Hun visste allerede etter noen få uker at hun var gravid. Kroppens signaler var umiskjennelige og hun kjente en glede spre seg i kroppen, samtidig som hun også kjente angsten komme; Ville hun greie å kutte ut både rødvin og hasj som hun hadde hatt sånn stor glede av i de siste årene?
Rødvinen dempet angsten og hasjen gjorde at den plagsomme sjenansen forduftet. Hun ville ikke ta noen beslutning i dag. Hun hadde alt for ofte tatt beslutninger hun ikke klarte å holde. Men hun visste at hun måtte gjøre en endring, og det temmelig fort: Svangerskap og rus var en dårlig kombinasjon, og det trengte ingen å fortelle henne.
Hun sto opp, gikk i dusjen og lot det varme vannet sildre over magen; Hei du der inne – skal du bli et menneske du da? Hun kjente at hun hadde bestemt seg – hun måtte bare klare det denne gangen – hasj og alkohol måtte vike for den hemmeligheten hun nå bokstavelig talt bar på..
Kanskje var det tilstrekkelig om hun reduserte til et glass vin eller to i helgene? Dagen etter hadde hun tatt beslutningen; Hun ringte legesenteret. Fikk en akutt-time hos doktor Nora, og sa det som det var: «Jeg har blitt gravid, jeg vil slutte å røyke hasj og drikke vin, men trenger din hjelp!»
Rusmidler og svangerskap
De aller fleste kvinner som røyker slutter med rusmidler når de blir gravide, og begrunnelsen er selvsagt den helserisiko de utsetter barnet for: Røyking i svangerskapet gir barnet mindre oksygen og det er vanlig at tobakkseksponerte spedbarn får lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og økt risiko for krybbedød.
Nikotin gjør at morkaken trekker seg sammen og blodtilførselen minsker og barnet får rett og slett mindre næringsopptak. Det samme bildet gjelder for snus, og det er derfor ikke å anbefale at mor bruker snus som avvenningsmiddel fra røyking under graviditet.
Alkohol og andre rusmidler
Mange kvinner vet ikke om at de er blitt gravide med det samme det skjer, og nå i sommerferien hvor alkoholbruk er mer vanlig hos de fleste norske kvinner, kan mange uten å tenke på det, ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfase.
Vi kjenner ikke til noen nedre grense for hvilken alkoholmengde eller trygt tidspunkt i svangerskapet for å unngå fosterskader, så her bør føre var-prinsippet være retningsgivende. Det finnes mange rusmidler, men det vanligste av dem alle er selvsagt alkohol, som vurderes som det farligste, både hva gjelder fysisk helserisiko og psykososiale skadevirkninger.
Om et rusmiddel er legalt eller ikke har lite med skadepotensial å gjøre, men generelt gjelder det at en i svangerskap skal avstå fra all bruk av rusmidler, da de fleste har åpenbare fysiologiske og psykologiske konsekvenser i fosterlivet, og for barnets muligheter for en god start på livet.
Fosterskader og langtidseffekter ved bruk av rusmidler i svangerskapet
All bruk av rusmidler i starten av et svangerskap kan gi økt sjanse for skader og misdannelser hos barnet. Sentralnervesystemet kan være særlig utsatt da det utvikler seg i hele svangerskapet og skadevirkninger som nedsatt konsentrasjonsevne og lærevansker, samt vanskeligheter med innlæring av språk kan oppstå etter fødselen.
Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) er fagbetegnelsen på fosterskader som skyldes omfattende alkoholbruk under svangerskapet. De alvorligste følgene av FASD kan innebære uttalt skade på fosteret, varig helseskader og svekkede utviklingsmuligheter hos barnet.
Hos de barna der skadeeffektene er mindre uttalte, kan utfordringene først melde seg når barnet har blitt noen år og skal begynne i barnehage eller skole.
Bruk av høye doser benzodiazepiner i svangerskapet kan også gi skader på fosteret. Ved bruk av cannabis-stoffer er virkningene på barnet noe usikre når det gjelder misdannelser, men det er enighet om at langvarig bruk gir redusert fødselsvekt og abstinenser hos enkelte nyfødte.
Enkelte studier konkluderer med at barn som har blitt eksponert for cannabis i svangerskapet lettere kan utvikle atferdsproblemer i oppveksten. Bruker den gravide kvinnen opioder (heroin/morfin) i svangerskapet gir det en klar økning i komplikasjoner, så som for tidlig fødsel, risiko for alvorlige abstinensreaksjoner og høyere dødelighetsrate hos spebarnet.
Om den gravide stopper rusinntaket så raskt som mulig når hun får vite at hun er gravid, vil barnet få en tilsvarende bedring i sin helse-prognose.
Nyt mer!
Allerede i de tidlige greske skrifter kan vi lese advarsler omkring alkoholbruk og svangerskap. Fedrene ble også anbefalt å redusere sitt vinkonsum, da de antok at ektefellens forbruk kunne påvirke den gravide kvinnens konsum.
Vi vet i dag at jo lettere tilgang vi har til å nyte alkoholholdige drikker, og jo flere anledninger hvor det nytes alkohol, jo høyere blir konsumet for den enkelte. Vi eksponeres altså for en økt risiko for å drikke, nettopp fordi alkohol har blitt stadig vanligere i flere og flere sammenhenger.
I trafikken, på idrettsbanen, på skoler og i arbeidslivet er totalavhold etter hvert blitt et kjennetegn, men i mange andre voksen-kontekster – for eksempel i sommerferien, på kurs og seminarer eller ved grillmiddagen, er alkoholservering både vanlig og kanskje ønskelig av mange grunner.
Det smaker godt med et glass øl til rekene, eller et glass rødvin til grillmaten. I tillegg gir den lette rusen ofte god stemning og sosial hygge, og en lett rus oppfattes som avslappende og behagelig for de fleste.
Barn og rus
For barn kan det ofte fortone seg annerledes: Barn kan ofte bli forvirret av foreldrenes endring i stemningsleie, eller også krenket av voksnes atferd som kanskje er uvant eller til og med skremmende. Akkurat som den blide kanskje blir morsom, og den morsomme blir underholdene og vittig, så følger det også logisk at den sure kan bli sint, og den sinte kan bli truende eller voldelig under alkoholpåvirkning.
Dette skyldes ikke at alkoholen har egenskaper, men den bedøver, og svekker dermed dømmekraft, hemninger og egenkontroll hos de fleste av oss. Vi må derfor være med på å ta ansvar for hverandres alkoholkonsum når det er barn til stede. Ikke med lang pekefinger og moralsk indignasjon, men ved å våge å ta samtalen og våge å ta ansvar for eget konsum. Dette er også et aktuelt tema for helsepersonell og andre som gir råd til gravide og småbarnsforeldre.
Epilog
«Etter møtet med Dr. Nora kjente hun seg usedvanlig fornøyd: Nora hadde ikke brukt noen pekefinger. Tvert imot, hun hadde vist stor forståelse, samtidig som hun hadde sagt at «dette skal vi greie sammen». Det er du som skal gjøre mesteparten av jobben, men jeg skal støtte og oppmuntre deg!«
Forfattere: Vivian Haugen- overlege og Frode Kavli tidligere fagsjef, Blå Kors klinikk Lade.
Kronikk i fagbladet «Sykepleien»
