– Både foreldregruppen, de ansatte og elevene på skolen opplever et utfordrende språkbruk, som ikke er så bra for læringsmiljøet. Det handler også om hvordan de eldste barna snakker sammen på de digitale plattformene på fritiden. Vi måtte gjøre noe, og har fått et stort utbytte av arbeidet som er blitt gjort og foredraget som Blå Kors Chat-senter holdt på Fagerholt skole. Det forteller inspektør Leif Anders Haanes.
Av Ivar Eidsaa
– Det gjelder å kunne forebygge og å være i forkant er alltid mer virkningsfullt enn å slukke branner i ettertid, sier Haanes.
– Viktigheten av at både barn og voksne er bevisste, er viktig. Barn og unge lar seg påvirke av det de ser og hører, om det er «Førstegangstjenesten» til Youtube-kanaler til andre tv-programmer, og språkbruken påvirker miljøet man selv er en del av. Som voksne kan vi se at også språkbruken i forhold til den politiske debatten i byen påvirker, sier Haanes.
Et godt utgangspunkt
– Vi opplever at foreldre og elevene selv er opptatt av å ha et godt og trygt læringsmiljø som er godt for alle. Det er det beste utgangspunktet for å drive forebygging, fremholder Haanes.
Derfor hadde skolen i vinter et tverrfaglig prosjekt med språkbruk som tema, der alle klasser jobbet samtidig over tid. Foredraget til Blå Kors Chat-senter ble en viktig del av dette arbeidet.
– Foreldreutvalget ved Fagerholt skole tok kontakt og spurte om vi kunne holde et foredrag om hva de unge forteller oss i forhold til hva de ønsker at de voksne skal gjøre for å bedre situasjonen for de som ikke har en god situasjon på skolen, forklarer Anette Gausdal, virksomhetsleder for Blå Kors Chat-senter.
«Det sosiale samspillet»
Om dette vet Blå Kors Chat-senter mye. Gausdal og hennes medarbeidere utarbeidet et foredrag basert på de mange tusen henvendelsene fra barn og unge om deres opplevelser omkring blant annet mobbing, utenforskap og sosial utestenging.
Foredraget «Det sosiale samspillet, den unge stemme, og den voksnes ståsted» ble filmet, og filmen ble vist for foreldre og lærere ved Fagerholt skole. I etterkant av sendingen hadde foresatte og lærere et foreldrenettverk hvor de fikk noen case, noen typiske situasjoner som de unge opplever på skolen eller på fritiden som de skulle diskutere i foreldregrupper.
Uheldig sosialt samspill
I foredraget ble det vektlagt at mobbing i stor grad handler om et uheldig sosialt samspill. En litt annen måte å definere mobbing på enn det foreldre har erfart fra sin egen ungdomstid, hvor mobbing ofte handlet om at det var en mobber og et mobbeoffer, og at alle de andre står rundt og heier.
– Mobbing er ofte langt mer komplekst. Alle har vi, både unge og voksne, et sterkt behov for å høre til i et fellesskap, og behovet kan ofte føre til uheldige sosiale mekanismer som støter ut enkelte, dersom man ikke er seg dette bevisst, fremholder Gausdal.
De voksnes rolle har stor betydning
– Det er her de voksnes rolle kommer inn og er av stor betydning, legger hun til.
De aller fleste unge forteller at mobbing og utenforskap finner sted på skolen, det gjelder cirka 70 prosent av alle tilfellene.
– Skolen er en utrolig viktig arena for inkludering. Derfor er vi veldige glade når en skole ber oss om å fortelle, sier Gausdal.
Leif Anders Haanes sier utbyttet av foredraget er godt.
– Det er viktig at vi som et helt lokalmiljø blir mer bevisst på hvor viktig det er å skape et inkluderende fellesskap og en «vi»-følelse i klassen. Det er viktig at vi hindrer at sosiale prosesser kommer på avveie. Dette er komplekse utfordringer både for barn og oss voksne, og da er det viktig at foreldre og ansatte får høre det samme budskapet. I foredraget ble det på en fin måte satt ord på en komplisert og sammensatt utfordring, sier Leif Anders Haanes.
Rollemodeller
Gausdal sier videre det er viktig at de voksne er gode rollemodeller, og bevisste på hvordan de snakker om andre, hvordan de inkluderer.
Foreldrenettverk kan gjøre veldig mye for å hjelpe til med inkludering i en klasse hvis man er seg bevisst. Det kan være små grep, som at en inkluderer en ekstra når barnet inviterer klassekamerater med hjem.
En utfordring mange foreldre kan kjenne på, er hvor vanskelig det kan være å vite hva som skjer når mobbing og utenforskap oppstår. I foredraget ble det pekt på viktigheten av at foreldrene viser interesse, prøver å snakke og å være til stede for de unge.
Andre kan også bruke foredraget
– Uansett er det viktig at de voksne hele veien er gode rollemodeller, at de er på og bevisst sin rolle i så måte. Praten rundt middagsbordet, negativ prat om bekjente, og hvordan vi omtaler andre på, er læring som fester seg, sier Anette Gausdal.
Det nevnte foredraget var spesialtilpasset situasjonen på Fagerholt skole. Blå Kors Chat-senter har også revidert et generelt foredrag som kan deles med alle skoler som ønsker å gjøre noe tilsvarende i sin lærer- og sine foreldregrupper.
– Hvis de unge møter de samme holdningene hjemme så vel som på skolen, har jeg stor tro på at det kan skapes forandring, sier hun.
Kan brukes vederlagsfritt
Blå Kors Chat-senter har vært i kontakt med skoleadministrasjonen i Kristiansand og informert om at dersom andre skoler ønsker å gjennomføre det samme som på Fagerholt, kan foredraget brukes uten vederlag.
Mange foreldre tror alltid det beste om sine egne barn. Det er vanskelig å se for seg at sitt eget barn kan være med og mobbe andre.
– I foredraget ble det påpekt at mest sannsynlig har også ditt barn vært med på mobbing, en eller flere ganger. Det er viktig å være klar over, fordi det er så vanlig at mobbing og ekskludering finner sted, sier hun.
En samtalemodell
I foredraget presenterer Blå Kors Chat-senter en femtrinns samtalemodell, og kan brukes av både foreldre og lærere. Prioritet nummer en er å skape en trygg setting hvor man kan åpne opp for at barnet kan være ærlig og fortelle hvordan det er. Er man for blåøyd eller for brå, vil man kanskje ikke klare å avdekke hva som har skjedd.
Ofte er det skambelagt både for dem som mobber og dem som blir mobbet. Derfor er en trygg sett grunnleggende viktig. Vel så viktig er det at de voksne må tåle å høre det som blir fortalt.
Da må man være klar over at det kan være nødvendig å legge bånd på egne følelser og reaksjoner.
– Det er ofte en årsak til at barna ikke forteller, fordi de er redde for de voksnes reaksjoner, sier Gausdal. Andre viktige stikkord i samtalen er å vise varme og empati, stille åpne spørsmål, være opptatt av subjektive opplevelser, lage en plan for veien videre hvor man lar barnet medvirke og å følge opp med et konkret tidspunkt for en ny samtale.
