– Det er her jeg får påfyll og blir inspirert. Det sier en av brukerne av Blå Kors sin ettervernsgruppe i Kristiansand. Hver tirsdag i over 32 år har Blå Kors gitt et tilbud til dem som er på vei ut av rus, og som trenger en møteplass for å utveksle råd og erfaringer om veien tilbake til et rusfritt liv.
Av Ivar Eidsaa
Det er tirsdag ettermiddag. Når det nærmer seg start for samlingen som begynner kl. 19.00, sitter en fire-fem kvinner og menn i de nyoppussede lokalene i kjelleren i Gyldenløvesgate 54. Så kommer den ene etter den andre. Når møtet starter, er det nærmere 20 som er kommet.
Det kommer frem at de aller fleste er, eller har vært, pasienter på Blå Kors behandlingssenter på Loland.
Startet i 1991
I 1991 var det en ildsjel i miljøet på Loland som mente at de som gjennomgikk en rusbehandling også hadde behov for en god oppfølging i ettertid. Bernt Stray mente noe måtte gjøres. Sammen med Eivind Vestøl, Harald Hellum og Trond Gundersen, mangeårig sekretær i Blå Kors, tok de hansken. Tilbudet ble etablert og har vært drevet siden. Året etter ble Thomas Aasen, miljøarbeider på Loland med, og har siden drevet gruppa sammen med Trond Gundersen.
De som er kommet, møter hverandre med en klem, et håndtrykk og oppmerksomhet. Her blir alle sett.
– Tilbudet er unikt
– Jeg har vært med i 30 år og hadde ikke klart å leve et rusfritt liv uten dette tilbudet, sier en av deltakerne.
– Tilbudet er unikt. Det er for så vidt også rusbehandlingen og ettervernsarbeidet som drives i Kristiansand. Det er få andre steder i landet som kan matche tilbudet som gis her i byen. Jeg kom selv utenfra, det var nødvendig å bryte med miljøet på hjemplassen for ikke bare å bryte ut av rusen, men også for å kunne etablere et rusfritt liv. Et forhold er å bli rusfri gjennom behandlingen. Noe ganske annet er det å etablere et nytt rusfritt liv parallelt med at rusbehandlingen pågår og etter at rusbehandlingen er ferdig. Det er da de store utfordringene begynner, sier deltakeren.
– Her er alle velkomne
– Her er alle velkomne, og vi blir respekterte for den vi er, sier en annen deltaker.
En tredje gir uttrykk for at det å komme gjennom de prosessene som er nødvendige for å kunne komme tilbake til et rusfritt liv, har vært helt avgjørende.
I samtalen rundt bordet deles erfaringer. Hver enkelt forteller hvordan det går, hvilke utfordringer man til enhver tid står i. Her er man dønn ærlige med hverandre, de gode ordene og oppmuntringene sitter løst. Latteren kommer ofte, men også de nære og bevegede øyeblikkene.
Noen nye deltakere begynner stadig i gruppa.
– Vi har et fengselsarbeid gående, og flere av dem som sitter inne begynner her etter endt soning, sier Trond Gundersen.
– Styrken i gruppen er en enorm åpenhet og ærlighet, og stor vilje til å hjelpe hverandre, sier Thomas Aasen.
En sterk beretning
Med på møtet er også Anne Grethe Jakobsen som før jul gav ut boken «Timeglasset», som handler om hvordan hun kom ut av rusen for tre og et halvt år siden. Boken er en sterk beretning om hva et liv i rus innebærer, hva man mister underveis av sosiale og familienære relasjoner, og ikke minst hvordan man mister seg selv.
På møtet kunne hun fortelle at salget av boken går utmerket. Opplag nummer to er på vei, og det er også en god periode fremover hvor Anne Grete Jakobsen er blitt invitert av lag, menigheter og forsamlinger til å fortelle om sine erfaringer.
