Bør analyse av blodprøver fra den gravide også testes for alkoholbruk og er dette et virksomt tiltak for å fange opp gravide som trenger hjelp og støtte slik at de ikke drikker alkohol under svangerskapet? Dette skal vi belyse under Barnet og Rusen konferansen i september i en panelsamtale om såkalt PEth-screening.
Bør en blodprøve som kan påvise alkoholbruk være en naturlig del av svangerskapsomsorgen? Når en gravid kvinne går til svangerskapskontroll, blir det alltid tatt en blodprøve. Forsker, gynekolog og russpesialist Trine Finanger ved St Olavs hospital har i et forskningsprosjekt målt PEth i disse blodprøvene. PEth (Fosfatidylethanol) er en markør som kan vise spor av alkoholforbruk noen uker tilbake i tid.
Screening med mål om helsehjelp
Finanger testet blodet i prøvene fra over 4000 gravide. Resultatene viste at 1,4% av de gravide hadde positiv PEth rundt uke 12 og 0,4% hadde positiv PEth rundt uke 24. 0,4% av alle levendefødte barn i Norge tilsvarer ca 210 barn.
-Jeg mener at screening for alkoholbruk under svangerskapet kan sammenlignes med diabetes, som vi jo undersøker gjennom å måle blodsukkerverdier. Drikker du i svangerskapet er det en livsstilssykdom som kan forebygges og behandles.
-Målet med screening må være å identifisere de kvinnene som drikker på et tidspunkt i svangerskapet hvor de absolutt burde la være med tanke på fosteret, og tilby helsehjelp, sier Trine Finanger.
Les mer om Finangers forskning
Panel vil samtale om PEth
Hun vil delta i panelet på Barnet og Rusen – scenen. Dit kommer også:
Jørgen Bramnes, forsker og professor i psykiatri, som også skal snakke om avhengighet på konferansen.
Sara Fugledal Wiik, som er jordmor og som jobber i fag – og helsepolitisk avdeling i Norsk Sykepleieforbund.
Yngvar Thorjussen, som er klinikkoverlege ved Blå Kors klinikk Skien.
Line Norum som er brukerrepresentant og som har fått diagnosen Føtalt Alkohol Syndrom i voksen alder.
Hvorfor er alkohol så skadelig for fosteret?
Når en gravid kvinne drikker alkohol blir alkoholen tilført fosteret via morkaken. Det betyr at alle celler og organer som er under utvikling blir påvirket og hjernen er særlig sårbar. Alkohol har egenskaper som gjør at det er teratogent- det betyr at det kan føre til misdannelser.
En alkoholrelatert fosterskade har livslange konsekvenser og kan blant annet føre til lærevansker, sosiale problemer, atferds utfordringer, psykisk uhelse og reguleringsvansker. De som er hardest rammet kan få Føtalt Alkohol Syndrom som kjennetegnes ved særegne ansiktstrekk og ulik grad av psykisk utviklingshemming.
Motargumenter og dilemma
Det er også betenkeligheter knyttet til en slik screening. Viktige spørsmål og innvendinger vi skal samtale om på Barnet og rusen- scenen er for eksempel knyttet til etikken i dette. Har vi gode nok støtte- og hjelpetilbud for kvinnene? Er de tjenestene vi har, klare til å ta imot? Det er også naturlig å samtale om ressursbruken, er dette fornuftig ressursbruk? Og kan en slik screening føre til at de som har et alkoholproblem ikke kommer til svangerskapskontroll, fordi de er redde for at alkoholbruken deres skal oppdages? Er dette overformynderi fra staten og en mistenkeliggjøring av kvinner? Disse dilemmaene håper vi å kunne belyse nærmere.