Det er helt naturlig og lov og føle seg sint, trist og sviktet. Det er også helt naturlig at man gir uttrykk for det til spilleren, og at man ikke akkurat uttrykker det diplomatisk. Det er selvfølgelig helt rimelig, og noe de fleste vil gjøre i en slik situasjon.
Innsikt i pårørendes tanker og følelser kan skape endring hos spilleren
Vi vet at dersom spilleren tar inn over seg hvordan pårørende har det, kan det gjøre de motivert for å redusere eller slutte med spillingen. MEN hvis konfliktnivået er høyt og kommunikasjonen er brutt sammen, så er det vanskeligere for spilleren å ta dette inn over seg. Det kan bli til at man havner i forsvar, og ikke tar den andres perspektiv.
Hva kan pårørende gjøre?
Pårørende kan forsøke å kommunisere på en litt annen måte for å prøve å bryte mønsteret og få i gang en slags dialog igjen.
Det betyr ikke at det er feil å være sint og reagere med sterke følelser.
Hvordan åpne opp for dialog?
- Påpek det som er positive handlinger, ikke bare det negative.
- Snakk om dine egne reaksjoner – bruk jeg-utsagn.
- Prøv å gi uttrykk for forståelse for spillerens opplevelser.
- Vis vilje til å endre på deg selv også.
Vurder å bruke utsagn som åpner opp for kommunikasjon, lukket utsagn kan fort føre til at dialogen blir fastlåst.
Åpne utsagn:
- Det er hyggelig at vi kan gjøre noe sammen.
- Jeg blir redd for hvordan det skal gå med oss når det går så mye penger til spill.
- Jeg skjønner at det ikke er så lett å kutte ut noe som du har hatt så mye glede av.
- Jeg skal forsøke å la være å la frustrasjonen min gå ut over deg, hvis vi kan søke hjelp og ta tak i problemene.
Lukket utsagn:
- Du bare spiller hele tiden, du bryr deg ikke om oss.
- Du har kastet bort alle pengene våre på spill.
- Hvordan kunne du gjøre dette mot oss?
Utsagn som begynner med «du» handler ofte om at man definerer den andre. Det kan føre til at den andre parten havner i forsvarsposisjon. Dersom man ønsker å åpne opp og forstå mer kan det være lurt å stille spørsmål mer nøytralt: «Hva er det spillingen gir deg?»