– Jeg håper vi kan gi håp og tro til deltakerne om at vi aldri må gi oss i kampen mot mobbing, og at det nytter. Konsekvensene er så store om vi ikke lykkes. Det sier Anette Gausdal, virksomhetsleder ved Blå Kors chat-senter i forkant av SnakkOmMobbing-konferansen som arrangeres 13. oktober i Kristiansand.
Av Ivar Eidsaa
– Konferansen er for alle dem som jobber med barn og unge. Om man har oppgaver innen frivilligheten, er trener, jobber på barneverninstitusjon, om man er aktiv innen konfirmantarbeid, lærere og alle andre som jobber i skoleverket, fremholder Gausdal.
Årets konferanse er den andre i rekken som Blå Kors Chat-senter arrangerer, og Gausdal lover et innholdsrikt program.
– Vi vil presentere hva forskningen sier virker i kampen mot mobbing og hva barn og unge forteller oss i chat-samtalene.
Anette Gausdal, virksomhetsleder ved Blå Kors chat-senter
Forteller ikke til andre
– Mye av det barna forteller oss i chat-samtalene har de ofte aldri før fortalt til andre. Da har vi en plikt, en oppgave å formidle deres stemme ut til skolene og samfunnet. De gangene vi har vært i dialog med skoler og i andre sammenhenger, har tilbakemeldingene ofte vært at deltakerne synes det er nyttig å høre hva barn og unge selv sier, samt at deltakerne kan få innspill hva som kan være nyttig og hensiktsmessig å gjøre, sier hun videre.
– Dette supplerer vi med historier fra Blå Kors, fortsetter hun.
Var selv en mobber
En av historiene er med en deltaker i Blå Kors Steg for steg som selv var mobber i ungdommen, og hva konsekvensene er blitt av det. En kvinnelig deltaker ved Barnas Stasjon vil fortelle hvordan hennes egen mobbehistorie har påvirket hennes relasjon det hennes eget barn møter i skolehverdagen.
– Det er mange triggere når en selv har en sårbar historie, som gjør at det kan bli vanskelig å se hva som er mobbing og vanlig krangling mellom venner når dette skjer med ens eget barn. Da er det viktig at skolen møter henne på en riktig måte, og er oppmerksomme på at det er noe mange voksne som selv er blitt mobbet, har det når ens eget barn kan oppleve det samme, sier Gausdal.
Variert program
Konferanseprogrammet er variert. Et av innleggene handler om sosiale perspektiver, elevsyn, elevmedvirkning og skolens kjernevirksomhet. Et annet om når sårbare foreldre møter mobbing og konsekvensene av dette. Forsker Ingrid Lunds innlegg vil handle om dialogens kraft i forebyggende arbeid mot mobbing, mens Selma T. Lyng, også hun forsker, vil si noe om gruppedynamikk i mobbingen, nye perspektiver på årsaker, håndtering og forebygging.
Anette Gausdal viser til at måten barn og unge mobber på, har forandret seg mye de siste årene. Mobbingen skjer mye mer skjult, og på de fleste skolene er tilfellene hvor en gjeng står og mobber en som står i midten, så å si blitt fraværende.
Hun sier det å holdes utenfor, oppleve stygge blikk, tisking og visking, er mye vanskeligere å oppdage for oss voksne, og for barn og unge som opplever det, kan det være svært vanskelig å si noe om til foresatte og andre voksne.
9-12-åringene blir mest mobbet
– Det høres så bagatellmessig ut når noe slikt sies høyt, men skjer det over tid, er det svært alvorlig og krenkende for den som opplever noe slikt. Man føler seg skamfull, og man spør
seg hva som er galt med en selv som gjør at en ikke kommer inn i gjengen med de andre, sier hun.
Den nasjonale Ungdata-junior-undersøkelsen, viser at det er barn i 9-12 årsalderen som i størst grad opplever å bli mobbet. Hun forklarer at skal skolen klare å ta gode grep, er det viktig at lærerne har en god relasjon til sine elever.
– Det å lytte til elevene slik at de føler seg hørt, er avgjørende. Det holder ikke bare å høre på det de sier, men også at de kan kjenne at det de har sagt betyr noe, sier Gausdal, og legger til at en autorativ lærer som både tydelig og varm, er det det beste utgangspunktet når mobbesituasjoner skal håndteres.
