Kommentar av «Vilde», 15 år. Vilde er et fiktivt navn, og vedkommende ønsker å være anonym.
Sårbare barn kan være barn som har foreldre med alkoholproblemer, og barn som opplever psykisk og fysisk vold eller overgrep hjemme. Mange tør å dele sin historie, mens andre holder det mer skjult, for å skåne foreldre sine.
Dette er en tekst av og for sårbare barn. Jeg håper den kan leses av voksne som bestemmer, og at andre barn kanskje kan kjenne seg mindre alene når de leser den.
Jeg har selv en far som drikker for mye, og i mange år har det preget og plaget meg. Jeg har en mamma som forstår. Og jeg har fått hjelp fra Blå Kors kompasset og fra bydelen. Jeg vet altfor mye om hvordan det er å være alene, og hvordan det er å tro og føle at du er den eneste som har det sånn.
Politikere og de sårbare barna
Politikerne snakker mye, og ikke alt følges opp. Da koronaen kom til Norge, ble de sårbare barna et tema for politikerne som det ble snakket om på pressekonferanser. De var bekymret for hvordan disse barna hadde det hjemme.
Etter at skolene og barnehagene ble stengt gikk antall bekymringsmeldinger til barnevernet ned, og det kom færre anmeldelser til politiet om familievold. Politikerne stengte også mange av lavterskeltilbudene for barn og unge. Det ble ganske stille.
Selger alkohol som take away
Regjeringen og politikerne har snakket mye om de sårbare barna, som ikke har det bra hjemme. Samtidig foreslo byrådslederen i Oslo at restauranter og barer kunne selge alkohol, som take away for å tjene penger! Jeg ble så sint da jeg leste det.
Det er vanskelig å forstå at man kan snakke om sårbare barn og hvordan de har det hjemme, og samtidig foreslå bedre tilgang på alkohol? Jeg sendte en mail til byrådslederen for noen uker siden, men jeg har fortsatt ikke fått svar.
Jeg skrev blant annet at det er et dårlig valg å gi bedre mulighet for alkohol hjemme når barna ikke har andre steder å gå. Jeg vil gjerne ha en forklaring fra politikerne på hvordan de mener at dette kan henge sammen. Hvis du først bryr deg om en sak, kan du ikke bare stoppet å bry deg midt i!
Hjemme er utrygt
Å ha foreldre som drikker for mye alkohol er tøft og ensomt. Jeg husker hvor redd jeg var og hvor uforutsigbart alt kjentes da pappa drakk. Jeg lurte på hvor mye han skulle drikke og hvordan han ville oppføre seg. Jeg kunne ikke regne med at han var voksen og kunne trøste meg.
Et sårbart barn er litt mer forsiktig hjemme, man passer på hvilket humør forelderen er i. Hvis barnet gjør noe galt kan det være redd for fysisk eller psykisk vold, men det kan også hende at den voksne ikke bryr seg fordi han eller henne er full. Og siden det er svik fra personer som står deg så nært, er det vanskelig å si det til andre!
Man blir fort den voksne i huset, som føler man må rydde etter foreldrene og være englebarnet. Dessuten kan det kjennes viktig å vise andre at man er den perfekte familien, og at ingenting er feil. Et eksempel kan være at man ikke har med venner hjem, fordi man skammer seg og er redd for hva andre vil si.
Når det ikke er krisetid
Mitt poeng er at politikerne kunne vist litt mere støtte og bedre innsikt. Det å åpne skolene og barnehagene hjelper noen, men kanskje ikke de som trenger det mest.
Bare fordi at noen viser og sier at alt er greit hjemme, så kan det være en stor grunn til at man skjuler noe. Det hadde vært fint hvis situasjonen med korona ga oppmerksomhet til de sårbare barna, også når det ikke er krise og unntakstilstand.
Hvis du har det sånn hjemme anbefaler jeg å snakke med noen. Du kan selv ta kontakt med Blå Kors kompasset på telefon, sms eller mail.
Hilsen Vilde
Blå Kors kompasset er et gratis terapi-tilbud til unge i alderen 14-35 år, som har opplevd alkohol- eller andre rusproblemer i familien. I tiden som har gått siden smitteverntiltak ble innført 12. mars, har mange av våre yngste brukere hatt hjemmeskole. De kan heller ikke møte venner og delta på fritidsaktiviteter som de pleier.
Noen synes det er vanskelig å snakke med terapeuten sin, fordi de sitter hjemme på rommet og er redd for at noen skal lytte. Andre er bekymret for om forelderen skal drikke mer nå som han eller hun er permittert eller har hjemmekontor.
De lever med ustabilitet og utrygghet som belaster dem i hverdagen. I tillegg omtales de unge i Kompasset som «sårbare barn», barn det er grunn til å være bekymret for. Det eneste de unge selv ønsker er kanskje å beholde fasaden og sørge for at ingen får vite hvor strevsomt de egentlig har det.
