan være for stor.

Registeret vil gjøre det enklere for små kommuner å skjerme konkurranser og lyse ut tilskudd eller andre typer samarbeid for ideelle aktører. Registeret må gjøre informasjonen lett tilgjengelig. Derfor støtter vi forslaget om en løsning med erstatningsansvar ved feil i registeret, etter modell av tinglysningsloven. Det er viktig at offentlige myndigheter har tillit til vurderingen av hvem som er ideelle velferdsaktører foretatt av den nasjonale registermyndigheten.

Vi er bekymret for at registreringsavgift og årsavgift i register for ideelle vil bli en for høy kostnad for ideelle aktører. Vi mener at det ikke bare er ideelle aktører som vil ha nytte av registeret, det vil også gjelde offentlige myndigheter gjennom forenkling og effektivisering.

Vi mener registeret vil være en viktig måte å styrke ideelles plass i samfunnet. Vi mener derfor at det ikke skal være registreringsavgift eller årsavgift knyttet til registeret. Det er slik for frivillige lag og foreninger i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret.

Om oss

Blå Kors er en av de største ideelle velferdsaktørene i Norge og driver arbeid innenfor oppvekst, avhengighet og inkludering. Vi har tjenester på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Blå Kors:

  • er en forening med underliggende selskaper og tilknyttede stiftelser
  • har 50 virksomheter, 1700 ansatte og 1500 tidgivere (frivillige)
  • har en barne- og ungdomsorganisasjon og lokalforeninger med til sammen 2000 medlemmer
  • er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 16 medlemsorganisasjoner

Avdekker og dekker behov

Blå Kors ble etablert i Norge i 1906, 29 år etter oppstarten i Sveits. Blå Kors-arbeidet hadde tre hovedmålsetninger: Hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie livsstilen og formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling.

  • I 1909 ble Blåkorshjemmet på Eina innviet, landets første kursted for alkoholikere. Dette er i dag Blå Kors klinikk Innlandet som har avtale med Helse Sør-øst RHF om behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
  • I 1949 ble Lolandsheimen i Vennesla etablert. Målgruppen var krigsseilere som trengte behandling for traumer de hadde opplevd under krigen. Dette er i dag Blå Kors klinikk Loland som har avtale med Helse Sør-øst RHF om behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Dette er to eksempler fra Blå Kors sin historie; vi identifiserte enkeltmenneskers og samfunnets behov, og etablerte velferdstjenester som frem til da ikke fantes. Eksemplene er gode illustrasjoner på ideell sektors rolle i vårt samfunn.

Velferdsområder

Blå Kors har en helhetlig tilnærming avledet av hovedmålsettingene som ble satt i 1906. I 2024 tilbyr Blå Kors tjenester og tilbud basert på dagens behov i samfunnet innen oppvekst, avhengighet og inkludering:

  • Oppvekst: terapi for ungdom vokst opp i hjem med alkohol- og annen rusavhengighet, inkluderingstilbud til barn og familier i sårbare livssituasjoner, chat-tjeneste for barn og unge, fritidstilbud for barn og unge, barnevern og videregående opplæring.
  • Avhengighet: Poliklinisk, kort- og langtids behandlingstilbud(døgn) innen alkohol-, rus- og spillavhengighet i spesialisthelsetjenesten (TSB), i alt seks klinikker, i alle regionale helseforetak.
  • Inkludering: Gatenære tilbud for personer med rusavhengighet, boligtilbud for bostedsløse, arbeids- og inkluderingstiltak, oppfølging etter avhengighetsbehandling og soning i fengsel.

Vi er en samfunnsaktør, driver påvirkningsarbeid og arbeider med og for mennesker med sammensatte utfordringer og som strever med å mestre hverdagen. Vår visjon er «Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors mulighet for mestring og mening».