Gaming til bekymring og begeistring
Dataspill er til stor glede for barn, unge og voksne. Samtidig er gaming en kilde til konflikt i mange hjem, og kan skape problemer både hos spilleren og de rundt spilleren.
Vi vet at mange foreldre i dag er usikre på hvordan de skal håndtere ungdommens digitale hverdag og hvordan de skal forholde seg til dataspillingen deres.
Kort oppsummering
- Dataspill gir glede til mange, men kan også skape konflikter og problemer i hjemmet.
- Mange foreldre er usikre på hvordan de skal håndtere barnas dataspilling og den digitale hverdagen.
- 86 % av 9-18-åringer spiller dataspill, med Fortnite, FIFA, Minecraft, Roblox, Call of Duty og GTA som de mest populære spillene.
- Forskning viser at dataspill kan ha kognitive, motiverende, emosjonelle og sosiale fordeler, som forbedret kreativitet, bedre problemløsningsevner og økt samarbeid.
- Mange foreldre bekymrer seg for tidsbruk, avhengighet og at barna ikke skal være sosiale. Samtidig er det et paradoks at mange foreldre ikke viser interesse for barnas dataspilling.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, og kvalitetssikret av oss.
Spillvaner hos barn og unge
Ifølge tall fra Medietilsynets undersøkelse fra 2020 spiller 86 % av 9 – 18-åringene dataspill; 96 % av guttene og 76 % av jentene. Blant de mest populære spillene er det: Fortnite, FIFA, Minecraft, Roblox, Call of Duty og GTA.
Grunner til at barn spiller
- Det er lek og moro
- Innlevelse i ny verden
- Historiefortelling
- Kultur fra nytt synspunkt
- Virkelighetsflukt
- Meditasjon
- Mestringsfølelse
Visste du at?
For mange ungdommer (og voksne) er gaming en viktig sosial arena. Allikevel melder flere ungdommer om at det gjennomgående er lite aksept til dataspilling blant foreldre, og at foreldrene i liten grad skjønner det sosiale aspektet eller poenget med å spille:
Fordeler med gaming
De siste 10 årene har størsteparten av forskning på dataspilling hatt fokus på potensielle skader relatert til vold, aggresjon, avhengighet og depresjon. Samtidig er det flere forskere i dag som etterspør mer balansert perspektiv i forskningen, og som i større grad kan vise til positive effekter ved å spille dataspill.
Det vises allikevel til omfattende studier på generelle funksjoner og fordeler ved dataspilling innen utviklings- og evolusjonspsykologi.
Kognitive fordeler:
- Interaktiv storyline: I stedet for å lære og lese manual først, lærer mange unge problemløsning gjennom å prøve, feile og eksperimentere.
- Forbedret kreativitet
Motiverende fordeler:
- Utvikler tro på egen intelligens
- Man blir belønnet for utholdenhet
- Man lærer å møte motstand med nysgjerrighet og pågangsmot
Emosjonelle fordeler:
- Påvirker humør (kan bli avslappet for eksempel)
- Intens stolthet
- Takler å feile
- Bygge sosiale relasjoner
- Lærer å takle frustrasjon og angst
Sosiale fordeler:
- Man blir belønnet for samarbeid
- Man støtter og hjelpe hverandre
Tall om gaming
Blå Kors utførte en Ipsos-undersøkelse blant foreldre om dataspill i 2021. Se hele undersøkelsen her
Over halvparten av foreldre bekymrer seg over barnas dataspilling
55% av foreldre bekymrer seg over barnas dataspilling. Tidsbruk, avhengighet og frykt for at barna ikke skal være sosiale, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling. Samtidig svarer også 50 % i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling. Det å være både bekymret og samtidig lite interessert – det er et interessant paradoks.
8 av 10 foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas spilling
Mange foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling på grunn av bekymringer rundt tidsbruk, risiko for avhengighet, sosial isolasjon, og manglende kunnskap om de positive sidene ved spilling. Disse faktorene gjør at foreldre ofte søker mer informasjon og veiledning for å støtte barna sine på en balansert måte.
Hvordan er situasjonen med dataspilling hjemme hos dere?
Flere interessante funn fra undersøkelsen
Foreldre og gaming
Ifølge Medietilsynet (2020) opplever mange barn at foreldrene støtter dem i tradisjonelle aktiviteter, men bare 18 % føler at foreldrene er interessert i dataspillene deres. Mange foreldre synes det er vanskelig å forstå barnas gaming-verden, som kan virke komplisert, tidkrevende og for noen – kjedelig.
Usikkerhet rundt dataspilling skyldes ofte at foreldre er usikre på hvordan andre foreldre setter grenser og balanserer spillingen.
Bekymringer
Tidsbruken, at barnet blir for lite sosialt eller avhengig, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.
«Moren min sier at jeg skal gå ut og være sosial, men jeg er mer sosial når jeg spiller. Selv om noen flytter til et annet land, så holder man kontakten.»
Gutt, 14 år
Foreldre står i ulike komplekser i hverdagen. Hvordan jobber man med balansegang, og hvordan setter man grenser når det ikke er enigheter om dette blant andre foreldre? De fleste foreldrene anerkjenner dataspillingens positive effekter, men for mange virker det som at det samtidig er en del usikkerhet rundt de negative effektene, som skaper bekymringer.
Vanlige bekymringer om barnas spilling
- Tidsbruk
- Barnet blir for lite sosialt
- Avhengighet
- Frykt for negative konsekvenser i spillet (grovt språk, vold, dårlig kjønnsrollemønster)
- Nedprioritering av lekser
- Ulike foreldrestiler
- Stillesitting
- Krangling
- Ensidighet
- Tap av kreativ sans
Det store spekteret av bekymringer knyttet til dataspill som foreldre rapporterer om, viser oss et komplekst bilde av ulike utfordringer i hverdagen.
Er du bekymret for ungdommen din sin dataspilling eller andre i nær relasjon, er det viktig å ha et blikk for helheten. Tenk over hva som kan ligge bak spillingen. Dersom du kun ser på dataspillingen som et problem så mister du kanskje kunnskap om andre viktige områder, som ungdommen kan strever med. Ved bekymring – snakk med ungdommen!
Konflikter
En del foreldre uttrykker bekymring rundt det at konflikter kan oppstå fordi noen barn ikke greier å skille mellom det som skjer i spillet og det som er virkelig, og fordi underliggende aggresjon i tas ut i spillet – en arena uten voksne tilstede.
I en familie vil nesten all kommunikasjon om spill handle om regulering, og til forskjell fra andre fritidsaktiviteter er det få vanlige samtaler knyttet til spill. I følge Morti Kvisvik er det rart at gaming ofte bare blir sett på som en tidstyv når det betyr mye for mange.
Konflikter rundt dataspilling kan ofte dreie seg om verdikonflikt. Selv om dine verdier handler om å være ute og gå på ski, så kan ungdommen også ha andre verdier. Vær nysgjerrig på ungdommen din.
Råd til foreldre om gaming
Foreldre overstrømmes i dag av tips og råd om hvordan de skal håndtere gamer-barna sine. Hvordan sette grenser, og hvordan engasjere seg mer. Allikevel rapporterer foreldre om stor usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling.
Råd for å involvere deg i spillingen
- Snakk med barnet om spillingen. Spørsmål man kan stille er for eksempel:
- «Hvem» er du i spillet?
- Hvorfor syns du det er gøy å spille?
- Hva er det som er utfordrende.
- Bli enige med barnet om en grense om hvor lenge de syns det er greit å spille.
Ekspertens råd om hvor lenge barn bør få spille:
- Jo yngre, jo mindre spilletid
- Jo mer utfordret, jo mindre spilletid
- Ved svært god funksjon – la dem bestemme selv?
- Spill kan være en bra belønning for å gjøre lekser, men leksene må gjøres først
Gaute Godager (spillutvikler og psykolog)
Spill og avhengighet
Gaming kan være fantastisk, men noen ganger kan det gå for langt. Dersom spillingen blir altoppslukende, og det er det eneste barnet vil drive med. Det går på bekostning av lekser, skole og nattesøvn.
Spiller du for mye? Dette er faresignalene:
Følgende tegn peker på at dataspilling har blitt problematisk, og at du kan ha nytte av å se på hvordan og hvorfor du spiller. Dersom du kjenner deg igjen i flere av de følgende tegnene, kan det være et tegn på at du trenger å oppsøke hjelp.
Dataspillavhengighet er karakterisert av et mønster av tilbakevendende video/dataspillatferd – enten online eller offline, som vises ved:
- Du spiller ofte lengre enn planlagt.
- Du spiller til tross for at du blir frustrert, får det dårlig, blir svært sint.
- Du kjenner deg urolig når du ikke spiller.
- Du bruker mer penger enn du hadde ønsket eller planlagt på/i spill.
- Du stopper med andre aktiviteter som tidligere ga glede fordi du heller vil spille.
- Du isolerer deg fra venner og sosiale aktiviteter eller føler deg ensom utenfor spillet.
- Du lyver om hvor mye du har spilt.
- Du mister fokus på skole, jobb og andre rundt deg på grunn av spillet.
- Du opplever konflikter med venner, familie, kjæreste på grunn av spillingen.
- Du har problemer med å sove på grunn av spillingen.
- Du tenker mye på spill og på neste gang du kan spille, når du ikke spiller.
5 av disse kriteriene må være oppfylt over lengre tid; det må ha vart i minst 12 måneder og er et tilbakevendende problem.
Spørsmål og svar om gaming
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål rundt gaming.
I en familie vil nesten all kommunikasjon om spill handle om regulering framfor vanlige samtaler knyttet til spill (til forskjell fra andre fritidsaktiviteter). En inngang kan være å spørre barnet om «hvem» man er i spillet, hvorfor synes man det er gøy å spille og hva er det som kan være utfordrende.
Gaming påvirker hjernen på flere måter, både positivt og negativt:
Positive effekter:
- Forbedret kognitiv funksjon: Gaming kan forbedre evnen til å løse problemer, strategisk tenking og beslutningstakning
- Bedre hånd-øye-koordinasjon: Mange spill krever raske reaksjoner og presise bevegelser, noe som kan styrke hånd-øye-koordinasjonen
- Økt intelligens: Studier har vist at barn som spiller mye dataspill kan utvikle høyere intelligens over tid.
- Stressmestring: Gaming kan hjelpe med å håndtere stress ved å tilby en måte å koble av og fokusere på noe annet
Negative effekter:
- Avhengighet: Overdreven spilling kan føre til avhengighet, noe som kan påvirke andre deler av livet negativt.
- Sosial isolasjon: For mye tid foran skjermen kan redusere sosial interaksjon med venner og familie.
- Fysisk helse: Langvarig stillesitting kan føre til helseproblemer som dårlig holdning og vektøkning.
Det er viktig å finne en balanse og sørge for at gaming ikke går utover andre viktige aktiviteter og relasjoner.
Kilde: ung.no
Det er viktig å balansere gaming med andre aktiviteter og sørge for at det ikke går utover skole, fysisk aktivitet eller sosiale relasjoner. Moderasjon og veiledning fra foreldre er nøkkelen til å dra nytte av de positive effektene uten å oppleve de negative.
Gaming kan være lærerrikt på mange måter:
- Kognitivt: Forbedre hukommelse og problemløsning.
- Sosialt: Kommunikasjon, samarbeid, planlegging og strategi
- Praktisk: Finmotorikk og språklæring
- Overdreven spilling,
- Redusert sosial interaksjon med familie og venner
- Langvarig stillesitting
- Forstyrret søvnmønster og dårlig søvnkvalitet
- Aggresjon
I følge forskere fra det tyske Max Plack-instituttet konkluderer en studie fra 2018 imidlertid at dataspill ikke gjør deg mer aggressiv eller mindre empatisk.
Det finnes dessverre ingen regel for hvor mye dataspilling som er greit.
Undersøkelser om medievaner i Norge gir dessverre ikke svar på spørsmålet mange foreldre stiller seg – hvor mye er det vanlig å spille? Dette er fordi undersøkelsene ikke isolerer gamere og tidsbruken deres på onlinespill. Barnevakten har nyttig informasjon om dette her: https://www.barnevakten.no/hva-er-passe-skjermtid/
At det er altoppslukende, det er det eneste som betyr noe. Gaming er det eneste du vil drive med. Det går på bekostning av alt annet, som lekser, skole og nattesøvn. Så hva det går utover er kanskje viktigere å se på enn antall timer som blir brukt da. Som kanskje var en vanligere målestokk før.
Den viktigste forskjellen handler om ferdigheter. De færreste spill i gambling handler noe som helst om ferdighet. Du du kan ikke bli flinkere til å spille i enarmet banditt for eksempel, og sjansen din til å vinne er den samme uansett. Og for all del – du kan bli flinkere i poker, men du kan aldri bli så flink at du er garantert å vinne. I dataspill så er det alltid sånn at dine ferdigheter teller.
Spill er laget for å bli spilt. De er designet på en måte som gjør at man får lyst til å spille mer.
Strukturer ved spillene som opprettholder: Lys-og-lydeffekter, hurtighet, umiddelbar belønning, kontakt med andre spillere, poeng, «leveling», etc.
Blå Kors og spillproblematikk
Blå Kors spilleavhengighet tilbyr fjernbasert behandling
Blå Kors spilleavhengighet tilbyr gratis fjernbasert behandling til voksne som har problemer med data- og pengespill, uten henvisning.
- Fjernbasert behandling et tre måneders, nettbasert behandlingstilbud med ukentlige samtaler med terapeut.
- Hjelpelinjen er en anonym telefon og chattetjeneste.
Begge tilbudene er gratis.
Behandling hos Blå Kors
Blå Kors jobber med behandling av pengespill- og dataspillavhengighet. Vi har terapeuter og rådgivere med kompetanse på problemskapende gaming, der vil tilbyr samtaler med ungdom, familieterapi og veiledning til foreldre. Vi har klinikker flere steder i landet.
Test deg selv
Ressurser
Her finner du filmer, quiz, snakkekort og flere sider om gaming.
Gaming som sosial plattform
Kort beskrivelse av videoen, hva slags type video, hvem den er til og hva den handler om.
Foreldre med gamerbarn: involvering
Kort beskrivelse av videoen, hva slags type video, hvem den er til og hva den handler om.
Snakkekort
Vi har utviklet snakkekort som en snarvei til gode samtaler. Kortene får du i fysisk og digitalt format – helt gratis!
Ønsker du flere ressurser til bruk i arbeid med barn og unge?
Sjekk ut vår ressursbank.