Ny folkehelsemelding

Høringsinnspill fra Blå Kors til varslet folkehelsemelding.

Frivillighet og sivilsamfunnet har en nøkkelrolle i det norske samfunnet. I sum representerer den frivillige innsatsen årlig 75 mrd. kroner i verdiskaping. Dette er en stor kraft, også i en forebyggingskontekst, som politiske myndigheter må ha høy bevissthet til.

Anerkjennelse av frivillighetens selvstendige rolle, må støtte frivillighetens egenart og drivkraft gjennom å gi handlingsrom, forutsigbarhet og tilrettelegge for vekst.

Frivillighet

Frivilligheten står i et godt og helhetlig samspill med ideelle tjenesteleverandører. Disse spiller en viktig rolle i å bidra til tjenestetilbudet, som er preget av høy kvalitet, mangfold, valgfrihet og fleksibilitet.

Mange er ledende på sine fagfelt og kjennetegnes ved at de kommer tett på pasientene, brukerne og lokalmiljøet de opererer i. Dette gir særlige fortrinn for innovasjon og utvikling. Ideelle aktører har fleksible organisasjoner med korte beslutningsveier og kan dermed raskt sette nye ideer ut i livet.

Folkehelseloven

Folkehelseloven ansvarliggjør først og fremst kommunene. Det var et viktig grep da loven ble innført. Blå Kors mener at folkehelseloven må revideres slik at det regionale- og nasjonale nivåer tydeliggjøres. Informasjon, opplæring og kartlegging er metoder som folkehelsefeltet benytter. Nettbaserte tjenester utvikles i stadig større grad, og tiltak som er stedsuavhengige bli stadig viktigere. Studenter er ofte bosatt på andre steder, enn der de er folkeregisterregistrert. Folkeregisterlogikken som folkehelseloven bygger på, bør revideres.
Sivilsamfunnet må også forpliktes inn i folkehelseloven. En betydelig andel av samfunnets samlede velferd ytes av sivilsamfunnet. En stor del av dette er finansiert over offentlige budsjetter.

Sosial og økonomisk ulikhet i helse

Blå Kors vil understreke nødvendigheten av at vi som land utvikler en politikk som utjevner sosial ulikhet, og utslag på folkehelsen. Utviklingen er urovekkende, og ulikheten ser ut til å befeste seg, slik at en stor andel av oss ikke får tilgang til fellesskapstjenestene. Eksempelvis viser evalueringen av Opptrappingsplanen for rus- og psykisk helse, at det er en nedgang i samfunnsdeltakelse og opplevd livskvalitet for denne gruppen.

Det må forskes mer på ulikhetsgradienten, slik at de bakenforliggende årsakene til ulikhet i helsetilstand kommer tydeligere frem. Vi erfarer at dagens ordskifte legger ansvaret på enkeltmennesker i stedet for bakenforliggende og strukturelle forhold. Det virker svært stigmatiserende.

Universelle tiltak/allmennrettede tiltak og særtiltak må balanseres bedre. Vi har sett at for eksempel «fritidskortet»- som er et universelt tiltak, i all hovedsak er kommet middelklassen til gode. Målet med fritidskortordningen er at alle barn og unge skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter. I en del kommuner ble for eksempel informasjonen sendt ut som ranselpost. For å kunne nyttiggjøre seg av en slik informasjon, må foreldre beherske både språklige og kulturelle koder. Tiltakene må være konsistente, det har ikke vært tilfellet her.

Det vil være områder der tiltak rettet mot grupper av befolkningen er riktige. Eksempelvis kan særskilte forebyggende tiltak rettet mot barn i familier som er marginaliserte, være mer hensiktsmessig enn å gi samme informasjon/tilbud til alle.

Minoritetstilhørighet er en begrunnelse for spesifikke tiltak; altså på grunn av språk, kultur og tilhørighet. På landsgjennomsnittet har 18 % av befolkningen innvandrerbakgrunn. Vår erfaring er at tjenestene ikke gjenspeiler dette. Derfor må dette få et økt fokus. Integreringsperspektivet må fremmes, og det må tilrettelegges for samskaping for å sikre mer robuste, treffsikre og bærekraftige løsninger.

Vi som representerer sivilsamfunn/ideelle aktører ser at vi bidrar til å sementere den sosiale ulikheten gjennom strukturelle makrofaktorer. Dette kan forhindres gjennom forpliktende avtaler med kommunene.

Blå Kors ønsker at begrepet «barnefattigdom» ikke benyttes i folkehelsemeldingen og erstattes med «lavinntektsfamilier». Ved å i stedet snakke om lavinntektsfamilier, blir det klart at det langsiktige arbeidet handler om å komme ut av fattigdomsfella, gjennom en jobb det går an å leve av.

Migranter utgjør en økende andel av befolkningen. En stor del av disse kommer fra kulturer der familien – ikke enkeltindividet – utgjør kjernen. Det er et paradoks i vårt liberale samfunn at familiens rett til å velge at kun en forelder skal i jobb, gjør at disse familiene er overrepresentert i statistikk over familier med vedvarende lavinntekt i et område. Denne statistikken ligger ofte til grunn når kommunene f.eks. definerer områdeløft. Blå Kors anerkjenner at dette er vanskelige spørsmål, men det er i allmenn interesse å avdekke og belyse dette.

Rusbruk

Oppfølging av opptrappingsplan med utvikling av forebyggings- og behandlingsreform er nødvendige grep i arbeidet med å hjelpe den enkelte, men også for å styrke den samlede folkehelsen. Rus- og psykiske helseplager oppgis i flere kilder som noen av de største årsakene til utenforskap. Dette medfører store individuelle og samfunnsmessige kostnader.

Rusmidler tar friske år fra livene våre og reduserer livskvaliteten for mange. Å redusere konsumet av rusmidler vil ha stor effekt på folkehelsen.

Alkohol

Videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk.
Reduser alkoholkonsumet i befolkningen (jf. totalkonsumteorien)
Redusere andelen som debuterer med alkohol før fylte 17 år.
Det må innføres et lovpålagt krav om advarselsmerking av alkoholemballasje, med ingrediensoversikt, næringsinnhold og helseinformasjon. Som for eksempel informasjon om sammenheng mellom alkohol og kreft.

Illegale rusmidler

Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge; litt under 25% av befolkningen har forsøkt cannabis i løpet av livet. Det er flest brukere i de yngre aldersgruppene. Det er gledelig å se at økningen i cannabisbruk blant unge nå flater ut.

Flere peker imidlertid på at dette muligens skyldes at koronatiltak gjorde tilgangen til illegale rusmidler vanskeligere, og at stoffene ble mer kostbare. Andre sentralstimulerende midler som kokain, amfetamin og ecstasy brukes dessverre også hyppigst i de yngre aldersgruppene, men også her er bruken lav og stabil.

Blå Kors oppfordrer til en fortsatt restriktiv linje, der forbudet opprettholdes, og forebyggingslinja videreføres og videreutvikles, jf. forebyggings- og behandlingsreform.

Legemidler

Det har vært en markant oppmykning i regelverket omkring foreskrivning av opioider de siste 10-20 årene. I samme periode har antallet langvarige brukere av reseptforeskrevene opioid økt kraftig. Norge er nå på 17. plass i verden over langvarig opiatbruk.

For 20 år siden var nesten alle overdosedødsfall knyttet til heroinbruk og unge menn. I dag er det fremdeles opiater som forårsaker 8 av 10 dødsfall, men smertestillende medikamenter skrevet ut av lege dominerer. Samtidig er det flere og flere kvinner som dør av overdoser. Man kan sammenligne situasjonen Norge står i nå, med begynnelsen av den pågående opioidkrisen i USA som startet med introduksjonen av oksykodon i 1996.

Blå Kors mener det er essensielt å ta dette på alvor, og at folkehelsemeldingen, så vel som en ny forebygging- og behandlingsreform, tar høyde for disse funnene.

Spillproblemer

Blå Kors mener at spilleproblemer skal løftes opp som et folkehelseproblem, og at dette også må kommuniseres fra helsemyndighetene gjennom ulike tiltak.
Framtidens norske pengespillmodell må ha et ansvarlighetsnivå som tilsvarer minimum ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell.

Familie og pårørende

Et betydelig antall mennesker i Norge lever under omfattende belastning fordi et familiemedlem har tunge helseproblemer. Enkeltindividers helseproblemer kan ha store konsekvenser. Nærmeste pårørende snakkes ofte om som en ressurs og et støtteapparat for den syke. Dette kan være riktig, men medfører ofte at den pårørende utsettes for en tung ansvarsbyrde, og fysisk og psykisk lidelse. Dette kan gi store konsekvenser for den samlede livssituasjonen.

Det er essensielt at pårørendes selvstendige behov for forebyggende tiltak, oppfølging og behandlingstilbud bygges ut og følges opp.

Digitale kommunikasjonsverktøy og tjenester

Med pandemien har bruk av ulike digitale kommunikasjonsverktøy skutt fart, både i kommunikasjon og i terapi.

Tilgjengeliggjøre digitale terapitilbud og chattetjenester.
Videreutvikle plattformer som kan bidra til økt kunnskap om helse.
Utarbeide en handlingsplan, slik at fokuset på digitale tjenester ikke forsterker ulikhet.

Frivillighet og medborgerskap

Et sosialt liv beskytter mot sykdom. Ensomhet er et betydelig problem. Forskning peker på at personer med rusavhengighet og psykiske helseproblem ofte ikke opplever å være en medborger (utenforskap). En gjenganger er at personer med sammensatte utfordringer ikke blir møtt på sine behov. KS har utviklet utenforskapsregnskapet for å tydeliggjøre at utenforskap resulterer i samfunnsøkonomiske kostnader.

Øke fokus på betydningen av relasjoner og relasjonskompetanse i en folkehelseperspektiv. Tiltak som stimulerer til økt relasjonskompetanse bør prioriteres.
Tilrettelegge for at kommunene skal forebygge utenforskap, jf. utenforskapsregnskapet.
Sikre gode rammevilkår for lag og foreningsarbeid.
Det er dokumentert at mennesker med rusavhengighet som knytter seg til selvhjelpsgrupper, har bedre utsikter til å bli varig friske enn andre. Derfor må det stilles krav til at tjenester som ytes innenfor behandling av rusavhengige inkluderer deltakelse i selvhjelpsgrupper.

Bolig

Det er viktig å vektlegge samarbeid med kommunene for å bidra til at færre skal oppleve bostedsløshet og bli boende i en egen egnet bolig.
Forskjellen mellom kommersielle og ideelle aktører på det boligsosiale området bør tydeliggjøres.
Ideelle aktører burde ha en mer likestilt rolle med kommunene i forhold til Husbanken. Det bør være mulig å framskaffe egnede boliger gjennom Husbanken, uten å måtte gå veien om anbud eller avtaler med kommunene.
Tilbudet bør være differensiert og balansert da særlig vanskeligstilte mennesker heller søker trygghet i det å ha en egnet leid bolig, framfor å eie.
Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er samhandling og systematisk kartlegging før utskrivning viktig for å sikre egnet bolig ved utskrivning, jf § 5.

Oppvekstmiljø/lavterskeltilbud barn og unge

Vi vet at levekårsutfordringer går i arv. Levekårsutfordringer er en av de viktigste risikofaktorene for psykiske problemer. Barn som vokser opp i fattigdom eller opplever utenforskap ofte kjenner på ensomhet og skam og har større sjanse for å oppleve fysiske og psykiske plager. I tillegg øker sjansen for å falle ut av utdanning og bli stående utenfor arbeidslivet. De har også større risiko for å utvikle avhengighetsproblematikk.

Det må settes i verk flere tiltak som sikrer gode og trygge lokalsamfunn der barn blir sett og inkludert, og der det er små sosioøkonomiske forskjeller mellom folk.
Det er et offentlig ansvar å sørge for at alle barn har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og få oppleve mestring og samhold.
Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser både på kort og på lang sikt.
Det må settes i gang flere tiltak som styrker familiens formelle og uformelle nettverk.

Avslutningsvis

Høringen på den varslede folkehelsemeldingen skjer på et bakteppe av verdensomspennende pandemi og væpnet konflikt i Europa. Dette innebærer polarisering, og kan bety at mistillit vokser frem. Den sosiale ulikheten øker i takt med stigende priser for energi og matvarer. Det er nå, mer enn noen gang, viktig å gjøre mottiltak til denne polariseringen. Vi må stå sammen og motvirke utenforskap gjennom å styrke marginaliserte grupper, forbedre deres levekår og fremme inkludering.