Juni. Den varmeste måneden i Norge. En måned med blomster i veikanten, sol i alles fjes og regnbueflagg på annenhver balkong. Unge samles for å feire sommeren, og utepilsen gjør sitt inntog på fester og sammenkomster. Særlig én gruppe unge er overrepresentert når det kommer til alkohol- og rusbruk.
– Det er nok ingen myte at det drikkes – og ruses – mer i det skeive miljøet enn andre steder. Det er slik mange opplever at de passer inn, rett og slett.
Det forteller Julie Linner Ruud. Da hun var 18 år flyttet hun fra bygda i Nord-Odal og til Oslo for å studere, og finne nye venner.
Søken etter fellesskap
– Man er jo på søken og nysgjerrig som ungdom, og ønsker å være en del av en gjeng. Som skeiv følte jeg at det var vanskelig å finne et skeivt miljø der alkohol og rus ikke hadde et sterkt fokus.
– Jeg var sjelden i sosiale settinger der det var naturlig å takke nei, nettopp fordi alle andre gjorde det, sier Ruud.
I ungdomstiden prøvde hun både legale og illegale rusmidler som følge av det sosiale presset mange unge skeive opplever.
– Jeg ser i etterkant at jeg ofte var i utrygge situasjoner da jeg takket ja, fordi jeg var rundt mennesker jeg ikke kjente så godt. Jeg var på søken etter å finne mine folk, slik som vi alle er når vi er i tenårene, forteller hun.
Konsekvensen av å føle seg utenfor
– Mange skeive har også psykiske helseutfordringer fordi man kan oppleve å føle seg utenfor i samfunnet; at man for eksempel opplever mikroaggresjoner og negative sosiale sanksjoner bare fordi man er seg selv. Det tærer på et menneske.
Ruud legger til at hun selv har hatt utfordringer med problematikk knyttet til psykisk helse. Hun er klokkeklar på at kombinasjonen av å være en del av en minoritet, og i tillegg ha det vanskelig inni seg, kan gjøre det lett for mange å ty til alkohol og andre rusmidler.
Fokus på alkohol
På mange skeive møteplasser er det, som på mange andre møteplasser, et sterkt fokus på alkohol. Når unge mennesker oppsøker slike steder er det lett å falle for fristelsen, og takke ja til noe som senere kan bli et problem. Ruud opplevde selv å føle seg heldig.
– Jeg er privilegert fordi jeg opplever meg selv som selvstendig og kan stå på egne ben. Da er det lettere å ta gode valg senere for seg selv. Jeg oppsøkte hjelp da jeg hadde det vanskelig, og fant heldigvis god hjelp. Slik er det ikke for alle.
Mangel på kunnskap er problemet
Å skape flere skeive møteplasser som er rusfrie er viktig. I dag har Ruud blitt 27 år, er utdannet barnevernspedagog og jobber som ruskoordinator i Skeiv Ungdom.
I Skeiv Ungdom arrangerer de bare rusfrie arrangementer, men Ruud mener bestemt at å skape flere rusfrie møteplasser ikke er den eneste løsningen på problemet.
– Når man vokser opp og skal finne ut av seg selv, er det viktig at voksne rundt en har kunnskap og er åpne. Som en del av en minoritet opplever mange skeive at det er stor kunnskapsmangel blant fagfolk.
– Jeg har brukt mange timer hos psykologer, og hos andre fagfolk for å snakke om identiteten min, heller enn å snakke om problemene. Det blir en ekstra belastning, sier hun.
Det er viktig at fagfolk har tilstrekkelig kunnskap om skeiv identitet.
– Hadde flere kommet på banen og vært mer tilgjengelige for ungdom, så tror jeg kanskje mange av oss hadde sluppet å havne i en vanskelig situasjon. Man trenger å bli sett og hørt for den man er, og ikke føle at man selv må bedrive opplæring av hjelpeinstanser, sier hun.
Fagfolk sitt ansvar å være inkluderende
Tove Mathisen, psykologspesialist og fagsjef ved Blå Kors Borgestadklinikken, er enig med Ruud om at mangelen på kunnskap om skeive liv blant fagfolk, påvirker unges ve og vel.
– Når man har det vanskelig og oppsøker noen å snakke med i en sårbar situasjon, er det viktig at man blir møtt på en god måte. Hvis ikke kan det ha motsatt effekt for den unge å oppsøke hjelp, om man ikke blir møtt med forståelse, og på den måten respekt.
Hun forteller at det handler om grunnleggende faktorer som kunnskap om legning, kjønn og kjønnsuttrykk.
Viktig å se hele mennesket
– Det handler om hvordan du blir møtt når du kommer inn hos legen, terapeuten eller andre som er der for å hjelpe deg, at du føler deg trygg og ivaretatt, sier hun.
Mathisen mener også at det er en stor forskjell på å være aksepterende og å anerkjenne noens identitet.
– Det er ikke nok å være aksepterende og inkluderende, man er også nødt til å ha kunnskap om at vi er forskjellige og har ulike identiteter.
Som fagperson bør man tørre å stille flere spørsmål om det man lurer på.
– Noen ganger kan man til og med diskriminere noen, eller få noen til å føle seg utenfor, uten at man selv er klar over det. Helt enkelt på bakgrunn av mangelen på kunnskap.
– Jeg har møtt fagpersoner som har takket nei til kursing i for eksempel LHBTQI-tematikk (lesbisk, homofil, bifil, transperon, queer og intersex) fordi de mener de ikke trenger det. Og det er nettopp da man trenger det som mest, tenker jeg.
Se ekstra til hverandre
Selv om Covid-19 gjør sommeren litt annerledes er det likevel mange som tar til gatene for å samles på sosiale tilstelninger og festligheter i ferien. Pride-markeringer foregår i år både digitalt og fysisk over hele verden, også her hjemme.
Mathisen understreker at det er viktig å ha et ekstra øye til hverandre når man er inne i perioder med større fokus på fest og alkohol.
– Vi har alle en vi kjenner, eller kanskje er det en selv – som man vet tar litt for mye å drikke – og blir litt for full – og mister oversikten over seg selv. Derfor er det viktig å se til hverandre og passe litt på, forteller hun.
Still åpne spørsmål
Selv om det er viktig å be om hjelp om man har det ekstra vanskelig, er det lurt å tørre og stille et ekstra spørsmål. Man kan for eksempel stille spørsmål som er åpne og imøtekommende, som inviterer til samtale.
– Det er viktig ikke å være krass og kritisk, da blir det vanskelig for folk å åpne seg. Still heller konkrete og ærlige spørsmål som «nå merker jeg at du drikker litt oftere enn det jeg er vant til at du gjør, er det noe som har skjedd som gjør at det er slik»?
– Dersom man drikker for mye er man ofte klar over det, men har bare ikke orket å be om hjelp eller ta tak i det tidligere, sier Mathisen.
Flere drikker mer alene
Både Ruud og Mathisen tror at smittevernsituasjonen i landet kan gjøre at flere drikker mer alene, både rundt Pride-tilstelninger og andre sommeraktiviteter.
– Det er en risiko for at folk blir sittende alene hjemme og kjenne seg ensomme. Kanskje har man gledet seg til å delta på Pride helt siden i fjor, eller kanskje det var første gang man skulle delta, og er skuffet over at det ikke blir. Da tror jeg det er flere som drikker mer hjemme alene, sier Ruud.
Mathisen legger til at når man først skal benytte seg av alkohol er det viktig å huske på grunnen til at man gjør det. Er det for å feire noe lystbetont, er det kanskje mindre farlig enn om man drikker fordi man er lei seg eller har det vanskelig.
– Det viktigste er, i kombinasjon med at man skal se til hverandre, å kjenne etter selv hvordan man har det inni seg. Det finnes også tester man kan ta på nett for å lære mer om man har et usunt forhold til alkohol eller ikke, tipser Mathisen.
