blåkors.no
Blå Kors klinikk Tjeldsund / 12-trinnsmodellen

12-trinnsbehandling startet opp i Minnesota på 40-tallet. Derav betegnelsen «Minnesotamodellen». I dag foretrekker vi å bruke 12-trinnsbehandling hvor både sosiale, psykiske og helsemessige forhold er vektlagt. 12-trinnsmodellen trekker i tillegg inn en åndelig dimensjon, definert som bevisstgjøring av egne verdier, normer og livstro, uavhengig av livssyn.

Vår forståelse av rusavhengighet:

  • Rusavhengighet kan behandles

    Behandlingsmodellen har brakt med seg betydelig optimisme. I noen tilfeller kan pasienter bli frisk bare ved å lære seg å *seponere rusmidler.
    Seponere betyr å avslutte, for eksempel et rusmiddel, på ubestemt tid.

  • Rusavhengighet er en sykdom

    Rusavhengighet betraktes som en primær lidelse, der avhengighet i seg selv har fokus i behandlingen – selv om det kan være andre underliggende faktorer som har bidratt til å utvikle sykdommen.

  • Rusavhengighet er en «no-blame» sykdom

    Siden avhengighet oppfattes som en sykdom knyttes det ikke moralsk skyld til at den oppstår. 12-trinnsbehandling understreker likevel den enkeltes ansvar for egen rusfrihet.

  • Totalt avhold fra alle rusmidler

    Redusert forbruk eller «kontrollert drikking» anses ikke som realistisk målsetting for personer med rusavhengighet. Behandlingsmålene er derfor totalt avhold og livsstilsendring.

  • Selvhjelpsgrupper

    Deltakelse i selvhjelpsgrupper (AA/NA) etter endt 12-trinnsbehandling betraktes som svært viktig for å opprettholde varig rusfrihet.

Rusfrihet og livsstilsendring

Behandling skjer gjennom et livsstilsprogram, med kombinasjon av «lånt kunnskap» fra selvhjelpsbevegelsen og profesjonell behandlerkunnskap.
I terapien prøver en å hjelpe pasienten til å se sin egen situasjon og ta konsekvensen av sine handlinger. På denne bakgrunnen vil hun eller han kunne endre sine holdninger og sin væremåte – og aktivt velge et rusfritt liv.

Vi forsøker å hjelpe individet til å oppdage og utvikle egne holdninger som kan lede fram til en livsstil som passer den enkelte best. Behandlingen har med andre ord et videre siktemål enn bare å avstå fra rusmidler. Økt total livskvalitet for pasienten er behandlingens overordnede målsetting.

Om behandlingen:

Behandlingen er spesifikt innrettet mot endring av avhengighetsadferden. Behandling foregår i grupper sammen med andre som har tilsvarende problem. Terapeutene som driver denne behandlingen har gjerne erfaringsbasert kompetanse.

I gruppeterapien legges det stor vekt på økt selvinnsikt og hjelp til å se sin egen avhengighet, slik den objektivt og subjektivt sett fremstår. Behandlingen har, som overordnet målsetting, å gi bedring av total livskvalitet parallelt med totalavhold fra alle rusmidler.

Moderne 12-trinnsbehandling i dag har også individuelle terapiopplegg ved siden av felles gruppeterapi. Det benyttes da metoder fra andre behandlingsmodeller og ulike helseprofesjoner blir involvert i behandlingen av den enkelte pasient.

I løpet av en 12-trinnsbehandling blir også familien trukket inn og går gjennom et eget program med kunnskapsformidling. Målet med programmet er å skape sunnere relasjoner i et ruspreget familiesystem.

Nøkkelbegreper i 12-trinnsbehandling

  • Livsstilsendringsendring

    Behandlingen skjer gjennom et livsstilsprogram, med kombinasjon av «lånt kunnskap» fra selvhjelpsbevegelsen og profesjonell behandlerkunnskap. Behandlingstiltakene varierer fra ensidig døgnbehandling til kombinasjon med poliklinisk forberedelse og oppfølging.

  • Gruppebehandling

    Avstanden mellom den avhengige sin opplevelse av problemet og omgivelsene, blir større med voksende rusproblem. Hensikten med gruppebehandling er å speile denne avstanden mellom egen opplevelse og andres opplevelse av problemet, ved strukturerte tilbakemeldinger og individuelle oppgaver i gruppe, og således gi økt innsikt på behovet for endring.

  • Fleksibel bruk av metoder

    Det brukes metoder som fortellinger, forebygging av tilbakefall, familiemøter, samarbeid med pårørende, kognitiv terapi, affektiv terapi, mindfullness og andre metoder. Metodene brukes fleksibelt og varierer fra behandlingssted til behandlingssted, med sikte på å styrke bevisstgjøring og evne til å oppnå endring og mestring av et rusfritt liv.

  • Familieprogram

    Rusavhengighet rammer hele familien. Det blir fokusert på dette gjennom to parallelle prosesser. Det vil si et opplegg der både pårørende og rusavhengige trekkes inn. Pårørende gis hjelp for egen del, men også for samspillets del.

  • Bruk av egenerfaring

    Med egenerfaring menes her rusavhengige, som har flere års rusfrihet og opplæring/eller utdanning i terapi. Denne kompetanse kommer i tillegg til tradisjonelt utdannede behandlere som sykepleier, sosionom, lege, psykolog og ulike instruktører.

     

  • Kunnskapsformidling

    Det er faste temaer i kunnskapsformidling med sikte på å gi perspektiv til egen lidelse og skape motivasjon for livsstilsendring. Det gjelder både rusavhengige og pårørende. Det kan variere hvordan opplegget er for pårørende.

  • Terapeutisk miljø

    Det er ansatt miljøarbeidere, som er tilgjengelige for samtaler og spørsmål utenom gruppetiden. Det brukes film, videoer, dagbokskriving, 10-trinnsmøte og møtedeltagelse i selvhjelpsgrupper på ettermiddag/kveld.

Overordnet prinspipper

  • 12-trinnsbehandling er primært rettet mot avhengighetstilstanden, samtidig som man hjelper pasienten til å ta vare på sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov
  • AA`s basale filosofi integreres med biomedisinsk og psykososiale synspunkter på rusavhengighet. Sentralt er gjennomgang av AAs første trinn (trinn 1-5).
  • Behandlingsprogrammene er strukturerte, intensive og kortvarige. Etter utredning og behandlingsplan, vil pasienten følge 2 behandlingslinjer: En fastlagt ut ifra det faste terapi-tilbud, den andre individuelt foreskrevet ut fra den enkeltes behov.
  • Rus-terapeuter med egenerfaring arbeider sammen med helsepersonell.
  • Familien gis behandling for sin egen del, ikke bare for å dekke behovet hos den rusavhengige.
  • Siden det dreier seg om en kronisk sykdom, er det behov for behandling og støtte over lang tid. Deltakelse i etterbehandling og selvhjelpsgrupper anses derfor som nødvendig.