Forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet

Innspill fra Blå Kors til stortingsmelding som regjeringen legger frem i 2024.

Vi trenger en forebyggings- og behandlingsreform med vekt på tidlig innsats og mål om et godt liv. Rusmidler tar friske år fra livene våre og reduserer livskvaliteten for mange. Å redusere forbruk vil ha stor effekt på folkehelsen.

Forebygging blant barn og unge

Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø. Vi vet at levekårsutfordringer kan gå i arv, og at barn som vokser opp i fattigdom eller opplever utenforskap på en eller annen måte oftere kjenner på ensomhet og skam. De har større sjanse for å oppleve fysiske og psykiske plager, falle ut av skole og bli stående utenfor arbeidslivet. De har også større risiko for å utvikle avhengighetsproblematikk.

For å unngå dette, må vi jobbe for å skape gode og trygge lokalsamfunn der barn blir sett og inkludert, og der det er små sosioøkonomiske forskjeller mellom folk.

Risikofaktorer i barndommen øker sårbarheten for å kunne utvikle rusproblemer senere i livet. Vi tenker da spesielt på omsorgssvikt, vold, mobbing, og andre relasjonelle utfordringer og traumer. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser både på kort og på lang sikt.

Det er mye å hente på å rette størst mulig innsats inn mot barn og unge. I en undersøkelse som Ipsos har gjennomført for Blå Kors svarer 56% av de spurte i alderen 16-19 år at de ønsker mer rusundervisning i skolen. Bare halvparten av foreldre er i en viss grad fornøyd med skolens forebyggende arbeid. Kun 33 % av foreldre har blitt informert om skadevirkninger knyttet til bruk av alkohol eller andre rusmidler av en fagperson.

Blå Kors mener:

Rusundervisning må bli obligatorisk med gode konkrete verktøy rettet mot både barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole.
Alle kommuner og bydeler skal tilby rusfrie møteplasser, som skateparker, dagsenter, ungdomsklubber, aktivitetssentre, der barn, voksne og eldre kan møtes på tvers av kulturer og sosial tilhørighet og oppleve mestring og samhold.
Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom må styrkes, slik at det er tilgjengelige lavterskel tilbud på hver skole for barn og unge.
Holdnings- og informasjonsarbeid blant ungdom og omsorgspersoner må styrkes.
Det er behov for flere helsesykepleiere, og det må på plass flere sosiallærere og ordninger som f.eks. «kjentmann» for å avlaste lærere fra å måtte bruke mer tid på sosiale utfordringer.
Alle kommuner og bydeler skal tilby et godt og lett tilgjengelig samtaletilbud på lavterskelnivå.

Rus på samfunnsnivå

Noen mennesker er mer sårbare enn andre for å få problemer med rusmidler. Det kan skyldes sosiale rammer som skaper sårbarhet, men også biologiske faktorer eller kombinasjoner av disse. Tidlig hjelp til personer i risikosonen er effektivt, og et vesentlig bidrag til å forebygge rusproblemer.

Blå Kors mener:

Det må settes av nok ressurser til forebyggingsarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Andelen rusmiddelkonsumenter i samfunnet skal holdes på et lavest mulig nivå.
Det skal være sosialt akseptert å ikke drikke alkohol.
En kunnskapsbasert og restriktiv ruspolitikk danner grunnlag for et samfunn der færrest mulig blir plaget av andres forhold til rusmidler.
Det skal være trygt for alle å oppsøke utesteder og serveringssteder, også i helgene og sent på kvelden.
Forbud mot alkoholreklame og dagens alders- og promillegrenser må opprettholdes.
Forbud mot alkoholinntak på offentlig sted må opprettholdes.
Kultur og idrettsarrangementer for barn og ungdom skal være rusfrie

Arbeidsliv og rus

Arbeidsplassen er en viktig arena for forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk. For en arbeidstaker som sliter med avhengighet, kan det å få fortsette i jobben sin være en viktig del av tilfriskningsprosessen.

Blå Kors mener:

Alle arbeidsplasser bør ha godt forankrede retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte sammenhenger, og sørge for at de ansatte er godt kjent med disse.
Ingen skal utestenges fra arbeidslivet som sosial arena fordi de takker nei til alkohol
Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Utfordringer knyttet til alkohol- og annen rusmiddelbruk, både som helsefaktor og som sikkerhetsrisiko bør være en obligatorisk del i disse kursene.
Det må legges til rusmiddelretningslinjer i arbeidsmiljølovens § 3-1 punkt 2 «Arbeidsliv og rus». Her skal det slås fast at arbeidsgiver plikter «å sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær.»

Alkohol

Det er billigere å forebygge skadevirkningene ved å redusere alkoholkonsumet, enn hva det koster å hjelpe, behandle og rette opp allerede oppståtte skader. Selv om mange opplever egen alkoholbruk som uproblematisk, har alkohol mange negative konsekvenser for enkeltpersoner og samfunn.

Blå Kors mener:

Vi må videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk.
Det nasjonale forbudet mot alkoholreklame må opprettholdes.
Det må settes inn kompetanse og ressurser for å tydeliggjøre lovgivningen i sosiale medier og følge opp lovbrudd.
Å redusere omsorgspersoners rusbruk vil senke barns bruk av rusmidler og kan utsette alkoholdebuten.
Mange unge drikker på tross av restriktive foresatte og omsorgspersoner. Det må forskes på hvilke betingelser, eller tilleggsfaktorer som er viktige for at restriktive holdninger i hjemmet skal virke forebyggende
Det må innføres et lovpålagt krav om helsemerking av alkoholemballasje, som for eksempel informasjon om sammenheng mellom alkohol og kreft.

Narkotikabruk

Blå Kors støtter en reform med hovedintensjon om å gå fra straff til hjelp. Alle mennesker skal behandles med verdighet, og samfunnet må jobbe for å fjerne stigma og fordommer overfor mennesker med rusmiddelavhengighet.

Blå Kors frykter konsekvensene av at unge slipper straff for små doser til eget bruk, og mener det er nødvendig med en løsning for å kunne reagere ulikt på unge førstegangsbrukere og mennesker som har mer alvorlige og sammensatte rusmiddelproblem. Rusavhengige trenger helsehjelp framfor straff, men overfor ungdom er det nødvendig med tydelige signaler om at det er ulovlig og straffbart å bruke illegale rusmidler i Norge. Slik vi leser dommen fra høyesterett av 8. april 2022 ser det ut til at det er mulig å differensiere mellom ulike målgrupper slik at man kan sette inn ulike tiltak mot ulike målgrupper.

Blå Kors mener:

Det skal fortsatt være forbud mot bruk og besittelse av narkotiske midler.
Det bør vurderes å nedsettes en nasjonal arbeidsgruppe for å utrede muligheten for å skille mellom straff og hjelp for ulike målgrupper.
Brudd på forbud mot bruk og besittelse skal møtes med reaksjoner, for å bevare forbudets allmennpreventive effekt.
Det er essensielt å beholde dagens regulering av cannabis fordi vi frykter at en legalisering vil føre til at flere får problemer. Og dette budskapet må komme tydelig frem.
Personer med rusmiddelproblemer skal ikke møtes med bøter eller fengsel for bruk og besittelse av narkotika, men med helserettede tiltak.
Ungdom som blir avdekket for bruk og besittelse av narkotika må få en forpliktende og helhetlig oppfølging, uavhengig av hvor i landet de bor.
Omsorgspersoner må involveres i oppfølgingen av ungdom som bruker rusmidler.
Politiet må sikres, men også selv utvikle riktige og bedre verktøy og få økte ressurser til forebygging og tidlig innsats.
Det trengs øremerkede ressurser til oppfølging i kommunene.

Legemidler

Det har vært en markant oppmykning i regelverket omkring foreskrivning av opioider de siste 10-20 årene. I samme periode har antallet langvarige brukere av reseptforeskrevene opioider økt kraftig. Norge er nå på 17. plass i verden over langvarig opiatbruk. For 20 år siden var nesten alle overdosedødsfall knyttet til heroinbruk og unge menn. I dag er det fremdeles opiater som forårsaker 8 av 10 dødsfall, men smertestillende medikamenter skrevet ut av lege dominerer. Samtidig er det flere og flere kvinner som dør av overdoser.

Blå Kors vil fremheve viktigheten av at dette tas på alvor, og at folkehelsemeldingen, så vel som en ny forebygging- og behandlingsreform, tar høyde for disse funnene.
Det skal fortsatt forskes på cannabis og andre narkotiske stoffer for bruk i medisin.
Prosedyrene for godkjenning av stoffer til medisinsk bruk må til enhver tid utformes på en måte som gjør at man unngår å omgå regelverket, og ikke bidra til å alminneliggjøre cannabisbruk.

Spillproblemer

De helsemessige utfordringene er store for dem som har problemer med spilleavhengighet. Angst, depresjon, stress, dårlig kosthold, dårlig søvn, tap av arbeidsforhold og selvmordsproblematikk ser vi dessverre rammer mange av våre pasienter. I tillegg rammer spilleavhengighet familie og pårørende tilsvarende.

Blå Kors mener:

Spilleproblemer må løftes opp som et folkehelseproblem.
Framtidens norske pengespillmodell må ha et ansvarlighetsnivå som tilsvarer minimum ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell.

Kompetanseløft

En ny reform for rusfeltet må være bred, og rette seg mot fagfolk som møter barn og unge, de unge selv, og helsepersonell som møter rusbrukere og deres familier.

En rekke pasienter blir akuttinnlagt ved somatiske avdelinger for rusrelaterte lidelser uten at ruslidelsen blir oppdaget. Konsekvensene kan være dramatisk for den enkelte og det svekker tilliten til systemet og er dyrt for samfunnet. En kompetansereform må omfatte fastlegene, spesialisthelsetjenesten og andre velferdsordninger som skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, NAV og politi, og inkludere god og dynamisk relasjonskompetanse som er viktig i arbeid med ungdom med skadelig bruk av rusmidler.

Blå Kors mener:

Fastlegen og kommunale lavterskeltilbud som helsestasjon og fritidsklubber, må få økt kompetanse for å oppdage hjelpebehov, samt hvordan kartlegge barn og unge som er i risiko ved å vokse opp i et hjem med alkohol- eller andre rusrelaterte problemer.
Barnehage- og skolepersonell, samt helsesykepleiere, må få den skoleringen de trenger for å kunne fange opp om et barn sliter gjennom økt kunnskap og gode verktøy for å kunne handle.
Det må settes av tid og ressurser til kompetansebygging blant helsepersonell for systematisk å ta i bruk kartleggingsverktøy knyttet til alkohol og andre rusmidler.
Kompetansen bør styrkes for lærere og helsepersonell knyttet til å ta den vanskelige samtalen med ungdom som har et rusproblem, men også for å avdekke rusproblemer.
Utdanningen av helse- og omsorgspersonell må i større grad vektlegge kunnskap om alkohol og avhengighet.
Kompetansen på rusavhengighet må økes i somatiske avdelinger, slik at pasientene kan få rett behandling, også for sin primærdiagnose.
Barnevernets kompetanse om utredning og behandlingstilbudet må styrkes.

Behandling

Det er viktig å redusere stigma og tabuer i samfunnet knyttet til mennesker med alkohol- og andre avhengighetsproblemer, slik at det blir enklere å søke hjelp og oppdage behovet for hjelpetiltak tidligere.

Det er en godt dokumentert sammenheng mellom alkoholbruk og en rekke somatiske og psykiske helseproblemer. Pasienter som kommer til rusbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten har ofte et mangeårig misbruk bak seg som burde vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt.

Det er mange veier inn i rusmiddelavhengighet, og like mange veier ut. Det er viktig å komme raskt til behandling og behandlingen må være individuelt tilpasset pasientens behov og ønsker. For å sikre likeverdig behandling i TSB må pasientgruppen ha tilgang på substitusjonsbehandling. Rettighetsvurdering til behandling i TSB må baseres på faglige vurderinger av hva som er best for pasienten.

Blå Kors mener:

Det må opprettes flere brukerstyrte plasser i behandlingsinstitusjonene.
Alle brukere som har krav på og ønsker det, skal sikres en individuell plan.
De kommunale egenandelene ved plassering av barn i rusbehandlingsinstitusjon (barnevern) må reduseres, slik at alle unge får den hjelpen de har behov for, uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon.
Barnevernets kompetanse om utredning og behandlingstilbudet må økes.
I tråd med samhandlingsreformen og pakkeforløpene må samarbeidet mellom TSB og de kommunale tjenestene styrkes.
Tjenestene innen TSB må styrkes med fagkompetanse for å sikre at pasientene får behandling for de lidelsene de har. Samarbeidet mellom ideelle aktører og spesialisthelsetjenesten må styrkes.
Nåværende lovverk må endres. Pasienter i rus- og/eller psykisk helsebehandling skal ikke lide økonomisk og oppleve forskjellsbehandling når det gjelder trygdeytelser sammenliknet med pasienter med somatisk sykdom.

Pårørende

Et betydelig antall mennesker i Norge lever til enhver tid under omfattende belastning fordi et familiemedlem har en skadelig rusbruk. Enkeltindividers alkohol- og rusproblemer har store konsekvenser for familier, pårørende og samfunnet. Familiemedlemmer som står nær en person med rusbrukslidelse er en ressurs og støtteapparat for den med rusproblemet. Dette kan være riktig, men det medfører ofte at den betydelige belastningen som pårørende utsettes for og erfarer, ikke tas på alvor. Dette har konsekvenser for fysisk og psykisk helse og den samlede livssituasjon for pårørende.

Blå Kors mener:

Det er svært viktig at pårørendes selvstendige behov for forebyggende tiltak, oppfølging og behandlingstilbud ivaretas og bygges ut.
Oppdragsdokumentene til spesialisthelsetjenesten skal inneholde økonomiske insentiver for pårørendeinvolvering.
Pårørende må få selvstendige rettigheter i spesialisthelsetjenesten, når de selv har behov for behandling.

Samhandling – overganger mellom tjenestenivåer og løslatelse fra fengsel

En av de store utfordringene innen TSB er stort frafall underveis i behandlingen og manglende sammenheng i behandlingsforløp og oppfølging etter behandling. Det er behov for individuell og systematisk oppfølging i alle overgangsfasene, det vil si etter avrusing, før institusjonsbehandlingen, og etter behandlingen.

Mange som har en rusmiddelavhengighet strever med å leve et vanlig liv. Det å gi disse personene “hverdagskompetanse” til å mestre grunnleggende områder i livet er vesentlig for å mestre hverdagen. Blå Kors har utviklet program for hverdagskompetanse.

I Blå Kors har vi tilbud for oppfølgning av mennesker i ulike soningsforhold, som oftest med en rusavhengighet. En betydelig andel av våre deltakere på disse tiltakene har svært få holdepunkter i livet. Flere mangler både arbeid, bolig, nettverk og fritidsaktiviteter. Mange besitter ikke den hverdagskompetansen som skal til og vet heller ikke hvordan dette skal etableres. Vi ønsker å bidra til at overgangene fra behandling til soning blir mest mulig «sømløs», basert på individuell skreddersøm.

Blå Kors mener:

Den enkelte rusavhengige skal ha en juridisk rettighet til poliklinisk behandling etter døgnbasert behandling.
TSB pakkeforløp må utvides til å inkludere poliklinisk behandling etter døgnbasert behandling, uten ny ventetid, med tilhørende tidsfrister for når egnet bolig, utdanning, arbeid og tiltak for nettverksbygging skal foreligge.
Kommunen må forplikte seg til å gi en faglig forsvarlig reetablering i kommunen i etterkant av behandling.
Det bør finnes et differensiert botilbud etter endt behandling, og man skal ikke kunne utskrives før egnet bolig med individuelt tilpasset støtte og oppfølging er på plass.
Satsing på jobb- og aktivitetstilbud i kommunene må styrkes.
Arbeidslivet har et særskilt ansvar for å gi mennesker med rusmiddelproblem nye sjanser og arbeidserfaring. Dette må stimuleres gjennom tilskuddsordninger hos NAV.
Det må opprettes et behandlingsforberedende kurs for å forebygge frafall i behandlingen og motivere for endring.

Evaluering og følgeforskning

Det må iverksettes evaluering og uavhengig følgeforskning av effektene av en ny reform. Det må gjøres raske endringer hvis en ser utilsiktede følger av reformen.

Last ned

Her kan du lese hele innspillet

pdf