Skolevegring er et voksende problem som påvirker tusenvis av elever i Norge.
Skolevegring kjennetegnes ved at elever har det vanskelig med å møte opp på skolen, selv om de ofte egentlig ønsker å være der. Det er viktig at foreldre og foresatte tar kontakt med skolen for å prøve å finne løsninger som kan gjøre skolehverdagen lettere for eleven.
Kort oppsummering
- Skolevegring er et voksende problem som påvirker tusenvis av elever i Norge.
- Skolevegring er ufrivillig fravær fra skolen, ofte på grunn av frykt eller engstelse, og skiller seg fra skulking.
- Årsakene til skolevegring inkluderer angst, depresjon, mobbing, lærevansker og familieforhold.
- Tiltak for å hjelpe elever med skolevegring inkluderer tidlig identifikasjon, samarbeid mellom skole, hjem og helsetjenester, tilpasset undervisning og støttesamtaler.
- Forebygging av skolevegring innebærer å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer, gode relasjoner mellom lærere og elever, og tidlige tiltak ved første tegn på problemer.
Hva er skolevegring?
Skolevegring er ufrivillig fravær som ofte forklares med frykt eller engstelse for å være på skolen. Dette skiller seg fra skulking ved at elevene som vegrer seg ofte ønsker å gå på skolen, men ikke orker eller klarer det.
Skolen er et viktig sosiale felleskap og en sentral del av oppveksten. Skoler er ikke bare viktig for utdanning og arbeid, men også for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring.
Visste du at?
Skolevegring er ikke uvanlig, og det antas at rundt 3,6 prosent av barn og unge i skolepliktig alder som har vansker som kan betegnes som skolevegring.
Dette tilsvarer omtrent en i hver klasse.
Årsaker til skolevegring
Årsakene eller symptomene til skolevegring kan være mange og sammensatte. Vanlige årsaker er:
- angst og depresjon.
- mobbing og sosial ekskludering.
- lærevansker eller manglende mestringsfølelse.
- familieforhold.
Angst og depresjon
Skolevegring er ofte knyttet til emosjonelle faktorer som angst og depresjon. I forlengelsen av dette viser studier at sammenhengen mellom angst og skolevegring er sterkere enn sammenhengen mellom depresjon og skolevegring. Omtrent 50 prosent av elever som blir henvist til spesialtjenester for skolevegring, har diagnoser som angstlidelser, depressiv lidelse eller begge deler.
Det er viktig å merke seg at ikke alle elever med angst vegrer seg for å gå på skolen, noe som tyder på at det som regel er en kombinasjon av flere faktorer som fører til skolevegring.
Mobbing og ekskludering
Det er en sterk sammenheng mellom mobbing og skolevegring.Forskning viser at elever som blir mobbet har mer en doblet risiko for skolevegring sammenlignet med andre elever. Mobbing påvirker elevenes holdninger til skolen og utgjør en risikofaktor for psykiske plager, som også kan henge sammen med angst og depresjon.
Lærevansker og manglende mestring
Lærevansker og manglende mestring ser ut til å være viktige risikofaktorer for hvorfor barn og unge utvikler skolevegring. Elever som opplever at det er utfordrende å få til faglige oppgaver kan føle seg usikre, noe som kan føre til at de prøver å unngå skolen.
Manglende mestring kan føre til prestasjonsangst og stress, som igjen kan bidra til skolevegring. Dette viser viktigheten av tilpasset opplæring og sette i gang tiltak tidlig for elever som strever faglig.
Familieforhold
Familieforhold kan også påvirke utvikling av skolevegring. Utfordringer i hjemmet, dårlig samspill i familien, overbeskyttende foreldre eller foreldre som er fysisk eller psykisk syke er risikofaktorer som kan bidra til at elever utvikler skolevegring.
Det er viktig å kartlegge familiesituasjonen og involvere foreldrene i arbeidet med å hjelpe elever som strever med skolevegring.
Tiltak for skolevegring
Tiltak for å hjelpe elever som opplever skolevegring er ofte en kombinasjon av strategier fra skolen, foresatte og andre støttespillere. Opplæringsloven nevner ikke skoleværing og rettigheter spesifikt. Likevel viser loven til skolen skal tilpasse opplæringen til elever, så alle kan få de samme mulighetene til å lære, uavhengig av forutsetningene.
En helhetlig tilnærming som involverer både emosjonell støtte, strukturert pedagogisk planlegging, og tett samarbeid mellom skolen og hjemmet, kan hjelpe elever med skolevegring til å finne tilbake til en normal skolehverdag.
Tidlig identifikasjon
Det er viktig å identifisere tegn på skolevegring tidlig. Dette kan inkludere hyppige fravær, unnskyldninger for å unngå skolen, eller angstrelaterte symptomer når de skal på skolen.
En grundig kartlegging av elevens utfordringer og behov er viktig for å kunne tilby de mest effektive tiltakene.
Samarbeid mellom skole, hjem og helsetjenester
For å hjelpe elever med skolevegring er det viktig med et tett samarbeid mellom skole, hjem og helsetjenester. Dette kan innebære regelmessige møter for å få en felles tilnærming for å best mulig kunne støtte eleven.
Det er viktig at foreldre eller foresatte involveres tidlig for å få en god forståelse av problemet og årsakene til skolevegring, og få laget en god plan for veien videre. Åpen kommunikasjon og støtte hjemme kan bidra betydelig.
Tverrfaglig samarbeid med eksterne instanser er også viktig. Dette kan for eksempel være barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), eller andre helse- og omsorgstjenester.
Tilpasset undervisning
Elever med skolevegring trenger ofte en individuelt tilpasset plan. Skolen skal kunne tilby tilpasset opplæring til alle elever. Dette innebærer at alle skal kunne ha like muligheter til god læring, uavhengig av forutsetningene. For skolevegring kan løsninger som delvis hjemmeundervisning, skreddersydd timeplan, eller alternative læringsmiljøer være gode former for tilrettelegging.
En tilpasse timeplan, ekstra faglig støtte, og å kunne tilby et trygt sted for eleven ved behov, er viktige grep for å gjøre skolehverdagen mer overkommelig.
Dersom en elev har vært borte en periode, kan det oppleves overveldende å være tilbake fullt fra første dag. En gradvis tilbakevending til skolen er ofte mer effektiv.
Støttesamtaler
Profesjonell hjelp fra skolens rådgivere, psykologer eller utenforstående terapeuter kan være avgjørende. Her kan eleven få hjelp eller veiledning med å håndtere underliggende årsaker til skolevegring, som angst, depresjon eller sosiale problemer.
Et viktig tiltak er også å motivere eleven ved å fokusere på personlige målsettinger, interesser og fremtidsmuligheter.
Sosial støtte
Skolen kan legge til rette for støtte fra medelever eller mentorer. Dette kan skje gjennom vennegrupper eller fritidsaktiviteter.
I tillegg må skolen sørge for et trygt og inkluderende miljø hvor mobbing og andre uønskede hendelser håndteres umiddelbart.
Forebygging av skolevegring
Trygge og inkluderende læringsmiljøer
En trygg og inkluderende skole er avgjørende for å forbygge og hindre skolevegring. Dette innebærer aktivt og målrettet arbeid mot mobbing, sørge for at alle elever blir sett og hørt, og skape et miljø der det er lov å gjøre feil og lære av dem.
Gode relasjoner mellom lærere og elevene
Gode og trygge relasjoner mellom lærere og elever kan bidra til å forebygge skolevegring. Når elever føler at lærerne bryr seg om dem og støtter dem, blir det lettere å komme på skolen selv på vanskelige dager. Lærere kan bygge gode relasjoner ved å vise interesse for elevenes liv utenfor skolen og være tilgjengelige for samtaler.
Tidlige tiltak ved første tegn på problemer
Det er viktig å reagere raskt ved tegn på problemer og utfordringer. Hvis skolen og foreldre ser at en elev ofte er borte fra skolen, virker trist eller engstelig, eller opplever lite mestring, er det viktig å handle raskt. Gjennom å snakke med eleven, identifisere utfordringer og sette inn tidlig støtte, kan man ofte forhindre at problemene utvikler seg til alvorlig skolevegring.
Generell: Avsnitt forklarer årsak til at temaet eksisterer eller forekommer i sin helhet og hvordan de ulike årsakene henger sammen.
Viktige spørsmål man kan stille:
- Er det ting i skolen som forårsaker elevens fravær? Hva kan skolen gjøre for at eleven skal få det bedre, for å redusere stress, ubehav og utrygghet?
- Hvordan er læringsmiljøet i klassen?
- Hvordan er elevens relasjoner til medelevene?
- Har eleven blitt utsatt for mobbing?
- Kan eleven ha en diagnose som krever utredning?
- Har eleven en diagnose som krever at skolen tilrettelegger bedre enn den allerede gjør?
- Er det forhold i hjemmet som gjør det vanskelig å gå på skolen?
Blå Kors skoler
Blå Kors har seks videregående skoler i Norge, og de er alle tilrettelagte skoler for elever med særskilte behov og som trenger tettere oppfølging i et mindre skolemiljø. Dette kan for eksempel være skolevegring.
Blå Kors’ videregående skoler strekker seg langt for at elevene skal oppleve mestring og at de gjør noe de liker. Vi tar teorien med ut av klasserommet så langt det lar seg gjøre, og elevene får derfor lære teori gjennom praktisk øving. I tillegg er alle skolene leksefrie. Dette er mulig fordi skolene har små klasser og få elever per lærer. Det gir en tettere oppfølging av hver enkelt elev, både faglig og sosialt.
Blå Kors videregående skoler er et særskilt og tilrettelagt undervisningstilbud for elever som trenger tett oppfølging i et mindre skolemiljø.
Elever følger normale planer og krav for videregående skoler, både for yrkesfaglige linjer og påbygg. Her er målet at alle skal få muligheten til å finne en vei til utdanning og bli en inkludert del av samfunnet og arbeidslivet.
Det er samtidig viktig å understreke at Blå Kors videregående skoler ikke er konkurrenter til den offentlige skolen. Vi er et supplement med et ønske om å hjelpe elever med særskilte behov til å mestre og finne glede i skolehverdagen.
Hvordan søke skoleplass
Den offisielle fristen for å søke videregående på særskilt grunnlag er 3. februar. Men for Blå Kors sine skoler er ikke denne fristen absolutt. Skolene har løpende opptak, også etter 3. februar.
Det er veldig enkelt å søke utdanning hos Blå Kors videregående skoler gjennom skolenes nettsider eller gjennom Vigo.
For å få skoleplass må eleven i tillegg ha en anbefaling som viser deres behov for særskilt tilrettelegging. Denne kan for eksempel være fra en rådgiver på ungdomsskolen, kontaktlærer, lege, NAV, psykolog eller oppfølgingstjenesten i kommunen.
Om det er noe du lurer på, håper vi du tar kontakt med nærmeste Blå Kors skole.
Spørsmål og svar om skolevegring
Skolevegring er ufrivillig fravær som ofte forklares med frykt eller engstelse for å være på skolen. Dette skiller seg fra skulking ved at elevene som vegrer seg ofte ønsker å gå på skolen, men ikke orker eller klarer det.
Snakkekort
Vi har utviklet snakkekort som en snarvei til gode samtaler. Kortene får du i fysisk og digitalt format – helt gratis!
Ønsker du flere ressurser til bruk i arbeid med barn og unge?
Sjekk ut vår ressursbank.