Forebygging

1.Hjemmebesøksprogrammer til gravide og nybakte mødre som lever i vanskelige omstendigheter

2.Oppfølging av gravide kvinner (spesielt alkohol og rus)

1.Høykvalitetsbarnehager 2-5 år (early childhood education programmes) som støtter sosial og kognitiv utvikling

2.Foreldreveiledningsprogrammer som trener foreldreferdigheter. Dette er programmer som styrker familiebånd, tilknytning, støtter en aktiv foreldrestil, viser hvordan sette positive og støttende grenser, og hvordan foreldrene kan være en god rollemodell for sitt barn.

Det bør gis ekstra veiledning til utsatte grupper:

a.Spesielt til foreldre som har barn som ofte er syke eller i risiko

b.Spesielt til mødre som er deprimerte, har mentale vansker eller strever med rus

c.Veiledning rettet mot foreldre med barn med spesielle behov, som utviklingsforstyrrelser, inkludert lærevansker og vansker i autismespekteret

For skolebarn er det disse fire faktorene som virker mest forebyggende. Det handler om tiltak i skolen, om å trene sosiale ferdigheter, bygge godt klassemiljø, jobbe med skolenærvær, og om psykiske helsetilbud.

Fritidsaktiviteter står ikke på listen over dokumenterte forebyggende tiltak. Dette er fordi forskning viser at slike tiltak kan slå begge veier: De kan virke forebyggende, men de kan også virke rekrutterende til rus. Vi vet at alkohol og fotball for noen hører sammen. Vi må derfor gjøre som Island; jobbe aktivt med kulturen rundt idretten for at den skal virke rusforebyggende:

1.Programmer for personlig og sosial ferdighetstrening i skolen. Programmene fremmer et spekter av personlige, emosjonelle og sosiale ferdigheter. Programmene går over tid og er interaktive.

2.Programmer som fremmer godt klassemiljø og klasseledelse.

3.Arbeid med skolenærvær (rutiner, oppfølging, strategier)

4.Tidlig oppdagelse og hjelp ved psykiske helseutfordringer hos barn og unge

Tidlig sosialt samspill mellom barn og foreldre er viktig for barnets utvikling. Redusert tilgjengelighet og avbrutt kontakt som følge av rus- eller skjermbruk kan skape stress hos barnet og forstyrre relasjonen.

Foreldres alkoholbruk oppleves ofte som ubehagelig for barn lenge før (mamma eller pappa) den voksne blir diagnostisert med et alkoholproblem. Statistikk fra samtaletilbudet Blå Kors Kompasset viser at flertallet av de som i voksen alder tar kontakt for å få støtte på grunn av foreldrenes alkoholbruk i oppveksten, har foreldre som aldri har søkt hjelp for sine rusproblemer. Med andre ord: Mange opplever at foresattes alkoholbruk kan være ekkel og ubehagelig, selv om de i egne – og kanskje andres øyne- er «normaldrikkere».

Foresatte som drikker for mye alkohol, bidrar også til en fuktig drikkekultur hos sine egne barn og ungdommer. Omsorgspersoner bør derfor tenke gjennom eget alkoholforbruk, og være gode rollemodeller for sine barn og unge.

Alle barn kommer i kontakt med barnehage- og skoleapparatet.

Skolehelsetjenesten er viktig for å kunne hjelpe unge som har rusproblemer selv eller i familien. Frafall fra skole må også sees i sammenheng med situasjon hjemme, og det er viktig at kommunale myndigheter tilrettelegger for et godt samarbeid mellom skole, barnehage og hjem.  

Ungdommen ønsker mer og bedre rusundervisning

Det er satt av lite tid til rusundervisning på lærerplanen, og det kan være vanskelig å finne ut av hvordan man skal legge opp undervisningen. Du som er lærer, kan gjerne benytte Blå Kors sitt materiell.

Tips til deg som skal undervise om rus og rusmidler:

• • Lytt til elevene og deres spørsmål

• • Diskuter med åpent sinn

• • Gi korrekt informasjon

Det er essensielt at barnehagepersonell og lærere tør å snakke med foreldre om alkohol i hjemmet og å skape trygge og forutsigbare oppvekstkår. Barnehager bør utarbeide en mal for hvordan man tar opp alkohol som tema i foreldresamtaler og på foreldremøter.

Tips til deg som skal ha inntakssamtale i barnehage/ utviklingssamtale med foreldre

• • Våg å spørre om alkoholbruk i hjemmet

• • Vær åpen for det som blir sagt

• Allier deg med for eksempel helsesykepleier dersom du mistenker at samtalen kan avdekke forhold som bør rapporteres videre

Om du ønsker å engasjere deg i lokalmiljøet ditt, er det mange ting du kan gjøre – avhengig av alderen din og hvilke interesser du har.

Ungdom kan engasjere seg i ungdomsråd eller utvalg i kommunen eller melde seg inn i en organisasjon eller forening som jobber for det en er interessert i.

Forebyggende tiltak for kommuner og bydeler

• • Sosialpolitiske virkemidler: Utenforskap og fattigdom er et resultat av politikk

• • Leksehjelp og skolemat

• • Gjennomføre en boligpolitikk som hindrer trangboddhet

• • Gratis fritidsaktiviteter for de med behov

• • Muligheter til å låne sportsutstyr gratis

• • Gratis inngang på kulturelle tilbud/ kino med jevne mellomrom

• • Åpne biblioteker

• • Svømmehaller med vann i bassengene og fornuftige inngangspriser

• • Helsesykepleiere, kjentmann og nok sosiallærere med åpen dør og lav terskel

• • Frivillige som kan følge til og fra aktiviteter

• • Ferietilbud

• • God kollektivtransport og mulighet til å bruke skolebusskort til fritidsaktiviteter

• • Trygghetsskapende tiltak som lys langs gangveier, natteravner osv

Voksne kan starte eller lede fritidsklubber, være oppmann på fotballaget, tilby seg å kjøre til og fra aktiviteter. Man kan starte leksehjelp, jobbe for at svømmehallen skal være åpen, arrangere kurs i fotografering eller lage sitt eget innsektshotell. Bare fantasien setter grenser!

Det som er viktig er å tenke at alle i kommunene skal ha et tilbud og et sted der de blir sett og møtt på egne premisser. Og om man vet om noen som har det litt tøft, kan man kjøpe en ekstra is på 17. mai, eller stille opp med en ekstra bursdagsgave når klassen har selskap. Slik kan også den som ikke har med noe, få noe å gi bort.

Foreldre og foresatte oppfordres også til å ha felles regler og å snakke sammen om barnas hverdag, slik at alle kan føle seg inkludert.

Islandsmodellen representerer en omfattende strategi for å takle grunnleggende strukturelle problemer i samfunnet, som igjen kan føre til personlige utfordringer, inkludert rusproblemer. Denne tilnærmingen er preget av en systematisk og helhetlig tilnærming, og den har solid politisk støtte samt aksept blant samfunnets medlemmer.

Når man vurderer prioriteringene mellom målrettede tiltak rettet mot spesifikke risikogrupper og mer generelle forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen, oppstår et potensielt paradoks. Dette paradokset innebærer at tiltak rettet mot grupper med lav risiko kan ha en samlet sett større effekt enn tiltak rettet mot grupper med høy risiko. Forklaringen ligger i at selv om effekten av tiltakene rettet mot mange individer kan være relativt liten, kan den samlede endringen være betydelig større enn effekten av målrettede tiltak mot få personer.

Målet om å nå de som trenger det mest er naturligvis viktig. Imidlertid indikerer forebyggingsparadokset at det, fra et folkehelseperspektiv, ikke nødvendigvis er mer målretting som er den mest effektive tilnærmingen. Paradokset antyder at de største positive effektene på helhetstallene oppnås gjennom bredt rettede, universelle strategier som når ut til hele befolkningen.

Kilde: forebygging.no/Helsedirektoratet

Tiltak som rettes mot alle barn, unge og foresatte, og som styrker beskyttelsesfaktorer, utgjør en essensiell del av en helhetlig tilnærming til rusforebygging. Universelle forebyggende tiltak, som tar sikte på å nå hele befolkningen, viser seg å være mer effektive enn de som kun fokuserer på de i risikosonen for rusavhengighet. Derfor er det nødvendig å inkludere både universelle, befolkningsrettede og individuelle tiltak for å oppnå en vellykket forebyggingspolitikk.

Den islandske forebyggingsmodellen understreker betydningen av universell forebygging som et grunnleggende fundament. Ofte kan miljømessige faktorer være årsaken til utvikling av problemer knyttet til rusbruk. En optimal tilnærming til forebygging av rusproblemer inkluderer omfattende, langsiktige universelle forebyggende tiltak. Målet med disse tiltakene er å forhindre eller forsinke starten av rusmiddelbruk blant nye brukere.

Tidlig debut med rusmidler øker risikoen for å utvikle alvorlige alkoholproblemer senere i livet. Derfor er det avgjørende å investere i universelle forebyggende tiltak som har en bred rekkevidde og når ut til hele befolkningen, med det formål å redusere sannsynligheten for tidlig rusdebut og dermed minske risikoen for utvikling av alvorlige rusrelaterte problemer.

Tiltak rettet mot risikogrupper – barn og unge med forhøyet risiko, før symptomtrykket blir så stort at det påvirker barns utvikling.

Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikosituasjoner og risikogrupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle en risikofull rusmiddelbruk og på sikt kanskje et rusproblem.

Eksempler på risikogrupper innen selektiv nivå:

• Barn i lavinntektsfamilier
• Unge som er i fare for å ikke fullføre VGS
• Barn med hjelpetiltak i barnevernet
• Barn med foreldre med psykisk lidelse eller rusproblem
• Barn diagnostisert med atferdsproblemer eller angst
• Barn diagnostisert med atferdsvansker

Kilde : KS Utenfor-regnskapet/Sintef

Tiltak rettet mot individuelle barn, ungdom, foresatte med utfordringer som har påvirket barns utvikling negativt.

Indikativ forebygging er strategier eller tiltak som rettes mot enkeltindivider hvor risikofaktorer eller rusproblemer allerede er observert eller opplevd.

Et problem som mange som jobber med forebygging møter på er argumenter som peker på at forebygging er vanskelig å måle effekt av. Det kan ofte gå flere ti-år før man kanskje ser den totale effekten som forebygging kan ha. Vi kan allikevel spore endringer på mange barometre som er gode indikatorer underveis.

Eksempler på sporing av endringer kan være å se på:

• • Reduserte sosiale utgifter

• • Økt trivsel i skolen

• • Lokale tall fra UngData

Rusforebyggende arbeid bør rette seg mot det enkelte barn/ungdom, mot foreldre og mot alle som er involvert i barn og unges liv knyttet til et lokalt skolemiljø. Det inkluderer politikere, beslutningstakere, ansatte i barnehage og skole, skolefritidsordning, ansatte i helse- og sosialtjenestene og frivillige organisasjoner, i tillegg til foreldre, barn og unge.