Christer markerer fire år som rusfri med utgivelse av en ny låt. Musikk er medisinen min, dette er mitt farvel til rusen, sier han.
Christer (37) var 19 måneder i behandling hos oss ved Blå Kors klinikk Skien. I dag lever han et stabilt og godt familieliv og er under utdanning med mål om å bli vernepleier. Christer er også musiker. Han er aktuell nå med låten «Hvis jeg faller». Dette er hans farvel til rusen, forteller han.
Tung rus i mange år
Christer forteller at han ruste seg fra 17 års alder. Rusen opplevdes å gi ro til en kropp og et hode som var konstant urolig.
-Jeg brukte etter hvert stoffer som benzodiazepiner og amfetamin, men jeg innrømte ikke at jeg hadde noe problem, jeg mente å ha kontroll. Jeg var mye sint og finansierte dopet med salg og annen kriminalitet. Det var mørkt, og det var tøft.
Musikken er viktig for han, også i årene med tung rus. En tid ble artisttilværelse og rus sjonglert. Han ble spilt med artistnavnet Dividizzl blant annet på Nrk P3 s «Urørt», og var etterspurt artist på festivaler. Men når han ikke lenger møtte opp til avtaler i studio eller holdt andre forpliktelser ble det slutt.
Vendepunktet
Han er pappa til to, og forteller at han på et tidspunkt fikk beskjed fra mor til det eldste barnet at han ikke kunne være i livet hennes så lenge han ruste seg. Da samboer blir gravid kommer vendepunktet. Christer vil ut av rusen, bli pappa igjen, leve «normalt». Det ble starten på et 19 måneders langt behandlingsløp.
Behandling og selvhjelp
Behandling var heftig, sier Christer.
-Jeg måtte lære å regulere følelser, kontrollere sinne, forstå meg selv og jobbe med traumer. Jeg deltok også på mange selvhjelpsgrupper utenfor klinikken, og traff folk der som ble gode forbilder. De hadde en sånn ro over seg—kunne jeg få det?
Christer sier han holdt på å gi opp mange ganger. – Å bli kjent med selv uten rus; fytti! Det har vært utrolig hardt!
Han sier videre at han likte veldig godt å være med å styre behandlingen gjennom jevnlige evalueringsmøter.
Det ble et løp med ulike behandlingsintervensjoner. Christer sier han ønsket mest mulig hjelp og sa ja til alt egentlig.
Han fikk traumebehandling i poliklinikken som forlengelse av døgnbehandlingen. Det opplevdes effektivt og han fikk gode verktøy med seg videre.
Etter behandling ble det et tomrom. Hva skulle han fylle dagene med? Han ble koblet på arbeidsmarkedstiltaket KEOPS og fikk en mulighet for praksisplass på Tyrili som erfaringsmedarbeider. Det har vært full klaff og han tar ekstravakter der fortsatt. Nå er det skole som er en viktig del av hverdagen og vernepleierstudier fra høsten av.
Den livsviktige musikken
Musikken har alltid vært en viktig del av Christers liv, fra han var barn, forteller han. Er mest selvlært, men forteller at akkorder ble lært under et fengselsopphold for en del år tilbake.
-Jeg var spent på om jeg kunne skrive som nykter. Gjorde jo alltid det påvirket! Men ble oppmuntret av behandler til å prøve, bare noen setninger. Og de første låtene kom da jeg var i behandling.
-Musikken er rett og slett livsviktig medisin for meg! Der finner jeg ro.