Søskenforhold
Et søskenforhold kan ta mange former. Det er ofte mye kjærlighet og vennskap, men vonde og kompliserte følelser kan også oppstå, spesielt hvis rus er involvert. De du er glad i kan forandre seg, og noen ganger kan personen ende opp med å bli noen du frykter.
I familier der ett av barna har et rusproblem, får vedkommende ofte mye oppmerksomhet. Det kan være lett å glemme at rusavhengighet påvirker hele familien.
Mange søsken til rusavhengige forteller at de sliter med følelser som:
- redsel
- skyldfølelse
- skam
- sinne
- ensomhet
- tristhet
Disse følelsene er de på ingen måte alene om. Og det er heldigvis hjelp å få!
Er du mellom 13 – 35 år og har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer?
Du er ikke alene. Hos oss kan du få råd, veiledning og terapi. Vi tilbyr også par-, søsken- og familiesamtaler for pårørende.
Mellom barken og veden
I Blå Kors møter vi mange som sier at de blir dratt mellom lojaliteten de har til sitt søsken og lojaliteten til foreldrene. Ofte får de beskjed om å dekke over rusbruket overfor foreldrene, enten ved overtalelse eller trusler.
Senere, dersom rusmiddelbruken blir verre, kan følelsen av skyld oppstå. Skyldfølelse fordi man ikke gjorde noe for å stoppe bruken.
Jeg burde jo ha skjønt alvoret? er det mange som spør seg selv.
Dukker slike vonde tanker og følelser opp, er det viktig å vite at du ikke er ansvarlig. Som barn eller ungdom er det ikke din oppgave å ta ansvaret for søskens rusproblemer. Befinner du seg i en slik situasjon, bør du fortelle det til foreldrene dine eller en annen voksen du stoler på.
Man trenger å gi fra seg ansvaret til noen som faktisk kan gjøre noe med det, mange søsken tror de kan hjelpe mye mer enn de kan.
Det kan være vanskelig å fortelle om søskens rusmisbruk til foreldre eller andre voksne, fordi man kan være redd for at søsken blir sint og ikke stoler på deg lenger. Mange tenker at de ødelegger søskenforholdet dersom de sier fra til foreldrene sine
Det er mulig at ditt søsken vil være sint på deg en god stund, men tillit kan heldigvis bygges opp igjen. Får de hjelpen de trenger, vil de til slutt innse at du bare ville dem vel – og til og med kanskje takke deg!
Ta med en voksen
Har du foreldre som også har alkohol- eller andre rusproblemer, bør du ta med deg en annen voksen når du skal snakke med foreldrene dine.
Dette fordi man ofte kan bli møtt med latterliggjøring og bagetalisering fordi de selv har et rusproblem. Det er derfor fint å ha en annen voksen som kan hjelpe hele familien dersom rusen har tatt overhånd.
Jeg har vokst opp med en søsken som er rusmisbruker. Det har krevd mye, og har gjort at jeg føler meg mindre viktig enn alle andre. Jeg er til bry. Jeg må trøste meg selv. Jeg kan ikke bli elsket som annet enn en som hjelper til. En bidragsyter.
Sitat fra «Norske Hemmeligheter»
Tør ikke å ta plass
Å kjenne på at man ikke har rett til å ta plass eller utrykke egne problemer i familien, er ikke uvanlig. Mange føler de må kompensere for alle bekymringene som er knyttet til søskenet som ruser seg. Man ønsker ikke å belaste foreldrene og legge stein til byrden.
Mange vokser derfor opp til å bli ressurssterke mennesker, nettopp fordi de føler at de må klare alt selv – og ikke kan lene seg på andre. Samtidig har alle behov for omsorg, kjærlighet og noen å snakke med.
Det er derfor viktig å kjenne på sine egne behov og tørre å ta plass. Krev oppmerksomhet og omsorg selv om ditt søsken har problemer. .
Å leve i en «krigssone»
Mange kan oppleve at de er redde for sin søster eller bror. Rus kan nemlig forandre personen til en de ikke kjenner igjen. I noen tilfeller kan rusen også gjøre dem svært aggressive. Mange beskriver at de lever i en «krigssone» der de aldri vet om en slåsskamp i familien plutselig kan bryte ut.
Flere forteller også om episoder, hvor for eksempel en torpedo plutselig dukker på døra for å kreve penger, noe som naturligvis oppleves som svært skremmende og truende. I noen tilfeller kan volden faktisk bli så alvorlig at det kan handle om liv og død.
Hvis man ofte opplever slike alvorlige situasjoner, er det lett å tenke at det er normalt. Det er det på ingen måte! Det er også ofte lett å glemme at den som er rusavhengig er et menneske på lik linje som alle andre, og må behandles likt i akutte situasjoner.
- Blir du eller noen du kjenner, utsatt for vold, ring politiet på 112. Det er ingen forskjell på om det er søskenet ditt som utøver volden eller en tredjepart.
- Blir du, din søsken eller noen andre du kjenner skadet og trenger legehjelp? Ikke nøl med å ringe ambulansen på 113.
- Føler du deg utrygg eller er redd for at noe skal skje? Alarmtelefonen for barn og unge er alltid åpen! Telefonnummeret deres er 116 111.
Redselen for å miste søskenet sitt
Når en har søsken som er rusavhengig, er det dessverre ikke uvanlig å gå rundt med konstant redsel for at hen skal ta en overdose. Flere forteller at de har opplevd at mor eller far plutselig må løpe ut av døra. Frykten lyser i øynene deres og man skjønner raskt at det er alvorlig.
Utover det får man ofte lite informasjon om det som har skjedd. Dette er fordi foreldre ofte tror de beskytter søsken ved å dysse situasjonen ned. Som regel virker det mot sin hensikt da mangelen på informasjon ofte bidrar til mer usikkerhet og redsel.
Som søsken av en rusavhengig er det viktig å vite at du faktisk har rett på informasjon. La foreldrene dine få vite at det er bedre å være åpen enn å prøve og skjule vonde hendelser for deg. Vær klar på hva du trenger av informasjon, for lettere klare å fordøye det som har skjedd.
Vil unngå stigma
Det er dessverre fortsatt knyttet skam til det å være rusavhengig. Mange sier de derfor bruker mye energi på å prøve å skjule rusbruken i familien fordi de er redde for hva folk skal tro om dem.
Man er jo glad i familien sin og søskenet sitt, noe som gjør at mange føler et enormt ansvar for å skåne dem ved å holde det hemmelig for omverden.
Jeg var 12 år da jeg fikk vite at min bror var narkoman, var 18 år da jeg fortalte det til første person. Er 26 nå og kun fire av mine nærmeste vet det.
Sitat fra «Norske Hemmeligheter»
Mange vokser opp i hjem med rus
Fordi det er knyttet mye skam til rusmiddelbruk, hører en sjelden om andre familier som sliter, noe som gjør det desto vanskeligere å snakke om det. Rus i familier er dessverre svært utbredt og vanlig.
Folkehelseinstituttet anslår i en rapport at så mange som 90 000 barn og unge under 18 år i Norge vokser opp i hjem med rus. Det tilsvarer rundt 1 av 10 barn. Du er med andre ord ikke alene. Det er mange familier i samme båt.
Snakk med noen!
Når ting er tungt og vanskelig, kan det ofte hjelpe å snakke med noen. Hos Blå Kors Kompasset kan du prate med noen som vet mye om hvordan det er å vokse opp i et hjem med rus.
Dersom du ikke ønsker å komme alene, kan du ta med deg noen. Det kan være en venn, et familiemedlem eller en annen person du stoler på og føler deg trygg med. Noen ønsker også å ta med seg flere enn én person, og det er selvfølgelig helt i orden!
Hos Blå Kors Kompasset kan du komme fysisk, men du kan også sitte hjemme eller et annet sted hvis du heller ønsker å prate med en terapeut over nett. Tilbudet gjelder for barn og unge voksne mellom 13-35 år, og er gratis. Du behøver ingen henvisning.
Følg oss i sosiale medier
