Drikkepress i fadderuka

Norske drikkevaner

I dagens samfunn er det høye forventninger om at alkohol skal være til stede i sosiale sammenhenger, og man slipper sjeldent unna spørsmål dersom man velger å ikke drikke.

Denne siden gir innsikt i hvordan drikkepress og kulturelle forventninger rundt alkohol påvirker nordmenns sosiale liv. Her finner du fakta, statistikk og informasjon om hvorfor det kan være utfordrende å takke nei til alkohol i ulike sosiale settinger. Siden dekker temaer som:

Fakta om drikkepress: Statistikk viser at mange opplever press til å drikke alkohol, spesielt fra venner og familie, for å delta i sosiale fellesskap.
Tips og råd: Praktiske råd om hvordan man kan håndtere og unngå drikkepress.
Spørsmål og svar: Vanlige spørsmål om drikkepress og hvordan det manifesterer seg i ulike situasjoner.

Samfunnsfaktorer

Drikkepress påvirkes av kulturelle normer, sosiale sammenhenger, media, tilgjengelighet av alkohol, lovgivning, familieinnflytelse og psykologiske faktorer. Språket vi bruker om alkohol kan også bidra til å opprettholde eller redusere drikkepress.

Hva er drikkepress?

Mange avviser at drikkepress eksisterer i deres liv, men de fleste oppgir allikevel at de får spørsmål dersom de ikke drikker alkohol i sosiale lag. Drikkepress kommer oftest fra venner og familie som ønsker at du skal delta i fellesskapet.

Nesten halvparten av unge voksne synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol da de frykter å bli oppfattet som uhøflige, moraliserende eller kjedelige.

Følelsen av å stå utenfor det sosiale fellesskapet kan være tung. Og for mange er det også tabu å si at man ikke vil drikke.

Fakta om drikkepress

44 %

synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol

55 %

mener det er mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol på fest

1 av 3

takker heller ja til alkohol enn å for å slippe å forsvare hvorfor de ikke vil drikke.

53 %

er enige i at de som ikke drikker alkohol blir utelatt fra sosiale sammenhenger

Tallene er fra befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos i 2023, på oppdrag fra Blå Kors. Svarene over gjelder respondenter i alderen 18-29 år

Googler du ordet «drikkepress» blir du med en gang møtt med tips og råd «til deg som opplever drikkepress». Med en slik tilnærming må derfor den som opplever drikkepress selv ta ansvar for sitt eget ubehag.

Nesten halvparten av unge mellom 18-29 synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol, da man ofte får spørsmål om hvorfor. Mange føler at man må ha en gyldig grunn dersom man takker nei til alkohol.

Over halvparten av unge mellom 18 – 29 år er enige i at det er mer akseptert å være synlig beruset enn å takke nei til alkohol på fest. Dette tyder på at tematikken er en kamp mange rett og slett ikke ønsker å ta.

Drikkepress i fadderuka

Fadderukene er for mange studenter en svært viktig sosial arena som også har som funksjon å forebygge ensomhet blant studentene. Har du flyttet til en ny by og ikke kjenner noen, er fadderuka kanskje ekstra avgjørende for hvordan resten av ditt sosiale liv som student vil bli. For studenter som ikke drikker, kan starten på studietiden dessverre bli tøff.

Over halvparten av studenter mener det drikkes for mye alkohol under fadderukene.
fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), 2022

Fakta om drikkepress i fadderuka

- 1 av 5 oppgir alkoholbruken som grunn til at de ikke ønsker å delta.

- 8 av 10 studenter drikker minst en gang i måneden

- 1 av 4 drikker ofte så mye at de blir fulle.

- Halvparten av studentene opplever drikkepress fra medstudenter og tøyer egne grenser.

Kilde: Vinmonopolet, 2019

Les også

Studenter som ikke drikker faller utenfor

Drikkepress i russetiden

Ifølge en undersøkelse fra Blå Kors svarer 3 av 4 unge mellom 16-19 år at det er forventet å drikke alkohol i russetiden. En positiv trend viser at det kan være større aksept for å takke nei til alkohol, men det er fortsatt stort behov for å snakke om alkohol.

Alkoholbruk i russetiden

Fakta om drikkepress blant russen

Undersøkelse gjennomført av Ipsos for Blå Kors (April, 2024)

29 % mellom 16 til 19 år svarer at de har opplevd drikkepress. (Jenter mellom 16 til 19 år opplever drikkepress i litt større grad (33 %) enn gutter (26 %), men det er allikevel ganske jevnt.)
72 % svarer at det er forventet å drikke alkohol i russetiden.
18 % mener det er forventet at man skal ta andre rusmidler enn alkohol i russetiden
64 % mener det er forventet at man drikker alkohol på fest
49 % mener det er mer akseptert å være full enn å takke nei til alkohol. (I 2022 var det 58 % som mente det samme, noe som kanskje tyder på at rammene for aksept til å takke nei til alkohol kanskje har bedret seg.)

Kilde: Barn- og ungdomsundersøkelsen 2024 fra Blå Kors.

Les også

Høyt drikkepress blant russen

www.nrk.no

Drikkepress på jobb

Over halvparten av norske arbeidstakere mener det drikkes for mye på julebord. 7 av 10 føler det er forventet at de skal drikke alkohol på julebordet, og 1 av 3 synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. 3 av 10 har opplevd berusede kollegaer som plagsomme.

Vær bevisst på hvordan ditt alkoholinntak påvirker andre, og bidra til at alle får en positiv opplevelse.

Forventet å drikke alkohol på julebord

7 av 10 nordmenn føler det er forventet at de skal drikke alkohol på julebordet. Dette er helt uproblematisk for en del av oss, men samtidig gjør det at noen gruer seg til julebordet.

1 av 3 synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol. Ved å mase mindre bidrar man til at også disse vil kose seg på årets julebord.

Ubehagelig å takke nei

I en Ipsos-undersøkelse på vegne av Blå Kors «Julebord og alkohol» (2019) oppgir 3 av 10 at de ofte eller noen ganger opplevd at folk på jobben spør om hvorfor man velger å ikke drikke alkohol på julebord. Resultatene viser også at jo yngre man er, jo høyere er andelen som har fått slike spørsmål.

Videre svarer 21 % at de er helt eller delvis enig i at det er ubehagelig å takke nei til alkohol i denne settingen. Andelen er spesielt høy blant dem mellom 18 og 29 år (45 %).

Hvorfor synes du det er ubehagelig å takke nei til alkohol på julebordet?

«Flaut, mange spørsmål»
«Det oppfattes som usosialt»
«Ubehag ved å alltid måtte rettferdiggjøre mine valg»
«Må ofte forklares. Alkoholkonsum går dessverre sammen med tilhørighet»
«Lite toleranse for annerledeshet»
«Det blir så mye mas; er du gravid, er du i en sekt, osv….»
«Alle lurer på hvorfor»
«Vil ikke ha oppmerksomhet rundt det»

Svar fra respondenter, Ipsos-undersøkelse «Julebord og alkohol» (2019)

Opplever berusede kollegaer som plagsomme

3 av 10 har opplevd berusede kollegaer som plagsomme. Det kan være snakk om et ublidt «sannhetens ord» til sjefen, uønsket seksuell oppmerksomhet, fysisk aggresjon eller bare generelt dårlig oppførsel.

Vær bevisst på hvordan ditt alkoholinntak påvirker de rundt deg, så slipper du å være den plagsomme kollegaen på julebordet.

Drikkes for mye i jobbrelaterte situasjoner

De fleste vil nok mene at alkohol er obligatorisk på jobbfest med gode kollegaer. Likevel mener over halvparten av norske arbeidstakere at det drikkes for mye på julebordet, og 3 av 10 mener at det generelt drikkes for mye i jobbrelaterte situasjoner.

Skål gjerne med gode kollegaer, men vis hensyn overfor dem som ikke trives like godt i slike situasjoner.

Sørg for at det finnes gode alkoholfrie alternativer til dem som ikke ønsker å drikke – og til dem som etter hvert føler at de har drukket nok.

Rapport fra Folkehelse 2019 – «Alkohol og arbeidsliv»

1 av 10 norske arbeidstakere opplever drikkepress i jobbsammenheng.
1 av 10 uteblir fra sosiale arrangementer på grunn av alkoholbruk
30-50 % synes det er problematisk at kollegaer drikker seg tydelig beruset i jobbsammenheng
Bred enighet om at arbeidsplasser bør ha retningslinjer for alkoholbruk og ordninger for å hjelpe ansatte med alkoholproblemer

Samfunnsfaktorer som bidrar til drikkepress

Drikkepress, eller sosialt press til å konsumere alkohol, er påvirket av en rekke samfunnsfaktorer. For å motvirke dette presset er det viktig med bevisstgjøring. Her er noen av de viktigste:

Kulturelle normer og verdier

I Norge er alkoholforbruk en integrert del av sosiale sammenkomster, feiringer og tradisjoner. Dette skaper en forventning om at alle skal delta i alkoholkonsum.

Sosiale sammenhenger og grupper

Venner og sosiale nettverk har stor innflytelse på individers drikkevaner. Hvis flertallet i en vennegruppe drikker, kan det være vanskelig for enkeltpersoner å motstå presset om å gjøre det samme.

På arbeidsplasser og i studentmiljøer kan det også være forventninger om å delta i sosiale aktiviteter.

Media

Media, og ikke minst sosiale medier, spiller en stor rolle i å normalisere alkoholbruk. Alkohol fremstilles ofte som glamorøst og essensielt for sosialt samvær i både tradisjonelle og sosiale medier.

Deling av bilder og videoer av festing og alkoholbruk på sosiale medier kan skape et bilde av at alkohol er en viktig del av det sosiale livet og øke presset på enkeltpersoner til å drikke for å «holde seg relevant» eller få sosial aksept.

Tilgjengelighet og pris

Enkel tilgang til alkohol og lavere priser øker sannsynligheten for konsum.

Lovgivning og reguleringer

Lover som regulerer salgs- og skjenketider, aldersgrenser og reklame for alkohol kan påvirke drikkepresset i samfunnet. Strenge reguleringer kan redusere eksponering og tilgang, mens mer liberale lover kan ha motsatt effekt.

Familie og oppdragelse

Holdninger til alkoholbruk innenfor familien og foreldres drikkevaner kan påvirke unge menneskers syn på alkohol. Barn som vokser opp i hjem hvor alkoholbruk er vanlig, kan være mer tilbøyelige til å begynne å drikke selv.

Psykologiske faktorer

Behovet for tilhørighet, ønske om å passe inn, og frykt for sosial avvisning kan gjøre enkelte mer mottakelige for drikkepress.

Språket

Språket former våre tanker og oppfatninger, og gjennom de måtene vi snakker om alkohol på, kan det enten bidra til å opprettholde drikkepress eller hjelpe til å redusere det. Bevisst bruk av inkluderende og ikke-dømmende språk kan bidra til å skape et miljø der det er mer akseptabelt å avstå fra alkohol.

Vi har en hel ordbok for fylla, men når det kommer til språket vi har om det å ikke drikke så stiller det seg veldig annerledes. Begrepene som avholds, tørrlagt og «på vannvogna» kan skape assosiasjoner til problematisk alkoholbruk og gammeldags pietistisk moralisme.

Språk er makt, og ord kan definere hva som er akseptabelt og hva som må forsvares.

Disse faktorene kan sammen eller hver for seg bidra til en samfunnskontekst hvor drikkepress er en realitet for mange. For å motvirke dette presset er det viktig med bevisstgjøring.

Tips og råd

Det skal ikke så mye til for at sammenkomsten blir trivelig og inkluderende for alle. Her er våre tre enkle råd:

Tips 1

Vær raus med alkoholfrie alternativer – gjør det enkelt å velge alkoholfritt.

La deg inspirere

Friske alkoholfrie drinker

Tips 2

Ta det som en selvfølge at mange ikke ønsker å drikke alkohol – uten spørsmål.

Tips 3

Ikke vær en maser – la folk få bestemme selv hva de ønsker å drikke.

Spørsmål og svar om drikkepress

Ressurser

Her finner du flere ressurser om alkohol.

Test deg selv

Vi har utviklet kahooter som du kan bruke til undervisning, med venner, eller hvis du vil teste deg selv. Kahootene er laget med utgangspunkt i å gi innsikt, fakta og sette i gang samtaler om alkohol og andre rusmidler.

Video

Videoen «Må jeg drikke» er utviklet til ungdom. Videoen tar opp årsaker til drikkepress, hvorfor det er lurt å utsette alkoholdebut og hva man kan si om man blir tilbudt alkohol.