Cannabis

Cannabis er det vanligste rusmiddelet i Norge etter alkohol.

Etter mange år der cannabisbruken har holdt seg stabilt i Norge, ser vi nå en økning i bruk både hos voksne og hos unge.

Undersøkelser viser også at cannabis oppleves som svært tilgjengelig. Blant gutter i tredjeklasse på videregående skole, svarer 51% at de har fått tilbud om cannabis det siste året (Ungdata, 2024).

På denne siden kan du lære mer om cannabis og hvordan det kan påvirke kroppen. Du finner informasjon og tips for deg som er ungdom, forelder, lærer eller annen fagperson.

Kort oppsummering

  • Cannabis er det vanligste ulovlige rusmiddelet i Norge, likevel er Norge blant landene i Europa med lavest forbruk.
  • Det har vært en økning i cannabisbruk de siste årene.
  • Cannabis kan være skadelig for hjernen, spesielt for unge der hjernen fortsatt er i utvikling.
  • THC-innholdet i cannabis er mer enn tredoblet siden 2010, noe som kan øke risikoen for skader.
  • 95% av all cannabis-relaterte budskap på TikTok er positive eller nøytrale til cannabis. Dette gir et ubalansert bilde av risikoene ved bruk.

Hva er cannabis?

Cannabis er et sentraldempende og hallusinogent rusmiddel som man primært røyker eller spiser. Ved røyking (joint) kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i alt fra én til flere timer, avhengig av person, dagsform og tidligere erfaringer med rusmiddelet. Dersom man inntar rusmiddelet oralt, vil virkningen inntreffe saktere, men kan også være kraftigere og mer langvarig.

Det er først og fremst virkestoffet THC i plantene som gir deg en ruseffekt. Virkestoffet CBD gir derimot ingen ruseffekt og forbindes først og fremst med medisinsk bruk.

Visste du at?

Cannabis er en samlebetegnelse for alle produkter som fremstilles av planten Cannabis sativa og Cannabis indica. De mest vanlige produktene er hasj, marihuana og CBD-olje.

Cannabis går ofte under gatenavn som weed, jay, grønt, brunt, gress, tjall, jonas, bønne, rev, keef og ganja.


Hva gjør cannabis med kroppen?

Ulike planter med ruseffekt kan gi til dels ulik virkning – fra beroligende og søvndyssende til stimulerende og psykedeliske. Cannabis kan gi flere bivirkninger – både fysiske og psykiske.

Det er stor variasjon i hvordan kroppen og psyken reagerer. Noen opplever få, til ingen effekter, mens andre opplever flere og mer alvorlige effekter. De aller fleste ligger midt i mellom.

Vanlige fysiske reaksjoner:

  • Tørrhet i munn
  • Rødhet i øynene
  • Svetting
  • Svimmelhet og kvalme
  • Hoste
  • Hodepine
  • Økt puls
  • Kroppen føles lettere/svevende
  • Økt matlyst

Vanlige psykiske reaksjoner:

  • Høy tankeaktivitet
  • Lattermildhet og pratsomhet
  • Sanseuttrykk som smak, lukt, farger og lyd forsterkes
  • Økt innadvendthet eller utadvendthet, avhengig av brukerens personlighet
  • Avslappende effekt og opplevd velvære
  • Problemer med søvn
  • Dårligere koordinasjon, konsentrasjon, korttidshukommelse og reaksjonsevne, også etter at ruseffekten avtar
  • Noen får også hallusinasjoner, angst og vrangforestillinger (paranoia)

Hvordan påvirker cannabis helsen?

De siste årene har hasj og marihuana blitt mer og mer potent, det vil si at innholdet av THC er høyere. I 2010 inneholdt beslaglagt hasj i underkant av 10% THC. I første halvdel av 2024 meldte KRIPOS at gjennomsnittlig styrkegrad lå på 25 %. Men styrken har variert stort, alt fra 2% til 42%.

Det økte nivået av THC i cannabis, øker også sjansene for helseskader ved bruk – både kortsiktige og langsiktige skader.

  • Kortsiktige skader

    Selv om cannabisbruk kan være skadelig, vil de aller færreste oppleve negative helseeffekter ved bruk. Det er stor variasjon i hvordan kroppen reagerer, der noen kan oppleve få symptomer og andre mange.

    Noen kan oppleve kvalme, konsentrasjonsvansker, engstelse, hjertebank, nedstemthet og angst. Samtidig kan andre oppleve økt selvtillit, avslapning, velvære og lattermildhet. Disse effektene kan også variere mellom hver gang en bruker cannabis, og vil som regel gå over når rusen avtar.

    Hvis cannabis brukes sammen med andre rusmidler som alkohol, kan rusen bli mer uforutsigbar og kan også gi større sjanse for negative virkninger.

  • Langsiktige skader

    Jevnlig bruk av cannabis og bruk over tid kan føre til flere langsiktige virkninger, både fysisk og psykisk. Langvarig bruk kan påvirke hukommelse, konsentrasjon, koordinasjon, reaksjonsevne og evnen til problemløsning.

    Cannabisbruk kan øke risikoen for å utvikle mer langvarige psykiske problemer og lidelser, som hallusinasjoner, angst, vrangforestillinger eller psykose. Risikoen er høyest ved hyppig og langvarig bruk, ved sterkt THC-nivå, eller hvis du tidligere har opplevd negative psykiske effekter av cannabis.

    Sterkere THC-nivå har ført til at flere får cannabis-psykoser som følger av bruken. Tilstanden innebærer at de psykotiske symptomene som enkelte opplever under selve cannabisrusen, som hallusinasjoner, paranoia og angst, vedvarer også etter at den akutte rusvirkningen har avtatt.

    Normalt vil denne type psykose gå over etter noen dager eller uker, og brukeren er som regel klar over at man er psykotisk og at symptomene har sammenheng med inntaket av rusmiddelet.

  • Unge og skader

    Unge kan være ekstra utsatt for skader av rusbruk. Dette fordi hjernen er ikke fullt utviklet før man er ca. 25 år, og rusmidler kan påvirke utviklingen av hjernen negativt. Hvis utviklingen blir forstyrret, kan man for eksempel få problemer med: hukommelsen, evnen til å lære, konsekvenstenkning, impulskontroll og å planlegge/sette mål.

    Cannabisbruk blant unge øker risikoen for psykiske problemer som depresjon, angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Sårbare personer og unge brukere er ekstra utsatte. Det er også større sjanse for avhengighet hos unge. Dette fordi rus påvirker hjernens evne til å styre impulser. Dårligere impulskontroll er forbundet med risiko for rusmiddelavhengighet senere i livet, og siden hjernen ikke er ferdig utviklet vil den ha mindre evne til å stå imot russuget sammenliknet med en ferdig utviklet hjerne hos voksne.

    Den beste måten å unngå skader, er ved å unngå bruk og utsette debut så lenge som mulig,

  • Cannabis til medisinsk bruk

    For alvorlige syke pasienter, kan medisinsk bruk av cannabis brukes som smertelindring når godkjente legemidler ikke er tilstrekkelig. Dette kan for eksempel være aktuelt for sterkt rammede kreftpasienter.

    Behandling med medisinsk cannabis er derimot strengt regulert. Svært få får behandling og det må søkes om av en legespesialist på sykehus. Både Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk må deretter godkjenne søknaden før man kan bruke stoffet som en del av behandlingsløpet.

Visste du at?

Forskere sett sammenheng mellom cannabisbruk og økt risiko for å utvikle schizofreni. Risikoen er større ved regelmessig bruk i ung alder. Når det er sagt, er det svært få av de som bruker cannabis, som utvikler en form for psykisk lidelse i løpet av livet.


Cannabis og avhengighet

En avhengighet preges av sterk lyst eller følelse av tvang til å innta noe, kombinert med problemer med å kontrollere inntaket og å avslutte inntaket, eller å begrense mengden som inntas. I prinsippet så kan alle bli avhengige av noe, men noen er mer disponerte for avhengighet enn andre.

Hasj og marihuana er ikke blant de mest avhengighetsskapende rusmidlene, men antallet som søker behandling har økt med 40 % siden 2010. Det anslås at rundt ti prosent av alle som bruker cannabis jevnlig, blir avhengig.

Sjansen for avhengighet øker blant de som bruker cannabis jevnlig, over lenger tid, med sterkt THC-innhold og hos unge brukere.

Hvis man røyker cannabis jevnlig og over lang tid, vil kroppen din bygge opp en toleranse mot cannabis og kroppen vil trenger en sterkere dose for å oppnå rus. Når kroppen ikke får tilførsel av rusmiddelet kan kroppen oppleve abstinenser. Vanlige tegn på abstinenser er konsentrasjonsvansker, irritabilitet, rastløshet, søvnvansker og angst. For noen går bruken over i å lindre abstinenser, heller enn å bruke cannabis for rusopplevelsen,

Hvis du opplever det vanskelig å slutte med cannabis eller å trappe ned bruken, kan det være et tegn på avhengighet. Andre tegn kan være at du lar cannabis komme foran andre ting som før var viktig i hverdagen, som venner, familie og aktiviteter.


Hvor utbredt er cannabis?

28%
av befolkningen i Norge har prøvd cannabis i løpet av livet
5.5 %
av nordmenn har prøvd cannabis det siste året

Stoffet er det mest vanlige, illegale rusmiddelet i Norge, og er først og fremst populært blant unge. I rapporten Narkotika i Norge svarte 28% av befolkningen mellom 16 og 64 år at de har prøvd cannabis. Likevel er Norge blant de landene i Europa med lavest forbruk i befolkningen.

Det har vært en økning i bruk de siste årene, både hos voksne og hos unge (Narkotika i Norge & Ungdata, 2024). Men de aller fleste som har prøvd cannabis, svarer at de bare har brukt cannabis noen få ganger.

Bruken er størst blant unge (16-30 år), hvor en tredjedel oppga å ha prøvd cannabis. I denne aldersgruppen svarte dobbelt så mange at de har brukt cannabis det siste året, sammenliknet med resten av befolkningen.



Unge og weed

De siste årene har det vært en økning i cannabisbruk blant ungdom i Norge. Økningen gjelder for begge kjønn, men er spesielt tydelig blant jenter.

10% av norske tenåringer har prøvd cannabis (Ungdata 2024). De fleste som har prøvd cannabis har bare prøvd en eller noen få ganger. Men cannabis er fortsatt vanligst blant eldre ungdom og blant gutter. Blant gutter på Vg3 har hver fjerde elev (24%) prøvd cannabis.

I Norge er gjennomsnittlig debutalder for cannabis 19 år. De aller fleste som har prøvd cannabis oppgir å få cannabis av venner og bekjente.

Ungdom og holdninger

Unges holdninger om cannabis har også endret seg. De siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i andelen som oppgir at de tror det er stor risiko for skade forbundet med å bruke cannabis. Dette til tross for THC-innholdet i cannabis har økt markant de siste årene, som igjen øker risikoen for skader. Unge er også mer utsatt for skader av cannabis, fordi hjernen fortsatt er i utvikling.

I en fersk IPSOS-undersøkelse, har vi spurt unge om holdninger, gruppepress og kommunikasjon med voksne. Undersøkelsen gir oss et bilde av noen trender blant ungdom (16-19 år) i Norge.

  • 16% av ungdommene svarer at de har opplevd press om å prøve cannabis.
  • 1 av 4 svarer at det er like vanlig at det brukes kokain og/eller cannabis på fest som alkohol.
  • 1 av 4 svarer også at det gir høyere sosial status å bruke ulovlige rusmidler på fest.
  • 8 av 10 snakker med foreldre om alkohol, men bare halvparten snakker med foreldrene om illegale rusmidler.
  • 6 av 10 at de ikke hadde sagt fra til en voksen hvis noen bruke kokain eller cannabis på fest.

Normalisering

Ungdom opplever cannabis som svært normalt og tilgjengelig. Blant gutter på Vg3 svarer over halvparten at de har fått tilbud om cannabis det siste året (Ungdata, 2024).

Dette kan tyde på at normaliseringen av illegale rusmidler blant unge fortsetter, og at en god del ungdom kommer i kontakt med rusmidler frivillig/eller ufrivillig i deres nærmiljø.

Visste du at?

Nesten alle innlegg om cannabis i sosiale medier er positive til cannabis?

Faktisk er over 95% av all cannabis-relaterte budskap på TikTok positive eller nøytrale til cannabis.

Svært få snakker om de negative sidene og risikoen ved bruk. Dette gir unge et ubalansert bilde av cannabis. Noe som er ekstra problematisk, siden unge er mest utsatte for skader.


Spørsmål og svar

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om cannabis.


Test deg selv

Hva kan du om cannabis? Test deg selv i vår kahoot-quiz om cannabis og utfordre vennene dine. Hvem kan mest?


Ressurser

Her finner du andre ressurser om cannabis og andre rusmidler.

Video: Men er det så farlig med cannabis, da?

Blå Kors på Arendalsuka Ung 2024.

Se video fra arrangementet og lær mer om hva cannabis er, virkestoffene, hvordan cannabis påvirker kroppen og cannabisutviklingen i samfunnet. Her får du også høre om gruppepress, snitching og frykten for å bli ekskludert. Hva skal egentlig til for å tørre å si nei?

Video: Men er det så farlig med cannabis, da? Blå Kors på Arendalsuka Ung 2024

Andre fagsider og artikler

Snakkekort

Vi har utviklet snakkekort som en snarvei til gode samtaler. Kortene får du i fysisk og digitalt format – helt gratis!

Ønsker du flere ressurser til bruk i arbeid med barn og unge?
Sjekk ut vår ressursbank.


Trenger du hjelp?

Blå Kors får stadig flere henvendelser av personer som er bekymret for sin egen cannabis-bruk. Er du i tvil, så be om hjelp! Ta kontakt med fastlegen, NAV eller psykolog og få en henvisning til oss. Blå Kors har mange forskjellige behandlingstilbud som spenner fra terapi til avrusning.

Sjekk ut Blå Kors sine behandlingstilbud

Sjekk også ut appen HAP, et anonymt og gratis selvhjelpsverktøy til deg som ønsker å slutte med cannabis. Appen er er utviklet av RUSinfo, KORUS Oslo og uteseksjonen i Oslo.

Les mer opp HAP og last ned appen her: Appen HAP – Rusinfo