Utfordringene som mange barn og unge møter er blitt tøffere. Vi får over 60 henvendelser hver dag. Det forteller Anette Gausdal, virksomhetsleder for Blå Kors Chat-senter som drifter tilbudene SnakkOmMobbing.no, SnakkOmPsyken.no og Ungprat.no.
Av Ivar Eidsaa
Blå Kors utvidet i fjor tilbudet kraftig for å nå barn og unge som sliter og som har behov for noen å snakke med om de utfordringene og problemene de står i.
SnakkOmPsyken.no ble etablert og har gjennom de syv månedene som er gått siden oppstart, hatt stor pågang.
Vi har over daglig over 40 henvendelser i snitt på SnakkOmPsyken.no alene. Under coronatiden har tallet vært langt høyere, fremholder Anette Gausdal.
Stabilt høyt
Tjenesten SnakkOmMobbing.no så dagens lys for noen år siden, og selv om SnakkOmPsyken.no kom til i fjor, har pågangen fra barn og unge som opplever mobbing hjemme og på skolen holdt seg stabilt høyt.
Vi har også flere tiltalls henvendelser til SnakkOmMobbing.no hver eneste dag, forteller hun.
Selv om SnakkOmPsyken.no kom til, ser vi at SnakkOmMobbing.no er en utrolig viktig tjeneste fordi mobbeproblematikken får så store og alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt for det. Derfor er det så svært viktig at barn og unge har et lavterskeltilbud som SnakkOmMobbing.no hvor de kan henvende seg, sier hun videre.
Dette er en problematikk vi ønsker å belyse og holde oppe i samfunnsdebatten, fortsetter hun.
Finansieres med prosjektmidler
Der SnakkOmMobbing.no får tildelinger over statsbudsjettet, er driften av SnakkOmPsyken.no finansiert gjennom prosjektmidler.
Vi arbeider med å få en mer langsiktig og forutsigbar finansiering av SnakkOmPsyken.no. I dag drifter vi virksomheten med midler fra Stiftelsen Dam og folkehelsemidler. Det ville vært tragisk når vi har så mange henvendelser som vi har, om vi måtte ha redusert tilbudet fordi vi ikke skulle få midler til videre drift.
Ungprat.no
I mars i år ble City Changers fusjonert med Blå Kors Chat-senter og skiftet samtidig navn til Ungprat.no. Å etablere seg med et nytt navn i en ny organisasjon krever et langsiktig arbeid for å gjøre Ungprat.no godt kjent blant barn og unge.
Vi var godt i gang med dette arbeidet, men noe måtte legges på is da henvendelsene økte så kraftig på de andre chat-tjenestene på grunn av corona, sier Gausdal.
Vi var blant annet i gang med å lansere et dropin-tilbud hvor de som ønsket det, kunne komme innom oss. Dette tilbudet vil vi lansere på nytt igjen i august, sier hun videre.
Ungdommene som tar kontakt med SMS-tjenesten Ungprat.no kan selv velge om de ville møtes på en kafe, tekste, chatte eller snakke over telefon. Samtalene har vært forebyggende i forhold til stress, angst og depresjon. Det har også vært flere eksempler på at samtalene kan bidra til å forebygge ensomhet, radikalisering og utenforskap.
Til Ungprat.no har vi en jevn strøm med unge som tar kontakt, og som ønsker å snakke med en trygg voksen tidgiver, sier hun.
Krevende utfordringer
Anette Gausdal forteller at ungdom i dag har langt større og mer krevende utfordringer i dag enn hva som var tilfellet for tidligere generasjoner, på grunn av tiden vi lever i. Press gjennom sosiale medier, utseendepress og skolepress er til tider kraftig, og langt flere har følgelig behov for å snakke med en noen som forstår hva det dreier seg om.
Mange opplever nok at besteforeldre og foreldre ikke helt skjønner hva det dreier seg om, og derfor er det blitt større behov for å snakke med fagfolk. Men når vi snakker med de unge, oppfordrer vi ofte til å snakke med noen voksenpersoner man har tillit til i nærmiljøet, fordi vi mener det er til god hjelp.
Økt press
Økt press i samfunnet, som barn og unge opplever, samt at vi er til stede på Internett, som en arena som de føler seg hjemme i, gjør at de tar kontakt med en hjelpetjeneste som vår. Mange unge speiler seg i den perfekte fremstillingen på sosiale medier, noe som gjør at situasjonen for mange i denne aldersgruppen har forverret seg over tid. Derfor er det viktig at vi markedsfører oss akkurat i disse kanalene, og hjelper de til å orientere seg mer mot sin egenverdi og mestring, og ikke mot en «falsk virkelighet», som de sosiale mediene ofte er, sier Anette Gausdal.
