– Nå er boken snart ferdig. Det sier Yngve Andersson, leder for Blå Kors-speideren i Kristiansand, som i to år har arbeidet med å samle historien om Blå Kors-speidernes arbeid i Norge gjennom over 100 år, mellom to permer.
Av Ivar Eidsaa
– Det har vært et givende og spennende arbeid. Jeg er blitt slått av hvor sterkt speiderarbeidet i Blå Kors har stått, og det er oppmuntrende å se at speiderarbeidet fortsatt pågår, fremholder Yngve Andersson.
– Det er blitt mange turer til ulike bibliotek, Statsarkivet og Nasjonalbiblioteket. Det har også vært mange telefoner og mailer til personer som har vært eller er aktive i Blå Kors-speiderarbeidet i Norge. Mange av disse har bidradd med gamle arkiver og styreprotokoller. Underveis har det blitt mange artige oppdagelser, som da jeg fant gamle Blå Kors-blader helt tilbake fra 1918, og hvor det i flere av disse gamle utgavene er skrevet en del om speiderarbeidet, smiler Andersson.
Gjennom dette arbeidet har han klart å samle en imponerende mengde informasjon, og det hele har endt ut med at alle speidergruppene som har vært aktive i Blå Kors-regi har fått en behørig omtale – og han har også illustrert teksten med aktuelle bilder, i de tilfellene hvor gamle bilder har vært å oppdrive.
– I Norge hadde speiderarbeidet sitt utspring i vekkelse. Speiderarbeidet ble et middel til å vinne barn og unge for Gud og evangeliet, sier Andersson.
Det var i 2018 at Amund Gillebo «oppdaget” at speiderarbeidet i Blå Kors kunne feire 100 års jubileum. Dette ble markert på generalforsamlingen i mai. I september bestemte Blå Kors speidere i Norge at det skulle utgis en jubileumsbok og Andersson takket ja til oppgaven med å skrive historien.
Det første året arbeidet Andersson mest alene. Men etter hvert kom Kai Flaa med.
– Kai har bidradd på en veldig flott måte. Sammen har vi fått til en fornuftig prioritering av stoffet. Resultatet er blitt en bok med fokus på speiderideen hvor vi har tatt med et historisk leksikon om speidersaken generelt og Blå Kors-speideren spesielt, sier Ynge Andersson.
Speiderbevegelsen startet som en idé hos en mann, en idé som trollbandt verden. Planen hans var å lage ot oppdragelsesprogram for gutter, basert på at alle var like.
I 1907 arrangerte han den første speiderleiren, i England, hvor tema som førstehjelp, hygiene, naturkjennskap, samfunnslære, generell leirkunnskap, observasjon og matlaging på bål, var sentrale. Ideen slo an. Flere ville være med. Speiderbevegelsen ekspanderte, også til andre land. I 1909 var 11.000 speidere samlet i London, også deltakere fra Norge, og året etter ble 1. Kristiania tropp stiftet.
Blå Kors startet opp arbeidet i 1918, først i Bergen, deretter i Oslo og etter hvert kom stadig flere byer og tettsteder med.
Speiderarbeidet i Blå Kors ble forbudt av nazistene høsten 1941. Men arbeider fortsatte, men da under et annet navn. Etter krigen skjøt speiderarbeidet voldsom fart. I 1947 ble det etablert hele 11 speidergrupper, i Bergen, Oslo, tre stykker i Vennesla, to i Evje, en i Arendal og to i Kristiansand. Denne trenden fortsatte i høyt tempo i flere av de påfølgende årene, og i 1956 nådde Blå Kors-speiderne sitt høyeste medlemstall med i alt 781 speidere, et nivå som fortsatte utover på 60-tallet.
Speiderarbeidet i Blå Kors havner ofte litt under radaren. Det er ikke så ofte at media presenterer hva som skjer i speiderbevegelsen generelt og hos Blå Kors spesielt. Manglende omtale til tross: Speiderarbeidet i Blå Kors har i tiår etter tiår stått sterkt.
– I arbeidet med boken har vi kunnet anslå at over 25.000 jenter og gutter har vært aktive i Blå Kors-arbeidet i Norge. Her i vår region har nærmere 5.000 barn og unge vært med i løpet av de noe over 70 årene som Blå Kors har hatt et speiderarbeid på gang i Kristiansands-regionen, sier Andersson.
Yngve Andersson forteller at arbeidet med boken nå er i sin sluttfase. Planen er at boken trykkes i løpte av mai, og deretter vil boken bli lagt ut for salg.
