Brukte alkohol for å håndtere de vanskelige følelsene
Et ønske om et bedre liv var det som fikk Jan til å søke hjelp. Han brukte alkohol som en måte å håndtere vanskelige følelser og en utfordret psyke, men til slutt sa alt stopp. Etter vellykket behandling ser Jan lyst på fremtiden, og gleder seg til tilværelsen som pensjonist
Etter en vanskelig periode i livet, ble et økt alkoholinntak Jans måte å håndtere de vanskelige følelsene.
– Det startet med en gang iblant, og etter hvert hver helg, også oftere og oftere. Men psyken ble ikke noe bedre.
– Den julen ble det rett og slett for mange fridager med alkohol hver dag. I samme periode ble det også slutt med samboeren min.
Det neste halvåret ble en tung tid. Jan trodde han fikk sitt andre hjerteinfarkt mens har var på jobb, og ble hentet i ambulanse. Men det viste seg imidlertid å være et angstanfall, noe som også ble starten for en ny kurs for Jan.
– Jeg forsto at jeg trengte hjelp, jeg ønsket ikke å leve slik lenger.
God oppfølging og sekvensiell behandling
Nå er Jan til behandling hos Blå Kors klinikk Lade.
– Under døgnbehandling bor man på klinikken, og får all den oppfølging man trenger der. Jeg startet med rundt tolv uker hvor jeg var innlagt her på klinikken, først to uker med avrusning, etterfulgt av ti uker til videre behandling. Etter dette var jeg hjemme i fire uker, før jeg kom tilbake til klinikken.
Dette kalles for sekvensiell behandling, hvor pasientene får prøve seg litt tilbake i hverdagen hjemme som en del av behandlingsløpet. I tillegg har klinikken «brukerstyrte plasser». Dette er et tilbud hvor utskrevne pasienter selv kan ta kontakt og be om en kort innleggelse i avdelingen, vanligvis 5-7 dager, for å forebygge tilbakefall.
Jan peker på dette som en viktige faktorer for en vellykket behandling. – Det er en fin måte å vende seg til livet hjemme utenfor klinikken. Likevel fikk jeg god oppfølging av Blå Kors, med samtaler to dager i uken, til og med i romjulen. Det er også lav terskel for å komme tilbake til Lade hvis man trenger det.
Ingebjørg Flatås jobber som behandler på Blå Kors klinikk Lade. Hun mener at kombinasjonen med døgnbehandling på klinikken inkludert permisjoner hjem, tett oppfølging etter utskrivelse og mulighet for å komme tilbake på sekvensiell innleggelse eller brukerstyrt seng, treffer pasientgruppa godt.
–Før man avslutter døgnbehandlingen hos oss, er det viktig at pasientene drar hjem på permisjoner, for så å komme tilbake til oss. Det er et viktig steg for at pasientene skal få en forsmak på hvordan det blir å klare seg selv i egen hverdag. Det å endre forholdet sitt til alkohol, er en prosess som tar tid og hvor den enkelte må gjøre seg sine erfaringer underveis. Tilbakefall og annet trøbbel på veien er mer vanlig enn uvanlig, og det må vi ta høyde for i behandlingstilbudet. Muligheten for sekvensielle innleggelser eller brukerstyrt plasser er også kjærkomment for pårørende og samarbeidspartnere.
– Snakket ikke så mye
Det er ingen hemmelighet at behandlingen kan være vanskelig å takle i starten.
– Det er viktig å holde ut, for selv om man blir edru løser ikke dette alt. Nå må man også holde ut med egen psykisk helse, uten muligheten for å drikke problemene bort.
Jan pratet nesten ikke i det hele tatt da han først kom inn til behandling. Han hadde vanskelig med å åpne seg opp.
– Sånn har jeg vel egentlig alltid vært. Jeg har aldri ønsket å snakke med de rundt meg om hvordan jeg har det. Det førte til at jeg tok i bruk andre måter å håndtere egen psyke på, og jeg begynte å drikke.
– Jeg har ikke hatt noen steder i livet hvor jeg kan prate om følelser og hvordan jeg egentlig har det. Det var ikke sånn at vi satt på verkstedet jeg jobbet og snakket om slike ting. Det gikk lang tid før jeg turte å åpne meg, men når jeg ser tilbake på det er jeg veldig glad jeg turte.
– Da jeg vokste opp skulle man være sterk. Det å prate om følelser og psykisk helse er ikke noe jeg har lært.
– Jeg fortalte aldri samboeren min hvordan jeg hadde det, jeg drakk alkohol isteden. Drikking blir noe man skjuler og gjør for seg selv. Men dette gjorde bare vondt verre og forplantet seg videre i livet.
Vendepunktet
Jan følte til slutt at han ikke hadde noe valg. Han måtte få hjelp, han måtte tørre å åpne seg.
– De første seks ukene av behandlingen var jeg stille og innesluttet. I behandlingen har vi en del gruppesamtaler hvor vi prater om ulike ting, men jeg fikk ikke ut et eneste ord. Etter hvert som jeg ble varm i trøya, begynte jeg å prate mer og mer.
– Vendepunktet kom etter noen uker. Jeg hadde først hatt et utfordrende møte med behandlerne mine. Jeg satt med mange følelser jeg hadde forsøkt å holde inni meg, men den dagen sprakk de endelig hull på ballongen.
– Da tok det ikke lang tid før jeg turte å begynne å prate – i tillegg til at medisinen fungerte godt.
I dag har Jan ingen problemer med å prate om hvordan han har og har hatt det, og har begynt å bli glad i disse gruppesamtalene.
– Å lære seg å åpne opp om de vanskelige tingene er en viktig faktor for at behandlingen var vellykket for meg.
– I min generasjon er dette med psykisk helse litt skambelagt. Det er sånn vi ble oppdratt – at vi skulle være tøffe og sterke. Men det er ikke alltid det går.
Fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen
I tillegg til medisinsk behandling og samtaler både individuelt og i grupper, er også fysisk aktivitet en sentral del av behandlingen.
Nå går Jan tre lange turer hver dag, og ender de fleste dager på over 20 tusen skritt.
– Det er utrolig viktig å komme seg i fysisk god form, det er bra for psyken. Nå har jeg gode rutiner for trening og fysisk aktivitet. I tillegg har jeg kjøpt meg el-sykkel som jeg bruker så lenge det er godt føre ute. Elsykkel er den beste investeringen jeg har gjort – det er veldig gøy, ler Jan.
Jan har også tatt med seg rutinene fra klinikken hjem.
– Det har blitt en viktig og naturlig del av livet og hverdagen.
– Det med fysisk aktivitet ser jeg tilbake på som noe av det viktigste for å lykkes, rett og slett fordi det har så enorm påvirkning på det psykiske. Dette har jeg brukt til min fordel hjemme på perm også. Hvis jeg begynte å kjenne på uroligheter eller lignende, gikk jeg meg en tur – og da gikk det som regel over.
Godt felleskap og god støtte
Gjennom grupper og fysisk aktivitet er godt sosialt felleskap mellom pasientene avgjørende.
– Det er folk her hos oss som alltid er i ulike faser av behandlingen. Noen har vært her lenge, mens andre er helt nye. Da er det fint å se at de som er ny setter stor pris på felleskapet med de som har vært i behandling en stund, og erfaringene som de kan dele, forteller Ingebjørg.
Jan er enig i at et godt felleskap er avgjørende.
– Jeg har funnet meg et fint felleskap her, smiler Jan. Vi har blitt sånne «snappere». Så nå sender vi «snapchats» til hverandre hver dag og holder kontakten på den måten.
– Når vi som har vært her en stund ser at det kommer inn en ny som kommer rett fra avrusning, er det viktig at vi får dem raskt inn i felleskapet. Det er også en viktig del av behandlingen – at vi kan stå i utfordringene sammen, sier Jan.
I tillegg til godt felleskap, er det viktig å ha gode støttespillere som heier på deg. Her føler Jan seg veldig heldig.
– Jeg får god støtte fra både søsken, barn, eksen min og annen famille. Vi besøker hverandre og de er veldig til stede for meg. Jeg opplever egentlig støtte fra alle. Jeg tror at mange av relasjonene mine ble berget fordi jeg meldte meg til behandling såpass tidlig.
Når Jan blir spurt om han har råd til andre som har lignende utfordringer som han selv hadde, svarer han raskt.
– Mitt råd til de som sliter med dette er å gå til fastlegen sin å søke hjelp. Det er hjelp å få!
– For første gang på lenge ser jeg lyst på fremtiden. Jeg gleder meg til å nyte fine dager som pensjonist.
Behandling hos Blå Kors
Blå Kors tilbyr behandling for alkohol- og andre rusproblemer. Vi har klinikker flere steder i landet. Det er ikke uvanlig at det kommer pasienter som er i alderen 60-80 år. Her finner du oss og mer informasjon om de ulike behandlingstilbudene:
