Barn som er pårørende

Barn som opplever alkohol og rus i hjemmet er ensomme og må ofte bære mye ansvar

For barn som pårørende er det å vokse opp med rus i familien vanskelig. Voksne forbinder gjerne alkohol og andre rusmidler med avslapping, og en opplevelse av frihet. Men for barn som er pårørende ser det annerledes ut.

Her kan du lese om hvorfor det er skadelig å vokse opp i et hjem med rus, hvordan det oppleves og hva som kan hjelpe.

Kort oppsummering

  • Barn som pårørende er barn og unge hvor en eller begge foreldre har rusproblemer eller psykiske vansker.
  • I Norge er det over 400 000 barn med foreldre som har rusproblemer og/eller psykiske vansker.
  • Å vokse opp i et hjem med rus kan ha langvarige konsekvenser som påvirker livsløpet til barnet, også i voksen alder.

Hva er barn som pårørende?

Barn som pårørende refererer til barn og unge som lever i familier der en eller begge foreldrene har rusproblemer eller psykiske vansker. Disse barna kan oppleve utfordringer knyttet til omsorg, trygghet og følelsesmessig stabilitet på grunn av familiens situasjon. Det er viktig å gi støtte og hjelp til disse barna for å sikre deres trivsel og utvikling.

Voksne barn kan fremdeles være pårørende selv om det har gått flere år fra det de opplevde i barndommen. Rus i hjemmet kan ha langvarige konsekvenser for og påvirke hele livsløpet til pårørende. Selv om de nå er voksne, kan de fortsatt bære med seg følelsesmessige og praktiske utfordringer knyttet til familiens situasjon. Å anerkjenne dette og tilby støtte er viktig for deres trivsel og mestring.

Visste du at?

Når voksne er påvirket av rusmidler forandrer de sinnsstemning. Barnet kan oppleve at grenser flyttes, og at de voksne ikke er så tilgjengelig som de skal være.


Statistikk

400 000
barn
i Norge har foreldre med psykiske vansker og/eller rusproblemer.
90 000
barn
lever med foreldre som ruser seg på en måte som belaster nære relasjoner og daglig fungering

I 2011 gjorde Folkehelseinstituttet en oppsummering av forskningen på dette feltet for å finne de nyeste og mest oppdaterte tallene. Du kan lese mer om hvordan FHI kvalifiserer anslag.

Folkehelseinstituttet anslår at det er 90 000 barn og unge under 18 år, her i landet, som er pårørende til en forelder som bruker rusmidler på en måte som belaster daglig fungering og funksjoner. Det tilsvarer 2-3 elever i alle skoleklasser.

5000 barn har en nær omsorgsperson i behandling for rusproblemer

Barn er lojale mot foreldrene sine, og det kan gjøre det vanskelig for andre rundt å få innsyn og komme i posisjon til å hjelpe. For noen kan det ta lang tid – kanskje hele oppveksten – før det er hjelp å få for både forelder og barn.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet

Det er alkohol som er det vanligste rusmiddelet. Dette er et samfunnsproblem som berører mange barn og familier i Norge.


Konsekvenser av voksnes rusbruk

Når vi beskriver vanskelighetene og de negative konsekvensene en oppvekst med rusproblemer har for barn, støtter vi oss til forskning, både norsk og internasjonalt.

En jente i 10-årsalderen med blått hår stirrer alvorlig ut vinduet hjemme.

Når er voksnes rusbruk skadelig for et barn?

Det er ikke mengde rus, men konsekvensene av rusen som er skadelig. Barnet som er pårørt kan bli belastet lenge før den voksne innser eller definerer sin bruk av rus som et problem. Når rusinntaket belaster og forstyrrer dagligdagse funksjoner er det grunn til å tenke at det både berører og skader barna.

Men vi vil også understreke at det ikke er noen automatikk i hvordan barn reagerer og om erfaringene preger livet senere. Det er mange faktorer som beskytter, og mange faktorer som forsterker eller øker risikoen for at barn får skader og mangler i utviklingen sin

Hvorfor er rus i hjemmet skadelig for barn?

Kort oppsummert viser undersøkelser at barn med en slik bakgrunn har større risiko enn andre for å få emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske vansker.

Det kan innebære problemer med konsentrasjon og læring på skolen, det kan være vanskelig å få og beholde venner og barnet er mye trist og nedstemt. De vonde følelsene kan gi utslag i for eksempel hodepine, vondt i kroppen og i magen.

Hemmelighold og skam i familien

Barn er opptatt av å forsøke og forstå hvorfor den voksne de er glad i drikker for mye alkohol og ruser seg. Mange får aldri en forklaring. Episoder og perioder med rus snakkes bort, blir bagatellisert eller ikke snakket om i det hele tatt.

Det innebærer at barnet kan streve med en opplevelse at det som er vanskelig og vondt ikke er virkelige hendelser. De får ikke bearbeidet de vonde følelsene. Når voksne ikke snakker om rusen og konsekvensene av den blir den et ikke-tema som er skamfullt.

Noen opplever også at de blir isolerte som familie. Rusen blir et internt anliggende i familien som ingen andre «har noe med» eller skal vite om. Det rammer selvsagt også barnet som får mindre nettverk eller et sterkt begrenset nettverk.


Hva beskytter barn som pårørende?

Vi vet mye om hva som kan beskytte barnet og hindre eller redusere belastningene. Noe av det forskningen trekker fram er blant annet disse hovedpunktene.

Andre omsorgspersoner

I hvilken grad klarer andre omsorgspersoner å kompensere for den som ruser seg?

Stabilitet i hverdagen

Blir rutiner og struktur i familielivet opprettholdt?

Kommunikasjon og støtte

Får barnet alderstilpasset informasjon om det som skjer, og opplever barnet at det får den støtten det trenger?

Lavt konfliktnivå

Hvordan er konfliktnivået i familien, er det preget av hyppige krangler og/eller vold?

Nettverk

Har barnet noen utenom kjernefamilien å støtte seg til?

Fellesskap

Tar barnet del i sosiale felleskap og får delta i meningsfulle aktiviteter?


Har du omsorg for et barn?

Det kan være krevende å ha ansvar for barn ved rus i familien. Hverdagslivet skal fungere selv om bekymringene er store. Det er vanlig å kjenne seg både hjelpeløs og overveldet i en slik situasjon. De voksnes problemer påvirker barna.

Vanlige reaksjoner hos barn og unge kan være

  • Sinne
  • Tristhet
  • Skam
  • Skyld
  • Ensomhetsfølelse
  • Noen barn blir stille, mens andre utagerende
  • Noen ser ikke ut til å ha en synlig reaksjon

Barna trenger åpenhet og transparens

Husk at barn og unge trenger informasjon om det som skjer i familien. Åpenhet overfor barnet kan være til stor hjelp. Gi informasjon til skole, barnehage og helsesøster om situasjonen i familien. Slik kan barnet bli sett og ivaretatt der barnet er til daglig. Det er ikke nødvendig å gi mange detaljer om situasjonen din.

Våre klinikker har barneansvarlige som tilbyr dere og barnet samtaler og støtte.

Dersom den som er pasient hos oss ikke ønsker å involvere deg eller gi deg informasjon, kan du likevel få generell informasjon, råd og tips til deg og barna.


Hvem kan hjelpe pårørende?

Blå Kors jobber for en trygg oppvekst, et inkluderende samfunn og å redusere skadevirkningen av alkohol og annen rusbruk. Vi har flere tilbud som støtte til pårørende og anser det som viktig at hjelpen er lett tilgjengelig.

Er du barn eller ungdom som leser dette?

Kjenner du deg igjen og trenger noen å snakke med? Det er normalt og naturlig at du er lei deg og syntes det er vanskelig når en voksen du er glad i drikker mye alkohol og ruser seg.

Husk at det aldri er din skyld det som skjer med de voksne! Det kan være godt å ha noen å snakke med. Vi oppfordrer deg til å fortelle hvordan du har det til en voksen du stoler på. En lærer kanskje, en trener eller foreldrene til en god venn?

Er du ung voksen og har en oppvekst som var preget av rus i hjemmet?

Blå Kors kompasset er et gratis landsdekkende lavterskeltilbud til deg som er 14-35 år. Her er det også tilbud om terapi på nett.

Helseproblemer knyttet til oppvekst med en nær persons rusmisbruk

Våre klinikker har tilbud i poliklinikken til deg som er pårørende, som har utviklet egne helseproblemer knyttet til oppvekst med en nær persons rusmisbruk.


Ressurser

Her finner du type ressurser om temaet barn som pårørende, både til deg som pårørende og støttespiller.

Video: Hvordan er det å vokse opp med rus i familien?

I Blå Kors er vi i kontakt med mange som forteller om en barndom med fravær av gode hverdager, mye ansvar og opplevelse av skyld. Det er mye skam knyttet til det å ha et rusproblem, og barn kan erfare at det de ser og opplever hjemme ikke blir snakket om, det er hemmelig.

Se samtalen mellom psykiater, førstelektor på OsloMet, Anne Kristine Bergem og psykologspesialist på Blå Kors kompasset, Cathrine Dahle om hvordan det er å vokse opp med rus i familien:

Podcast: Foreldrerådet – Når barn er pårørende

Med psykiater Anne Kristine Bergem.

Anne Kristine Bergem har ved flere anledninger holdt foredrag og temakvelder på vegne av Blå Kors kompasset. Hør hennes perspektiv «Når barn er pårørende».

Podcast: Foreldrerådet om Alkoholisme i familien

Med familieterapeut Mette Norman.

Ønsker du flere ressurser til bruk i arbeid med barn i familier med rus?
Sjekk ut vår ressursbank.