Forventningsfulle blikk fra gjestene, en konsert som viste en flik av Guds himmel, sterke og gripende livshistorier og en klokkeklar oppfordring – det ble en Helaften å minnes da Blå Kors Kristiansand hadde invitert 215 gjester til julefest.
Av Ivar Eidsaa
Klokken nærmer seg 17:00. Det kommer en jevn strøm til Storsalen i Gyldenløvesgate av kvinner og menn som er blitt invitert til Helaften. De er forventningsfulle. Det er god stemning. Gjestene setter seg til bordene som er pyntet til fest. I kjelleren venter en stor flokk med Tidgivere, klare med å servere fatene med den lekreste julematen.
Fra scenen ønskes det varmt velkommen.
– Det er så fint å se dere, sier Trond Gundersen, vel vitende om at Helaften betyr så mye for så mange. For da invitasjonene til arrangementet ble sendt ut til organisasjoner og aktører innen rus- og psykisk helse, var responsen tilbake raskere enn noen gang.
En sterk historie
Maten er inntatt. På scenen i storsalen står Anne Grethe Jakobsen. I tre år har hun nå vært rusfri, og ettersom hun er flink til å skrive har hun skrevet boken «Timeglass» som handler om hvordan hun kom ut av rusen for tre år siden. Der står hun, klar til å lese litt fra boken.
Det er dørgende stille i lokalet. Det er en sterk historie når hun forteller at rusen var en følgesvenn som hun måtte ta avskjed med. Budskapet når inn.
Fra rus til jobb
I lokalet sitter også Olaf Theodor Messel. Han er en av flere som i sin tid kom i kontakt med Blå Kors Kristiansand da livet var som tøffest. Hans reise om hvordan livet har endret seg fra rus og kriminalitet og et liv utenfor arbeidslivet, til nå å være rusfri, hvor han er en stor ressurs inn i arbeidet og hvor han er tilbake i jobb, er en fortelling om hva rus fører til og drømmen om en dag å kunne få et annerledes liv som hele tiden lå i bunn.
I vår samtale forteller han om livet sitt, livet han hadde før og livet han har nå.
– Jeg ser ikke ned på noen. Ingen har lov å se ned på noen. Alle er like mye verd. Hvis min historie og reise kan bidra til å hjelpe en eller to, er hele den prosessen jeg har vært igjennom verd alt sammen.
Det har vært sterkt. Det har vært steintøft. Jeg ønsker å bringe ordet om håp videre. Egentlig skulle jeg ikke vært her i dag, med det livet jeg levde, med rus, vold, ran.
Olaf Theodor Messel
Vendepunktet
Vendepunktet kom da han for en periode kunne bo hjemme hos mor og far.
– Vi møttes til familieselskap. Mine tre brødre og søster kom med sine barn. Det var da jeg bestemte meg for at mine nevøer og nieser ikke skulle trenge å få oppleve det samme som det jeg hadde opplevd. Så var det også en avgjørende faktor det en polititjenestemann som en gang kjørte meg hjem sa etter at jeg hadde sittet i fyllearresten for grov vold, at det var mulig å kunne starte på nytt, at det var mulig å ta et annet valg, la han til.
– Disse frøene som ble sådd, var avgjørende, sier han.
Nå nærmer julen seg, en høytid som betyr mye for Olaf Theodor.
– Julen betyr mye, først og fremst at Jesus ble født. Det er helt rått i seg selv. Det er alltid sterkt når «Glade jul» blir sunget. Da er det virkelig glade jul, smiler han.
– Det koster
Han sier det koster mye å stå frem med sin historie.
– Det koster mye, ja, men det er verd det, sa han videre.
Mange fra hans gamle miljø var med på årets Helaften. Og oppfordringen om å ta et valg er høyst reell, i følge Messel og Arvid Solheim.
– Det er sterkt å se når mennesker bestemmer seg for å ta et valg om å komme seg ut av rus, komme seg videre. Vi i Blå Kors Kristiansand står klare til å hjelpe, og det er like sterkt hver gang når noen tar nye skritt, fremholdt Solheim i forbindelse med julekonserten som avsluttet Helaften.
– Jeg er klar til å hjelpe dem dersom de kommer til det punktet hvor de ønsker å ta grep og komme seg ut av rus, sier Messel.
Det går å få til en forandring
– Det er vanlige mennesker, de som alle andre, og man kan få det til. Det handler om å brette opp ermene, ikke gi seg. Skal noen klare å ta en slik bestemmelse, så må de se til andre som er gått foran og har fått det til. Det går an å få til en forandring. Det kan skje på minuttet. Det høres lett ut. Det er ikke det, men det går faktisk an. Det er når man har bestemt seg at man ser hele hjelpeapparatet og alle som ønsker å bidra til at en forandring kan finne sted. For en periode må man bort fra miljøet. Jeg klarte det jo, jeg som var et håpløst tilfelle, men ikke et håpløst menneske, sier Olaf Theodor Messel.
Startet for ni år siden
Da arrangementet i Gyldenløvesgate er over, begav hele forsamlingen seg til Lund kirke, hvor Maria Arredondo, Torstein Sødal, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen og Sofie Fjellvang stod klar på scenen for den tradisjonelle julekonserten.
For det er takket være Maria Arredondo og Torstein Sødal at julekonserten i sin tid så dagens lys. Deres egen juleturné innledes alltid med en konsert for Blå Kors Kristiansand, og det er tydelig at konserten betyr mye for de fremmøtte.
Av de minnerike slaget
Og igjen ble det en julekonsert av det minnerike slaget, med den ene julelåten finere enn den andre, blant annet en innholdsrik medley med både kjente og kjære både norske og utenlandske julesanger.
Det ble et sterkt øyeblikk Maria Arredondo sang «Himmel på jord», så vakkert som bare hun kan det. Og da Torstein Sødal avsluttet konserten med å synge «O Helga Natt», var applausen svært sterk, fra en fullsatt sal. Som å sitte på Gud Faders fang for et øyeblikk.
– Julen handler om håp, glede og fred. Det blir håp, det blir jul, det blir fred, når kjærligheten kommer ned, formidlet Christian Ingebrigtsen.
Før konserten ble avrundet ble «Deilig er jorden» sunget som allsang, fra gjestene, så sterk, så klar, så forhåpningsfull.
