I folkehelsemeldingen presenterer regjeringen den samlede innsatsen for å fremme bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen. Meld. St. 15 (2022-2023) ble lagt frem 31. mars 2023, og Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget behandler nå saken.
Blå Kors er svært fornøyd med at regjeringen tar FNs bærekraftsmål på alvor og vil prioritere folkehelsearbeidet og innsatsen mot sosiale helseforskjeller. Tiltakene i folkehelsemeldingen vil bidra til å øke livskvaliteten for det enkelte menneske og sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Også helsepersonellkommisjonen vektlegger dette.
Blå Kors har deltatt i arbeidet til Sir Michael Marmot og NTNU om sosiale determinanter og helseforskjeller i Norge. Vi har representert sivilsamfunnet og de stille stemmene i kreative workshoper, og har bidratt til å konkretisere reelle utfordringer.
Vi støtter de åtte prinsippene for politikkutvikling der tidlig innsats for barn og unge, og å sette alle barn, unge og voksne i stand til å maksimere evnene sine og ha kontroll i eget liv, inngår. Vi merker oss anbefalingen om proporsjonal universalisme, det vil si at tiltak bør være universelt innrettet, men virke best for de som trenger det mest.
Oppvekstmiljø og lavterskeltilbud for barn og unge
Vi vet at levekårsutfordringer går i arv. Levekårsutfordringer er en av de viktigste risikofaktorene for psykiske problemer. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt eller opplever utenforskap, ofte kjenner på ensomhet og skam og har større sjanse for å oppleve fysiske og psykiske plager. I tillegg øker sjansen for å falle ut av utdanning og bli stående utenfor arbeidslivet. De har også større risiko for å utvikle avhengighetsproblematikk.
Blå Kors ser frem til at regjeringen legger frem en stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet særlig rettet mot barn, unge og deres familier.
Jevne ut forskjeller i levevaner
Røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkoholbruk har stor innvirkning på folkehelsen.
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer lever i gjennomsnitt 15–20 år kortere enn resten av befolkningen.
Alkohol står i en særstilling ved å ha negative konsekvenser for andre enn den som drikker. Barn, partnere, ektefeller og andre nærstående personer bærer tunge belastninger. Omfanget av dette er underkommunisert. Om lag 90 000 barn i Norge har forelder med alkoholbrukslidelse.
Barn av forelder med alkoholbrukslidelse eller risikofylt alkoholkonsum har forhøyet forekomst av en rekke psykososiale problemer, de har høyere sannsynlighet for å få egne rusproblemer og psykiske lidelser.
Blå Kors er glad for at alkoholstrategien føres videre frem til 2030, og at regjeringen vil forsterke innsatsen når det gjelder å forebygge alkoholskader som rammer barn og unge.
Regjeringen skriver at det vil være utfordrende for Norge å nå mål om 20 prosent reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030, siden Norge allerede har tatt ut en stor del av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpolitikk.
Ikke desto mindre vil Helse- og omsorgsdepartementet arbeide for å nå dette målet. Blå Kors mener dette vil være et viktig arbeid, da det fortsatt er store gevinster å hente. I tillegg til bedre folkehelse og livskvalitet for pårørende, så er det også store økonomiske gevinster for samfunnet hvis vi lykkes med å redusere skadelig bruk av alkohol. En rapport fra Oslo Economics i 2022, utført på vegne av Blå Kors, Actis og Av og til viser at alkoholvanene våre koster samfunnet mellom 80 og 100 milliarder kroner i året.
Hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk må videreføres.
Det må innføres advarselsmerking av alkoholemballasje, med innholds- og helseinformasjon for å øke kunnskapen i befolkningen om mulige helseskader av alkoholbruk, slik Verdens helseorganisasjon anbefaler. Norge bør følge Europakommisjonen sitt arbeid på området.
Sivilsamfunnets rolle i folkehelsearbeidet
Sivilsamfunnet med frivillige og ideelle organisasjoner har en nøkkelrolle i det norske samfunnet. I sum representerer den frivillige innsatsen årlig 75 mrd. kroner i verdiskaping. Dette er en stor kraft, også i en folkehelsekontekst.
Frivilligheten står i et godt og helhetlig samspill med ideelle organisasjoner. Disse spiller en viktig rolle i å bidra til tjenestetilbudet, som er preget av høy kvalitet, mangfold, valgfrihet og fleksibilitet.
Mange ideelle organisasjoner er ledende på sine fagfelt, og kjennetegnes ved at de kommer tett på pasientene, brukerne og lokalmiljøet de opererer i. Dette gir særlige fortrinn for innovasjon og utvikling. Ideelle aktører har fleksible organisasjoner med korte beslutningsveier og kan dermed raskt sette nye ideer ut i livet.
Blå Kors erfarer at myndighetene legger til rette for samskaping med ideell sektor på flere av områdene vi har tjenester. Dette bidrar til at innbyggerne får mer treffsikre, robuste og bærekraftige tjenester som gir store samfunnsgevinster.
Når folkehelseloven skal revideres bør det ses på hvordan sivilsamfunnet kan få en mer forpliktende rolle i folkehelsearbeidet.
Også fylkeskommunene og staten bør få et tydeligere ansvar i folkehelseloven. Folkeregisterlogikken som folkehelseloven bygger på gjennom et tydelig kommunalt ansvar for folkehelsearbeidet, bør endres. Et eksempel er studenter som bor andre steder enn der de er folkeregistrert. Mange tiltak er stedsuavhengige på grunn av digitaliseringen i samfunnet.
Spilleproblemer
Problemer med pengespill er økende. Tall fra 2020 viser at 55 000 personer er problemspillere, og at 122 000 er i risikosonen for å bli det. Det er en økning på 34 000 problemspillere siden den forrige undersøkelsen i 2015. Også problemer med dataspill øker.
Mangel på kunnskap, forståelse og åpenhet gjør det ekstra vanskelig for folk med spilleavhengighet å snakke om problemene sine til andre.
Blå Kors er glad for at regjeringen løfter spilleproblemer i folkehelsemeldingen.
Framtidens norske pengespillmodell må ha et ansvarlighetsnivå som tilsvarer minimum ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell. Den forebyggende innsatsen mot penge- og dataspilleproblemer må øke.