Mange voksne er usikre på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En Blå Kors undersøkelse fra 2021 viser at over halvparten av voksne har vært bekymret for et barn. Av disse har kun 1 av 10 tatt kontakt med barnet direkte, mens 1 av 6 valgte å ikke kontakte noen.
Her får du 5 gode råd om hva du kan gjøre ved bekymring
1. Ta magefølelsen din på alvor
Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe.
Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe.
Se for deg et trafikklys.
På rødt lys finner du de barna som du vet blir fulgt opp av barnevern/andre hjelpeinstanser, og som du vet får hjelp. Om du blir urolig for situasjonen rundt barnet er det imidlertid viktig at du varsler barnevernet om du ser eller hører at barnet ikke har det bra. Situasjonen kan endre seg rundt et barn og tiltak/vedtak må tilpasses situasjonen.
På gult lys finner du barna du er usikker på hvordan har det, og som du er bekymret for. Havner et barn i denne kategorien, må du ta magefølelsen på alvor og gjøre noe i forhold til barnet. På grønt lys finner du de barna som du vet har det bra.
2. Vis at du ser barnet – gjennom ord og nærvær
Å bli sett og anerkjent av voksne, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite oppmerksomhet hjemme.
Enten du kjenner barnet eller ikke, så er det noen varme blikk og hyggelige ord fra deg som vil oppleves godt for et barn som trenger det.
Bli bedre kjent med barnet, også med hele familien. Still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet eller andre i familien.
3. Se barnet gjennom handling
Det å få være med på noe hyggelig, kan bety mye for barn som har det vanskelig hjemme. Ofte skal det ikke så mye til.
Bestem deg for hva du kan invitere barnet med på. Velg anledninger som kjennes naturlige for deg og eventuelt din familie.
Vennskap utvikler seg over tid. Kanskje er disse pusterommene i en annen sammenheng, med en trygg voksenperson, akkurat det barnet trenger.
Hvis du har egne barn som kjenner barnet du er bekymret for, bør du være ekstra oppmerksom på hvordan du kan inkludere barnet på en naturlig måte. Legg merke til hvordan barna dine reagerer og ta eventuelle innspill på alvor. Fortell dem gjerne at du synes det er hyggelig å inkludere dette barnet, dersom de lurer på hvorfor du gjør det.
Jeg hadde personer rundt meg, som tok meg med på mye. Jeg var mye hjemme hos dem, ingen spurte meg direkte, men jeg opplevde å få være i en vanlig familie og bli ivaretatt. Det bidro til at jeg følte meg sett.
Monica
Vær oppmerksom på hvordan barnet ser ut til å ha det når dere er sammen. Gi tydelig uttrykk for at du synes det er hyggelig å tilbringe tid med barnet. Vær interessert, men ikke for pågående. La tiden sammen ha verdi i seg selv. Hvis barnet har noe å fortelle, vil barnet åpne seg når han/hun er blitt trygg på deg.
Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. Det er bedre at flere gjør noe for et barn, enn at ingen gjør noe.
4. Søk hjelp dersom magefølelsen din forsterkes
Vær en god lytter. Vis at du tåler å høre det barnet forteller.
Hvis magefølelsen din forsterkes når du blir bedre kjent med barnet, bør du formidle til barnet at det er trygt å fortelle deg hvordan han/hun har det.
Hvis det skulle vise seg at barnet har det vanskelig hjemme, og velger å fortelle om det, er det viktig at du lytter uten å dømme. Barna føler ofte skam over situasjonen. De kan være redde for at foreldrene skal havne i trøbbel, eller at de skal bli tatt fra foreldrene. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barnet forteller. Vis respekt, og lytt medfølende.
5. Vit at du gjør en forskjell
Uansett om du hva som skjer, er det aldri bortkastet å vise barn omsorg og oppmerksomhet.
De fleste barn i Norge har det heldigvis godt nok hjemme, og kanskje dette gjelder for barnet du er bekymret for? Det er en god oppdagelse hvis bekymringen ikke stemte. Din viktigste oppgave som voksen er ikke å ha rett, men å undersøke nærmere når du føler bekymring.
Du er dessuten blitt en erfaring rikere på hvordan du går frem for å bli bedre kjent med et barn – noe som kan komme godt med hvis du opplever bekymring igjen.
Det kan være at du aldri vil få bekreftet eller avkreftet din bekymring for barnet. Det kan bety at barnet har det godt nok, eller at din tid og oppmerksomhet gjør det mulig for barnet å leve med eventuelle vanskeligheter hjemme.
