Behovet for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene vil øke frem mot 2040. Helsepersonellkommisjonen la 2. februar 2023 frem forslag til tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i hele landet: NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Blå Kors mener kommisjonen har gjort en grundig jobb, med gode framskrivninger og analyser av utfordringene vi står foran både på kort og lang sikt.
Flere yrkesgrupper
Rapportens framskrivning på behov for helsepersonell mot 2040 er urovekkende, men ikke oppsiktsvekkende.
Vi vil peke på at framskrivningen ikke omfatter sosionomer, barnevernspedagoger eller pedagogisk utdannet personell. I store deler av helse- og sosialtjenesten, og ikke minst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), psykisk helsevern (PHV) og de kommunale tjenestene innenfor rus og psykisk helse, er disse profesjonene helt sentrale. Etter det vi erfarer benyttes sosionomer i økende grad også innen somatikken for å kunne følge opp pasienter med omfattende og sammensatte hjelpebehov. Vi vil derfor understreke viktigheten av at disse gruppene tas inn i analysen når politikkutviklingen skal formes.
Risikoen for en todelt helsetjeneste må vies større plass
Helsepersonellkommisjonen har i sitt arbeid og forslag til løsninger vist betydelig vilje og evne til å fortolke mandatet vidt. Blå Kors anerkjenner dette. Nettopp derfor er det skuffende at kommisjonen ikke vier større plass til risikoen for at utviklingen som beskrives vil kunne forsterke utviklingen mot en todelt helsetjeneste; en som er privat finansiert, og en offentlig finansiert. Dette bekymrer Blå Kors. Følgende er momenter som peker i en slik retning:
- Mangel på nøkkelkompetanse vil kunne skape lønnsspiraler de offentlige finansierte tjenestene ikke kan være en del av.
- Hardere prioriteringer innenfor de offentlige finansierte helsetjenestene er et av tiltakene som foreskrives- og kan drive innbyggere med høy betalingsevne over til kommersielle helsetjenester.
Blå Kors vil understreke at politikkutviklingen fremover i større grad enn kommisjonens løsninger peker på, må bidra til å motvirke utviklingen mot en todelt helsetjeneste.
Behov for bedre samhandling innad i offentlig sektor er nødvendig, men bedre samhandling med sivilsamfunnet er enda viktigere
Blå Kors ser at Helsepersonellkommisjonen legger for dagen hva man må kalle en betydelig planoptimisme i møte med konsekvensene av de scenarier som trekkes opp. Optimisme er viktig for å mobilisere kreftene i søken etter løsning. Blå Kors er likevel bekymret for at en del av løsningene overforenkler problemkomplekset. Nedenfor følger noen eksempler:
- Flere av de sentrale tiltakene det redegjøres for; både når det gjelde organisering (ett forvaltningsnivå) og oppgavedeling (hus/hytte) har som premiss at konkurranseelementet med dette fjernes, i alle fall reduseres kraftig.
- Kommisjonen vier ikke oppmerksomhet til det faktum at statistisk sett viser det seg å være mindre attraktivt for alle grupper av helsepersonell å jobbe med noen grupper, som rusavhengige og eldre/personer med demens. De foreslåtte tiltak bøter ikke på dette som krever en egen strategi.
- Sentralisering er en tung driver, der rurale strøk ofte taper for urbane strøk når man skal få nøkkelkompetanse.
Blå Kors savner løsninger som peker på hvordan vi kan mobilisere og finne løsninger på tvers av offentlig sektor og sivilsamfunnet. Disse løsningene må strekke seg utover frivillighet, og må handle om samhandling og samarbeid horisontalt mellom offentlige helse- og sosialtjenester, organisasjoner og virksomheter, mellom helse- og omsorgsarbeidere, brukere, pårørende og frivillige. Skal sivil sektor mobiliseres, må de imidlertid både trekkes inn og slik gis eierskap.
Organisering av helse- og omsorgstjenestene
Blå Kors er altså enig med kommisjonen i at det fortsatt er samhandlingsutfordringer mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Gitt utfordringene vi står ovenfor, mener Blå Kors at det er fornuftig, slik flertallet peker på, å sette ned et utvalg for å utrede en mer helhetlig organisering av helse- og omsorgstjenestene.
En stor andel av de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene ytes av ideelle aktører. Dette har vært et resultat av en tverrpolitisk vilje. Blå Kors mener derfor at utvalget i sitt utredningsarbeid også skal vurdere ideelle aktørers (sivilsamfunn) rolle og plass i helse- og omsorgstjenestene, og hvordan dette bør reguleres, slik at politiske føringer implementeres, samarbeid og samskaping formaliseres, og ideelle aktører ansvarliggjøres.
Blå Kors støtter videre at det settes i gang en utredning av en fremtidig bærekraftig sykehusstruktur i Norge.
Blå Kors mener at det i mandatet til en slik utredning må differensieres mellom det offentliges sørge for ansvar, og tjenester ytt i offentlig regi. Blå Kors vil understreke at den offentlige helsetjenesten står på tre ben: somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), der særlig TSB skiller seg ut ved at en vesentlig andel av ytelsene leveres av ideelle aktører. En utredning må ta høyde for dette.
Ved en videreutvikling av helsefellesskapene og inngåelse av ny avtale, så bør ideelle aktører være med som avtalepart sammen med Regjeringen og KS.
Blå Kors støtter kommisjonens forslag om å tydeliggjøre brukermedvirkning, men mener kommisjonen er for snever og ikke i tilstrekkelig grad beskriver det samlede bidrag som sivilsamfunnet kan utløse.
Oppgavedeling
Blå Kors er helt enig med kommisjonen i dens vektlegging av å styrke satsing på det tverrfaglige folkehelse- og forebyggingsarbeidet. Blå Kors merker seg kommisjonens sterke budskap vedrørende dette:
«Det følger betydelige helse- og personellmessige og økonomiske gevinster i et godt folkehelsearbeid, blant annet gjennom tiltak som fremmer befolkningens helsekompetanse, og gjennom forebygging og helsefremmende arbeid. Det kan i sin tur bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed også bidra til å redusere behovet for innsats fra helsepersonell.»
Blå Kors vil advare mot å forenkle dette. Tidlig innsats er ikke som å sette en vaksine. Forebygging av helseutfordringer fordrer ofte en kombinasjon av aktiviteter på ulike arenaer. Alkohol er et eksempel på det. Lovregulering, avgifter, kontroll av tilgjengelighet, kampanjer, kurstilbud og oppfølging hos fastlege er noen av aktivitene og tiltakene for å forebygge skadelig alkoholbruk. Tiltak for å forebygge psykiske plager skjer tilsvarende i skole, skolehelsetjenesten, fritidstilbud, helsestasjon også videre.
Når påvirkningsfaktorene er komplekse, og virkning skjer frem i tid, er det erfaringsmessig slik, at man i de offentlige (kommunale) budsjettarbeidene ser hen til dokumentert nytteeffekt. Vi erfarer ikke at forebyggende tiltak prioriteres ned, til fordel for «uviktige» tiltak, men at man mangler verktøy for å vurdere alvorlighet frem i tid.
Blå Kors vil understreke at det er nødvendig å definere kriterier/grunnlag for hvordan tidlig innsats/forebyggende tiltak kan prioriteres, og er tilfreds med at dette ligger inne iden nylig fremlagte folkehelsemeldingen.
Forslaget om kombinerte stillinger, såkalt hus/hytte-stillinger er godt. Slik det er redegjort for av kommisjonen, er det kombinasjoner mellom ulike offentlige virksomheter. Vi legger til grunn at kombinerte stillinger kan være en modell som også omfatter ideelle aktører.
Et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram er godt. Også her må ideelle aktører omfattes og forpliktes inn.
Ideelle organisasjoner tilbyr i all hovedsak offentlig finansierte tjenester. Vi savner beskrivelser/drøftelser av kompleksiteten av dette, også med hensyn til løsningene. TSB er «lillebror» i spesialisthelsetjenesten, men 60 prosent av ytelsene her leveres av ideelle organisasjoner. Når kommisjonen knapt nevner ideelle aktører, er det vanskelig å forstå hva det innebærer. Blå Kors vil understreke at man i videre politikkutvikling må ta hensyn til dette.
Helsepersonellkommisjonen anbefaler å utrede om og hvordan helse- og omsorgstjenestene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med frivillige brukerorganisasjoner for å fremme helsekompetansen i befolkningen.
Brukerorganisasjonene kan også ivareta lavterskeltilbud i form av sosial støtte, inkludering og fellesskap, som et supplement til kommunale tilbud.
Blå Kors mener det er viktig å ta grep for ytterligere å mobilisere frivilligheten og brukerorganisasjonene. Blå Kors er usikker på hvordan man skal forstå begrepsbruken. I dag drives mange lavterskeltilbud av ideelle organisasjoner, noen av dem frivillige. Innebærer mangel på begrepet ideell en realpolitisk endring?
Arbeidsforhold og arbeidstid
Blå Kors støtter tiltak for å redusere sykefravær, at ansatte kan stå lenger i jobb og redusert ufrivillig deltid.
Blå Kors mener at arbeidsgivers styringsrett må tydeliggjøres slik at ansvar og myndighet henger sammen.
Blå Kors ønsker å endre deler av dagens lovverk slik at studenter kan jobbe så mange helger de ønsker.
Utdanning og kompetanseutvikling
Blå Kors støtter tiltakene som er skissert og vil peke på at det står sentralt i kommisjonens arbeid at det må bli bedre samhandling mellom tjenestene, med pasientene i sentrum. Vi er enige.
Vår erfaring og vurdering er at det innenfor rusbehandling/rusomsorg er et grunnleggende problem at det mangler en enhetlig forståelse av hva slags fenomen rus- og avhengighet er. Dette er en viktig årsak til manglende samhandling, og at noen pasienter blir stående i et spenn mellom ulike velferdstjenester.
Eksempelvis vet vi at en betydelig andel av pasienter akuttinnlagt ved somatiske avdelinger innlegges for lidelser som er rusrelatert, men at ruslidelsen ikke blir oppdaget. Resultatet er at kvaliteten på tjenesten som ytes er prisgitt den første kontakten. Dette kan være dramatisk for den enkelte, det svekker tillitten til systemet, og er lite bærekraftig for oss som samfunn.
Fastlegene har en nøkkelrolle i dette, og et kompetanseløft er påkrevet. Utdanningen må ha mer vekt på rus og avhengighet. Videre vil det være riktig å finne frem til insentiver for økt status på behandling av rusavhengige og økt prioritering. Men kompetanseutviklingen innenfor rus må også omfatte de andre velferdsordningene som berører rus og avhengighet, som skole, barnevern, NAV og politi.
Blå Kors ønsker at ideelle organisasjoner må forplikte seg til å tilby praksisplasser og være lærebedrift.
Vi merker oss at kommisjonen ikke vil fremme forslag om allment samfunnsbidrag. Blå Kors mener likevel at dette ville kunne være et viktig grep og ønsker
- en plikttjeneste (11 mnd) som alternativ til verneplikt (unge)
- en plikttjeneste (for eksempel 1 mnd) for friske pensjonister
Prioritering og overbehandling
Vi viser til det ovenfor nevnte når det gjelder kriterier for prioritering av forebyggende tiltak.
Blå Kors er enig med kommisjonen i at økt produktivitet kan skje gjennom å investere i bygg som bidrar til mer effektiv drift. Blå Kors viser til Sykehusutvalget sin nylig offentliggjorte rapport, der finansiering av bygg gjennom å senke kravet til egenkapital er en av løsningene. Men ideell sektor nevnes ikke. Det betyr at ideelle helseleverandører fortsatt må finansiere investeringer over husleien.
Blå Kors støtter at det skal gjøres utredning av implikasjoner av endrede pasientrettigheter når det kommer til bemanning.
Når det gjelder faktagrunnlag, støtter Blå Kors arbeid med å forbedre statistikk slik at det utvikles bedre oversikt over det private bidraget inn i helsetjenesten, men ber også om at oversikten deles inn i 3 kategorier: offentlig, ideell og kommersiell.
Holdningsendring i befolkningen, blant politikere og helsepersonell, vil dempe etterspørselen.
Digitalisering og teknologisk utvikling
Blå Kors støtter prinsippet om at alle oppgaver der personellet ikke har direkte kontakt med pasienter, brukere eller pårørende, automatiseres i størst mulig grad (effektivisering).
Blå Kors ser at kommisjonen ikke tar initiativ til å røre folkeregisterlogikken som folkehelseloven er tuftet på. Informasjon, opplæring og kartlegging er metoder som folkehelsefeltet benytter.
I en tid der nettbaserte tjenester i stadig større grad benyttes og blir stadig bedre og mer relevante, vil tiltak som er stedsuavhengige bli stadig viktigere. Unge mennesker er i mange år av livet bosatt på studiestedet, som ofte ikke er det samme som hvor man er registrert i folkeregisteret.
Blå Kors mener det er svært viktig at det kommer på plass et tettere samarbeid mellom ideelle tjenesteytere og offentlige aktører når det gjelder å videreutvikle gode digitale helse- og omsorgstjenester.
For å nå ambisjonen om bedre digital samhandling mener Blå Kors det er nødvendig at ideelle avtaleparter gis tilgang til RHF/HF sine datasystemer for å sikre god flyt av pasientopplysninger på tvers av nivåer. Dette vil være mer kostnads- og ressurseffektivt, fremfor at hver part skal kjøpe og forvalte egne systemer.