Bilde: Kvinnene som kommer hit gjør en stor jobb for å snu livet, sier psykiatrisk sykepleier Oda Ingstad.
Hun er midt i førtiårene, er sykepleier, og var til behandling ved kvinneposten på Blå Kors klinikk Lade for ett års tid siden. Oppholdet snudde livet hennes. Hun er nå rusfri, og tilbake i jobb etter flere år hvor alkoholen var trøst og mestringsstrategi- noe som førte til ustabilitet og vanskelige livshendelser både privat og på jobb.
Tekst og foto: Hilde Evensen Holm
-Jeg var skeptisk til å legge meg inn. Var jeg virkelig sunket så dypt, at jeg måtte innlegges? Jeg hadde prøvd poliklinisk behandling, flere ganger. Det gikk bra så lenge behandlingen stod på, men uten et ettervern så begynte jeg å drikke igjen. Det endte til slutt med en akutt innleggelse for avrusning og jeg forstod at nå måtte jeg ha hjelp, forteller kvinnen.
Den krevende skammen
Hun snakker om skammen som mange opplever følger med avhengigheten.
-Jeg jobbet selv i helsevesenet, nå skulle rollene bli snudd og jeg skulle være pasienten. Det var skamfullt å ikke ha kontroll, at jeg drakk slik at det gikk utover både helse og jobb. Jeg var såkalt «flink pike» og nå mislyktes jeg totalt.
Men når jeg først bestemte meg var jeg motivert. Jeg ville ikke på avrusning, så jeg gjorde det selv over tre uker hjemme, sier hun videre og fortsetter:
– Det var med gråten i halsen jeg kom hit til Lade første dagen. Men jeg ble så godt tatt imot av fantastiske folk! Medpasientene var forberedt og møtte meg på en fin måte. Det var en bra gjeng, og jeg opplevde at flere hadde lignende bakgrunn og historier som meg selv. Vi hadde mye galgenhumor og fellesskap, og det var også greit å kunne trekke seg tilbake på rommet når en trengte det.
Allsidig og individuelt behandlingsopplegg
Hun var til behandling gjennom sommeren og forteller med et smil at sommeren i grunn ble fin, med turer og trening som hun er veldig glad i og opplever godt for kropp og sjel. Videre trekker hun fram gruppebehandling, undervisning og samtaler med psykolog og lege.
Kan du fortelle mer om behandlingen, hva var det som hjalp deg?
-Jeg fikk en forståelse og innsikt. Jeg forstod at alkoholen ikke bare var en trøst når det var vanskelig i livet mitt, det gikk dypere. Jeg har hatt lav selvfølelse og slitt mye med forholdet til egen kropp blant annet. Alkoholen ble en mestringsstrategi og en måte å bedøve det triste. Sakte med sikkert tok den overhånd, vinkartongen var tilgjengelig og jeg drakk om kveldene. Etter hvert drakk jeg også om natta. Det endte med at jeg kom påvirket på jobb og arbeidsgiver var tydelig på at jeg trengte hjelp. I dag har jeg fått jobben tilbake, faktisk! Jeg så glad for at jeg fikk en sjanse til.
Å stå i emosjonelt trykk
-Du har gjort en stor jobb, sier behandler og psykiatrisk sykepleier, Oda Ingstad.
Hun forteller at hun er imponert over pasientene, mange av dem har vonde erfaringer i bagasjen. Men de har likevel mestret jobb og familieliv. Så flytter kanskje barna ut, eller det skjer andre endringer, og vekten av sekken på ryggen blir for tung og krever oppmerksomhet. Alkoholen bedøver følelsene.
– I behandlingen her er det en krevende mental jobb å forstå alkoholens funksjon for den enkelte. Det å få nye strategier og lære å stå i emosjonelt trykk og ubehag uten å regulere seg ut av ubehaget med alkohol. Det er en stor jobb, mye læring og det står respekt av den jobben kvinnene gjør, sier hun.
Hvem er pasientene
-De som kommer hit er kvinner i alle aldre, fra 25-70 år. De aller fleste har en avhengighetsproblematikk knyttet til alkohol og/eller medikamenter, sier avdelingsleder og psykologspesialist Morten Tvedt.
Vi erfarer også at vi får en del pasienter som har bakgrunn fra helsevesenet, blant andre sykepleiere. Vi opplever at terskelen inn i døgnbehandling er høy og skammen stor, og det er viktig for oss å møte alle med respekt. Kvinnene har mange ressurser og felleskapet her på posten er bra. Vi forsøker å ha en «hjemlig» atmosfære og omgivelser, forteller han videre.
Bilde: Avdelingsleder Morten Tvedt og psykiatrisk sykepleier Oda Ingstad ønsker velkommen til Blå Kors Lade
Glimt fra kvinneposten
Det viktige ettervernet
Behandlingstid på kvinneposten er 10-12 uker, men legges opp individuelt. Det er oppfølging i poliklinikk etter innleggelse, og mulighet for kortere innleggelser ( 2-5 uker) i sekvenser i løpet av 18 måneder etter innleggelse. Det er også mulighet for å bruke såkalt brukerstyrt plass. Det innebærer at pasienten på kort varsel kan ta kontakt for et kort opphold om det er behov. Dette er en del av ettervernet.
– Jeg tror ettervernet med poliklinisk ukentlig oppfølging i begynnelsen har vært viktig for å lykkes denne gang. Jeg fikk en gradvis overgang til hverdagen på flere plan. Det er også utarbeidet en kriseplan slik at jeg vet hvem jeg kan kontakte om det skulle være behov, forteller kvinnen.
– Jeg jobber fortsatt med skammen, men går også med hodet hevet. Nå skal jeg bruke det jeg har vært igjennom og lært til noe positivt. Jeg håper jeg kan hjelpe andre med mine erfaringer og være med å gi håp!
